Hvem bestemmer hvilken verdi et yrke skal ha?

Er det slik at yrker som hovedsakelig blir utført av kvinner verdsettes lavere enn arbeid som utføres av menn? Svaret på det er dessverre ja!

Fra 17. november i år arbeider i realiteten kvinner gratis ut året. Dette har sin bakgrunn i forskjellen mellom avlønning av kvinner og menn, basert på sammenlignbar utdanning, kompetanse og ansvar.  
Hvorfor har Norge, ett av verdens mest likestilte land, endt opp i denne situasjonen? Skal vi forstå dette store gapet mellom kvinners og menns lønn må vi gå tilbake i tid. 
Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er en viktig årsak til de store ulikhetene mellom kvinner og menn når det gjelder økonomiske ressurser, makt og innflytelse.  
Derfor er det viktig å sette i verk konkrete tiltak, slik som lønnsløft for kvinnedominerte yrker i offentlig sektor, kombinerte lavlønns- og kvinnepotter i privat sektor og lønnsrettigheter etter endt foreldrepermisjon. Alt dette for å påvirke tradisjonelle utdanningsvalg, slik at man kan få et mindre delt arbeidsmarked.  
Samtidig er også det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, paradoksalt nok, et resultat av likestilling. Høy sysselsetting blant kvinner henger nært sammen med at arbeid som tradisjonelt sett ble utført av kvinner i private sammenhenger, nå utføres som lønnsarbeid på arbeidsmarkedet.  
Det høye adskillelsesnivået i norsk arbeidsliv er koblet sammen med en stor offentlig sektor, og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet har vist seg å være veldig tungt å endre. Fortsatt er 7 av 10 lærere kvinner og 9 av 10 barnehagelærere kvinner. 
Det norske lønns- og forhandlingssystemet ble dannet i tiden før kvinnene inntok arbeidsmarkedet for alvor. Likelønnskommisjonen (NOU2008: 6) påpekte av dette systemet i beste fall understøtter lønnsgapet mellom kvinner og menn.   
 
Det er trist at det nå har gått 15 år siden likelønnskommisjonen la frem sin innstilling, og fortsatt er vi så å si på stedet hvil.  
Norge er bundet av internasjonale avtaler og nasjonal lovgivning på feltet. I dette spenningsfeltet skal politikerne balansere. Er det slik at NEI, NEI til å gjøre noe ved siden av forhandlingssystemet som de store arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgivere er bremseklosser for, har forrang fremfor å sikre verdsetting av kvinnedominerte yrker?   
Vi har forventninger til at Støre og hans regjering nå tar tak, hvis ikke råtner velferdsyrkene på rot.  
Politikerne må gi rammer slik at partene i arbeidslivet reelt kan forhandle om likelønn!  

Gunn Reidun Tednes-Aaserød, fylkesleder Utdanningsforbundet Rogaland