God vilje er ikke nok!

Er det nulltoleranse mot mobbing? Hva er det du gjør som viser at du er nulltolerang i forhold til mobbing? Hvor er de umulige barna? De vanskelige lærerne? Hvordan håndterer lederne dette? Hvem har ansvaret når man har gjort noe mot andre? Hvem har skylda?

Dette var noen av spørsmålene Bodil Houg, landets første mobbeombud stilte på de to storkursene for alle tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Agder som nylig ble arrangert i Kristiansand og Arendal.

Hun pekte på at barnehager, skoler og foreldre har ulik oppfatning av hva nulltoleranse er, og at mange barn og unge er redde for å si fra. Videre at det er en trend i tiden at hvis det har skjedd noe, så skal mitt barn skjermes mot vedkommende.

Relasjonelt mot
Vi må gi/trene evnen hos barn til å ha relasjonelt mot. Det vil si evne til å takle det ubehagelige og vanskelige mellom mennesker. Trene barn på argumentasjon, tørre å være tydelig og tåle uenighet. Det kreves psykisk mobilisering å gå inn i det ubehagelige og rydde i vanskelige ting mellom mennesker, og det gjelder både blant barn og voksne. Det motsatte er relasjonell feighet der mennesker unngår vanskelige og ubehagelige ting i den tro at det går over. -Vi må tørre å ta kontakt, snakke om det, selv om det er vanskelig, sa Houg.

Hva ser vi?

  • barn og unge: lite erfaring med å være i en trygg gruppe med gode vennskapsrelasjoner
  • foreldre som opprettholder faktorer
  • manglende kompetanse og erfaring med gjenopprettende arbeid
  • skoler med mye vilje, men for lite kompetanse, kanskje særlig på undersøkelsesfasen (observasjon)

Skoleeier:

  • utydelige ansvarslinjer
  • liten tid
  • manglende fokus på gode overgangsrutiner
  • manglende støttefunksjoner for ledere
  • lite kompetanse om, eller har lav forventning til PPTs systemansvar
  • forvaltningssentrert prasksis
  • ikke manglende vilje, men mangelfull kompetanse eller lite systematikk
  • privatskoler som ikke har ansvarlig skoleeier, vet ikke hvem de skal spørre

Å jobbe med miljøet er viktig, men ikke uten risiko. -Hva kan gå galt og hvordan forhindre at det går galt, spurte hun. Det er viktig å foreta risikoanalyse og ha et kritisk blikk. Det er mange fallgruver, og vi kan komme til å åpne for noe vi ikke kan styre. 

Dette er et tema som engasjerer, og som nok ikke er siste gang vi tar opp på kurs. 

En stor takk til alle tillitsvalgte for mange gode innspill og aktivt engasjement!