Da den nye ledelsen ble valgt på landsmøtet, ble vi i et intervju spurt om vi hadde et motto, eller et overordna mål for vårt lederskap. Helt spontant svarte jeg at «det skal være godt å gå på jobb». Thom og Milo var enige, det er så enkelt. Og så vanskelig. For lykkes vi med det, har vi langt på vei nådd våre ambisjoner. Men det ligger mange enkeltsaker bak vår ambisjon.

Vi har rekrutteringsproblemer både i skole og barnehage. Det er rekordlav søkning til lærerutdanningene, samtidig har det aldri vært viktigere å beholde lærere i barnehage og skole. Skal denne utviklingen snus, må det gjøres noe med arbeidsvilkårene. Vi må bedre både lønna og rammevilkårene som skal til for å gjøre jobben.

Flere rapporter viser at det er altfor mange lærere som har et krevende arbeidsmiljø.

I desember fikk vi presentert en undersøkelse som Sintef har gjennomført i mange av yrkene som er organisert i Unio.

Den forteller at altfor mange lærere i barnehage og skole opplever jobben som emosjonelt belastende, og rapporten viser at den typen stress og belastninger er like krevende som fysiske belastninger. I verste fall handler dette om vold og trusler. Det er en uholdbar situasjon, og den legger premisser for den nye ledelsens arbeid.

Det er bekymringsfullt at svært mange lærere gir tilbakemelding om at de mangler tid til å gjøre jobben. Barnehagelærere får ikke tatt ut plantid, oppgavene til lærerne i skolen eser ut og bort fra det som er viktigst for en lærer.

Barn og unge rapporterer stadig oftere om stress og manglende motivasjon for skolen.

Jeg har jobbet som lærer i nesten tjue år, og vet at en svært viktig forutsetning for å lykkes med jobben, er å ha tid. Tid nok til forberedelser og tid nok i møtet med eleven og klassen.

Kvalitet har vært nøkkelordet i diskusjoner om barnehage og skole de siste 20 årene, men innholdet i begrepet kvalitet har samtidig blitt stadig smalere og mer tappet for menneskelig erfaring.

I november ble NoU-en «Kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i skole» lagt fram.

De aller fleste tiltak i denne utredningen handler om hvordan vi kan overvåke elevenes resultater og prestasjoner. Jeg mener at vi fortsatt skal samle resultatdata. Men det er på tide at vi i større grad legger vekt på læreres erfaringer og det brede samfunnsoppdraget, og ikke kun bygger utdanningspolitikken på resultat fra standardiserte undersøkelser.

Kunnskap om menneskers erfaringer og opplevelser må være den viktigste kilden til å forstå barnehagens og skolens kvalitet. Derfor har kampen for læreres ytringsfrihet gått som en rød tråd gjennom mitt arbeid som leder av Utdanningsforbundet i Trondheim og i Trøndelag.

Lærere, barnehagelærere og ledere har helt spesielle forutsetninger for å delta i den offentlige debatten om skole og barnehage. Derfor er det viktig at de høres, slik at vi kan utvikle barnehagene og skolene i en god retning.

Grunnloven beskytter læreres og lederes ytringsfrihet. Likevel opplever vi stadig at den innskrenkes av myndigheter som vil kneble kritikk, og som på feilaktig grunnlag setter opp skranker for ytringsfriheten. Det kan vi ikke finne oss i.

Deltagelse i den offentlige samtalen, og medvirkning på alle nivå i samfunnet, er å bruke ytringsfriheten. For den nye ledelsen er det et mål at flere lærere og ledere i oppvekstsektoren skal bli hørt, og at vi dermed kan sette vårt preg på utviklingen av barnehager, skoler og støttetjenester.

Slik kan flere oppleve at det er godt å gå på jobb.

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 1/2024.