Budsjettarbeid i Søndre Land kommune

Publisert: 04.10.2023

Søndre Land kommune bruker i år mer penger på tjenestene enn budsjettert. Faktisk er arbeidsgiver i ferd med å bruke mer penger enn kommunen disponerer. Fondsmidler tømmes, noe må skje!

Vi må legge til grunn at pengene helt sikkert er brukt til tjenester som har kommet befolkningen til gode. Uansett kommer vi ikke utenom at det er omstillingsbehov i hele organisasjonen. Alle ledere arbeider med å snu stener i sin avdeling. Vi må også se på strukturer. På kort sikt skyves investeringer. Rådmannen er klar på at vi må beholde et handlingsrom som gjør at vi tenker langsiktig og forebygger. Tidlig innsats er viktig. Om vi ikke klarer å få til et budsjett etter kravene, blir kommunen satt under administrasjon. Da mister man beslutningsmyndighet noe som kan bety at valg som er viktige for vårt lokalsamfunn blir nedprioritert. ROBEK  er en hestekur under statlig kontroll.

Samarbeid med medarbeidere / ansatte og de tillitsvalgte er viktig når det nå etableres en felles virkelighetsforståelse. Denne forståelsen må også etableres sammen med politikerne som akkurat er valgt inn med sine nye partiprogram og lovnader til velgerne. Som tillitsvalgt setter jeg pris på at partssamarbeidet er sterkt i dette omstillingsarbeidet. De vurderingene som faggruppene og profesjonene kan gjøre seg er verdifull informasjon til de som skal ta beslutningene. 

Formannskapsmøtet 4. oktober tok for seg tertialrapporten og vi fikk en gjennomgang så langt for 2023. Det  er 18 millioner vi ikke har dekning for i årets budsjett, konsekvensen drar vi med oss inn i neste år med trangere handlingsrom. Så kan en spørre hvordan man kan bomme. Her bør den enkelte gå inn og lese i rapporten selv. Litt overfladisk kan man si at det dreier seg om enkelte strategiske bommerter for når iverksatte tiltak får virkning. Noen forhold er det også vanskelig å ha kontroll over av helt forståelige grunner. Lønnsoppgjør, pensjonskravene som ble uforutsigbart høye. På enkelte områder blir inntektene redusert, men statlige bestemmelser blir ikke fullstendig kompensert. Poenget med fond er å kunne møte slike svingninger. Regjeringen sa i forbindelse med revidert statsbudsjett i mai at kommuneøkonomien er god. Kommunene har mye penger på fond. Det er til liten trøst for oss nå. 

Opp i trakta kan vi helle STRUKTUR, SLUTTE MED NOE og HEVE INNTEKT. 

De arbeidsplasstillitsvalgte er nå informert fra kommunalsjefene og aktivert i vår organisasjon. Ute på arbeidsplassene kan det være mulig å komme med innspill som har betydning.

Vi har valgt å kartlegge ut fra tre spørsmål:

  • Hva er viktig for oss å beholde? Gi faglig begrunnelse!
  • Hva kan vi slutte med? Hvilke risiko og gevinst ser vi med tiltaket?
  • Hvordan kan strukturendring gi omstillingsgevinst? Hvilke risiko og gevinst ser vi med tiltaket?

På ATV-møtet kom det inn flere gode innspill, her er det tydelig at folk har snakket sammen og engasjerer seg. De arbeidsplasstillitsvalgte skal også i medbestemmelse, og vi må håpe dialogen bærer frukter.

Problemet er at nå haster det; budsjettarbeidet skrider nådeløst framover. La oss reflektere rundt noen sentrale begrep. Dette er saker som vi også må sørge for at politikerne har en faglig innsikt i. Begrepene kan lett brukes til ulike retoriske poeng. 

Forebygging og tidlig innsats er ikke det samme. Når vi samhandler kan det være et virkemiddel for å oppnå en eller begge deler.

Tidlig innsats sier Regjeringen er: Tidlig innsats betyr et godt pedagogisk tilbud fra tidlig småbarnsalder, at barnehager og skoler arbeider for å forebygge utfordringer, og at tiltak settes inn umiddelbart når utfordringer avdekkes. Tiltak kan være å tilrettelegge innenfor det ordinære tilbudet og/eller ved å sette inn særskilte tiltak. Her bør det kanskje vektlegges barnas første leveår for å etablere en robust tidlig innsats. Barnehagen er helt sentral.

Forebygging sier Regjeringen (2013) er: Forebygging rettet mot barn og unge handler først og fremst om å legge til rette for et godt oppvekstmiljø for alle. Dette handler både om informasjons- og holdningsarbeid, samt konkret arbeid
for å skape gode, trygge lokalsamfunn.  Vi ser dette gjelder alle barn. Tilstrekkelig bemanning og god kompetanse er viktig.

Samhandling handler om å forankre det lokale arbeidet ut fra forpliktelsene i velferdslovene som omhandler barn, dette har blitt understreket i oppvekstreformen.

Alle vet hva det vil si å reparere.

Som fagforening er vi i stand til å målbære våre anbefalinger og prioriteringer. Samtidig er det viktig å minne om at beslutningsgrunnlaget skal ta barns beste vurderinger i saker som omhandler barn og deres interesser. Våre vurderinger avspeiler selvsagt vurderinger vi gjør basert på vårt faglige skjønn og perspektivet om barns beste. Vi oppfordrer kommunen til å trekke barn inn i beslutningsgrunnlaget!