Arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid gjelder i utgangspunktet for alle arbeidstakere. Lovgiver har gjort unntak fra reglene om arbeidstid for de to stillingstypene «ledende» og «særlig uavhengig stilling». Grunnen til dette er at disse stillingene har et så tydelig preg av ansvar og selvstendighet at det er unaturlig at arbeidstidsbestemmelsene gjelder. Hvorvidt så er tilfelle beror på en konkret vurdering. Arbeidsmiljøloven er en vernelov og det skal mye til for at unntakene kommer til anvendelse.

Her skal vi se på hvilke momenter som er relevante i vurderingen av om en arbeidstaker faller inn under unntaksbestemmelsene.

Hvilke arbeidstakere har en «ledende» stilling?

Det følger av arbeidsmiljøloven § 10-12 første ledd at bestemmelsene i arbeidstidskapittelet, med noen få unntak, ikke kommer til anvendelse for arbeidstakere i «ledende stilling». For å kunne vurdere om en stilling er ledende i arbeidsmiljølovens forstand må det foretas en konkret vurdering av stillingens reelle innhold.

Ifølge forarbeidene omfatter unntaket «arbeidstakere som har klare «lederfunksjoner». Som eksempel på dette er avdelingssjefer, kontorsjefer, overingeniører og «andre som har et større ansvar eller som i særlig grad kan treffe selvstendige avgjørelser, og som selv må vurdere og avgjøre behovet for egen arbeidsinnsats». Det avgjørende for om en arbeidstaker går inn under unntaket, må være den faktiske stillingen og funksjonen vedkommende har i virksomheten. Hvilken tittel arbeidstakeren har, er av underordnet betydning.

Arbeidsmiljøloven er en vernelov og det skal mye til for at unntakene kommer til anvendelse.

Et relevant moment i vurderingen er om arbeidstakeren selv kontrollerer sin arbeidstid. En arbeidstaker som er underlagt fast kontroll med hensyn til arbeidstid, vil trolig ikke være unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene selv om vedkommende har visse lederfunksjoner. Om arbeidstakeren har budsjett- og personalansvar og beslutningsmyndighet i virksomheten er relevante momenter i helhetsvurderingen.

Hvilke arbeidstakere omfattes av «særlig uavhengig stilling»?

Det følger av arbeidsmiljøloven § 10-12 andre ledd at bestemmelsene i arbeidstidskapittelet, med noen få unntak, ikke kommer til anvendelse for arbeidstakere i «særlig uavhengig stilling». Dette er ment å omfatte arbeidstakere som ikke har lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger.

I forarbeidene er det pekt på at det for å falle inn under begrepet særlig uavhengig stilling ikke er tilstrekkelig å kunne kontrollere egen arbeidstid og/eller ha fleksibel arbeidstid. En særlig uavhengig stilling må innebære en tydelig og åpenbar «selvstendighet» eller «uavhengighet» i hvordan og til hvilken tid arbeidsoppgaver organiseres og gjennomføres. Dette gjelder arbeidstakere som selv prioriterer sine oppgaver. De bestemmer selv hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal utføres og hvordan arbeidet skal utføres.

Hvilke konsekvenser har en «ledende» eller «særskilt uavhengig stilling»?

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid kommer ikke til anvendelse for arbeidstakere som reelt sett har slike stillinger. Det betyr at disse arbeidstakerne i utgangspunktet står fritt til å organisere sin egen arbeidstid, og de har ikke krav på overtidsbetaling for timene de arbeider utover alminnelig arbeidstid. Fra Utdanningsforbundets ståsted vil det være viktig å presisere at står man i en særlig uavhengig eller ledende stilling er det nødvendig at man gis og praktiserer den uavhengighet som følger med.

Det er også nødvendig å være oppmerksom på at arbeidsmiljøloven for alle type stillinger stiller likevel krav til at arbeidstidsordningen ikke utsetter arbeidstakeren for uheldige fysiske og psykiske belastninger, og det må være mulig å ivareta sikkerhetshensyn. Dette vernet er overordnet og kan ikke fratas ansatte.

Har arbeidstaker i realiteten en «ledende» eller «særskilt uavhengig stilling»?

Det er imidlertid ikke nødvendigvis riktig at en arbeidstaker har en «ledende» eller «særlig uavhengig stilling», bare fordi arbeidsgiver i arbeidsavtalen har skrevet at arbeidstakeren ikke har rett til overtidsgodtgjøring. Det finnes dessverre flere eksempler på at unntaksbestemmelsene brukes i tilfeller der det ikke er adgang til dette etter loven.

Arbeidstilsynet har praktisert bestemmelsene relativt strengt. I sin praksis har de for eksempel kommet til en kontorleder i en kommune, og en økonomisjef ved et sykehus ikke var ansatt i en «ledende» eller «særskilt uavhengig stilling». Stillingene var derfor underlagt arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven.

Interessert i vårt arbeid for ledermedlemmer og vår ledelsespolitikk? Les mer:

Ledere