Unio Podkast: Lønnsforhandlingene i offentlig sektor begynner

Lønnsoppgjøret for industrien landa på en ramme på 3,7 prosent. Denne uka begynner lønnsforhandlingene i offentlige sektor. – Til forskjell fra de to siste årene, har frontfaget landa på et gjennomarbeida, troverdig og realistisk anslag for lønnsveksten i industrien i 2022, sier Unios forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby i Unio Podkast.

Et så positivt syn på frontfagsramma hadde han ikke i fjor og i forfjor – og fikk som kjent rett. Privat sektor gikk over ramma, mens offentlig sektor måtte forholde seg til den. I fjor var det med på å utløse streiker i offentlig sektor.

– I år har Norsk Industri og Fellesforbundet landet på et mer realistisk anslag, mener Rønning-Aaby.

Unio Spekter begynte lønnsoppgjøret tirsdag. Onsdag ettermiddag er det forhandlingsstart i KS. Etter påske begynner staten og Oslo kommune. Som kjent krever Unio mer enn industrien i år, men hvor mye? Det vil ikke forhandlingssjefen tallfeste.

– Nå går vi inn i hvert enkelt tariffområde med mål om å få til et godt resultat. Det er ulike utfordringer i hvert enkelt område. Men felles er at våre medlemmer fikk mindre enn frontfaget i pandemiårene. Det er klart at det høyst sannsynlig vil innebære krav som er høyere enn frontfaget, sier Rønning-Aaby.

Hva vil KS?

I podkasten kommenterer han også tallene forhandlingsmotparten i kommunesektoren – KS – gikk ut med i forrige uke. Deres forhandlingsdirektør Tor Arne Gangsø mener lærerne ikke har noe å klage på, og gikk ut med tall som viser at lærerne hadde en lønnsvekst på fire prosent.

Her kan du se og høre forhandlingsleder Steffen Handal i Unio kommune i debatt med KS-direktør Tor Arne Gangsø i Dagsnytt 18

Unios forhandlingssjef ber Gangsø slutte å forvirre med tall.

– Det er hevet over tvil at lærerne har tapt i forhold til andre grupper i 15 år – og spesielt de to siste årene, slår han fast.

– Det er spesielt av KS å like før forhandlingsstart gå ut offentlig med tall som ikke er sammenlignbare med andre tariffområder og som det er stor usikkerhet om. Det er også spesielt at Frifagbevegelse gjør det samme like etterpå og med dét altså løper arbeidsgivernes ærend.

– Det er mulig at det KS vil er å ha LO på land, og ikke Unio. Hvis det er sånn, må man organisere skolen på en annen måte i framtida. Ellers tror jeg troen på systemet for lønnsdannelse for de ansatte i skolen opphører, rett og slett. Det blir en systemkrise jeg mener regjeringen også burde være opptatt av, sier Unios forhandlingssjef.

Ny avtale i staten?

I det statlige tariffområdet sonderer Unio muligheten for å inngå en avtale med Akademikerne i stedet for å bli værende som part i avtalen med LO og YS. Det er ikke tatt noen avgjørelse. Men vil vi egentlig ta steget vekk fra sentrale kollektive avtaler?

– Vi er skeptiske til individuelle forhandlinger, men lokale kollektive forhandlinger er vi vante med – blant annet i Spekter. Frykten for lokal lønnsdannelse er nok rydda en god del av veien i og med at dette har vært praktisert i andre deler av tariffverdenen uten problemer, svarer Klemet Rønning-Aaby.

Et kvarter på øret er det du trenger for å bli oppdatert foran årets tariffoppgjør i offentlig sektor.

Lytt til podkasten her