Vi kommer til å møtes mange ganger i årene som kommer. Du representerer regjeringen, og jeg lærerne. Vi kommer til å lære mye av hverandre – og vi kommer til å være både enige og uenige.

La oss ta med det beste vi har, når vi skal møtes til samarbeid! I barnehage, skole og lærerutdanning er noe av det beste et faglig engasjement for demokrati. Og nå tenker du kanskje at demokrati – det er jo alle for, det er en selvfølge!

Men, skal vi tro The Economist Intelligence Unit, er demokratiene i verden under press, også i Europa. Jeg er blant dem som bekymrer meg over at for eksempel ti EU-land ikke lenger kommer i kategorien «fullverdige demokratier», men har falt til «ufullstendige demokratier».

Demokratiet må «fødes på nytt» av hver generasjon, og det forløses gjennom utdanning. Omtrent dette sa filosofen og utdanningsforskeren John Dewey, for mer enn hundre år siden. For ham var demokratiet utdanningens ultimate mål.

Dewey brukte uttrykket «learning by doing and reflection», og han mente at forskningens metoder burde være modell for barn og unges læring. Heller enn å få kunnskap «levert» av sin lærer, skulle elevene delta aktivt. De skulle stille spørsmål, lage hypoteser, prøve og feile. De skulle tas på alvor.

Dewey ønsket å reformere både skolen og samfunnet, men han har opp gjennom tiårene fått hard medfart. «Learning by doing and reflection» ble til «learning by doing». Han ble beskyldt for å gi kunnskapen på båten, og overlate læringen til elevene.

Dewey fikk skylda for mye mer enn man med rimelighet kan tillegge ham.

Vi kan ikke smykke oss med et perfekt, demokratisk utdanningssystem. I de siste to tiårene er kunnskap i stadig større grad blitt til reproduksjon av målbar kunnskap og preges mindre av elevers aktivitet, spørsmål og praktiske undersøkelse.

Nå er jeg imidlertid optimistisk. Pendelen svinger igjen mot et ideal der barn og unge har større medvirkning.

I perioden 2015–2018 gjennomførte Utdanningsforbundet, sammen med lærerorganisasjoner i Canada, et forskningsprosjekt for å gjøre undervisning i matematikk mer inkluderende. Et mål var å fremme lærernes evne til å drive utviklingsprosesser sammen med elever.

Prosjektet viste at elevmedvirkning ga resultater: mer tillit mellom elever og lærere. Elevene ble aktive partnere og bidragsytere i undervisningen, og særlig i utvikling av nye vurderingsformer.

Dette gjorde elevene mer bevisste på egen læring, og på lærerens undervisning. Det var imidlertid også noen elever som opplevde en aktiv elevrolle som anstrengende.

Det slitsomme med demokrati er at en må tåle kritikk og uenighet. Gevinsten er mer kunnskap og nye løsninger. I de nordiske landene har målet om mer demokrati i utdanning aldri gått av moten, og vi har fått impulser fra mange deler av verden.

Jeg ser fram til å snakke mer med deg om hvordan dette har påvirket barnehage, skole og lærerutdanning.

Vi har to ører og en munn, fordi vi skal lytte mer enn vi snakker. Jeg prøver noen ganger å minne meg selv om det, og jeg gleder meg til å høre hvilke perspektiv du og regjeringen har med dere inn i samarbeidet.

Med vennlig hilsen Steffen Handal

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 12/2021.