Fagfornyelsen: status, ressurser og partssamarbeid på skolene – resultater fra en undersøkelse blant arbeidsplasstillitsvalgte

Lærerprofesjonen fikk da Stortinget behandlet stortingsmeldingen om fornyelsen av Kunnskapsløftet et stort ansvar for aktiv medvirkning i å fornye læreplanverket. Men ved mange skoler har ikke lærerne hatt tilstrekkelig tid til å jobbe med fagfornyelsen. Fire av ti skoler var ikke godt nok forberedt da fagfornyelsen trådte i kraft, svarer tillitsvalgte i denne undersøkelsen.

Last ned Fagfornyelsen: status, ressurser og partssamarbeid på skolene – resultater fra en undersøkelse blant arbeidsplasstillitsvalgte. Rapport 2/2021

Spørreundersøkelse blant arbeidsplasstillitsvalgte

For å få mer kunnskap om hvordan partsamarbeidet ved skolene har fungert i den forberedende fasen og den første tiden etter innføringen av fagfornyelsen, har Utdanningsforbundet gjennomført en spørreundersøkelse blant sine arbeidsplasstillitsvalgte. Sentrale temaer i undersøkelsen er hvor godt forberedt skolene var ved inngangen til fagfornyelsen, lokalt partsamarbeid, arbeidsplasstillitsvalgtes rolle, læremidler og etter- og videreutdanning.

Fagfornyelsen som ble innført høsten 2020 er den største endringen av læreplanene siden Kunnskapsløftet i 2006. Lærerprofesjonen har gjennom Stortingets behandling av stortingsmeldingen Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet (St. meld. 28 [2015/2016]) fått et stort ansvar for aktiv medvirkning i fornyelsen av læreplanverket.

Medbestemmelse og medinnflytelse - en nødvendig forutsetning

Kommunene, fylkeskommunene og skolenes ansvar for fagfornyelsen kan ikke gjennomføres uten et godt samarbeid med lærerprofesjonen. Medbestemmelse og medinnflytelse for tillitsvalgte og ansatte er en nødvendig forutsetning for å lykkes. Det er avgjørende at Utdanningsforbundets tillitsvalgte jobber systematisk overfor arbeidsgiversiden og lokale myndigheter for å påvirke i beslutningsprosesser som omhandler det faglige og pedagogiske utviklingsarbeidet på skolen.

Medlemmer og tillitsvalgte har bidratt i å skape det nye læreplanverket gjennom deltakelse i nettverk og læreplangrupper og ved å gi innspill og kommentarer i innspillsrunder og høringer. Utdanningsforbundet har vært opptatt av at en slik involvering, forankring og mobilisering også skulle være inngangen til det videre arbeidet når nye læreplaner skal føre til ny pedagogisk praksis i skolen.

Sammendrag av hovedfunn

Skolenes forberedelse på fagfornyelsen

Andelen som oppga at deres skole i liten grad var forberedt er på 48 prosent blant tillitsvalgte i grunnskolen, 22 prosent i videregående opplæring og 40 prosent i voksenopplæringen. Mange kommenterer at pandemien har hatt en innvirkning på hvor forberedt den enkelte skole var.

Medvirkning og partssamarbeid i innføringen av fagfornyelsen

Et stort flertall av de tillitsvalgte oppgir at profesjonsfellesskapet ved skolen har vært involvert i diskusjonen om hvordan skolen vil arbeide med å iverksette fagfornyelsen. Langt færre oppgir at tillitsvalgte og klubben har vært involvert. Vi differensierte mellom ulike tillitsvalgtnivåer, og ser at respondentene i større grad oppgir at arbeidsplasstillitsvalgt har vært deltakende, mens respondentene oppgir at klubbstyret i liten grad har vært involvert i arbeidet.

Fagressurser og læremidler

Spørsmålene i denne delen av undersøkelsen dreide seg rundt temaene kompetansepakker og støtteressurser fra Utdanningsdirektoratet i arbeidet med fagfornyelsen, samt om innkjøp av læremidler i forbindelse med overgangen fra en læreplan til en annen. Resultatene viser at både profesjonsfellesskapet og ledelsen ved skolen har vært aktivt inne i disse prosessene. Også enkeltlærere oppgis å ha en viktig rolle, mens tillitsvalgte og klubben ved arbeidsplassen oppgis å spille en mindre betydningsfull rolle også her. Interessant er det at respondentene oppgir at lokale skolemyndigheter i større grad er inne i prosessene rundt innkjøp av digitale læremidler, mens papirbaserte læremidler i større grad kjøpes inn lokalt.

Økonomi

Ifølge de tillitsvalgte mangler en stor andel av skolene økonomiske midler til å fornye læremidlene i forbindelse med fagfornyelsen. Henholdsvis 54 prosent blant tillitsvalgte i videregående skole og 76 prosent av tillitsvalgte i grunnskolen oppgir at skolen de jobber ved i liten grad har det. 57 prosent av de tillitsvalgte på videregående skoler med yrkesfag oppgir at skolen i liten grad har økonomiske midler til å fornye utstyret som brukes i opplæringen.

Tilbud om etter- og videreutdanning

Når det gjelder tilbud til lærerne om etter- og/eller videreutdanning i forbindelse med fagfornyelsen, viser resultatene at dette varierer mellom skolene. Mindre enn en tredjedel oppgir at lærerne ved deres skole i stor grad tilbys dette, mens over halvparten oppgir at de ikke får det. Det er også en betydelig andel som ikke vet hvorvidt lærerne vil få tilbud om dette.

Utdanningsforbundets rolle

Som svar på hvilke temaer tillitsvalgte mener at Utdanningsforbundet bør rette søkelyset mot, svarer et flertall «læremidler». De tillitsvalgtes svar på hvordan Utdanningsforbundet kan støtte dem, viser at det er et stort ønske om faglig bistand i arbeidet med innføring av fagfornyelsen. Mange gir uttrykk for at de er usikre på sin rolle som tillitsvalgt inn i dette arbeidet og at de har behov for kursing og materiell.

For å styrke Utdanningsforbundets arbeid med fagfornyelsen er det behov for kunnskap om status. Denne rapporten skal tjene som et relevant kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet.

Last ned Fagfornyelsen: status, ressurser og partssamarbeid på skolene – resultater fra en undersøkelse blant arbeidsplasstillitsvalgte. Rapport 2/2021