En spesiell takk

Aller først: Takk til alle engasjerte innbyggere som har stilt på en av de mange listene i vår kommune. Takk til alle som har poppet opp sine valgkampboder, deltatt i valgdebatter, lyttet til befolkningen og formidlet sine meninger. En spesiell takk til de som er nye i politikken.

Nå er valget gjort, arbeidet starter

For Utdanningsforbundet sin del er valgkamp en spennende tid. Også i dette valget ble tilbudet til barn et viktig tema, både i vår kommune og landet rundt. Samtidig vet vi hvor omfattende forventningene er til kommunene. Kommunenes organisasjon KS har et slogan; «der livet leves». Som politikere skal dere ha oversikt over mye og votere over mangt.

Partiprogrammene gir selvsagt en retning sammen med partiets ideologi eller tradisjonene og historikken i det lokale partiarbeidet. Administrasjonen vil presentere sakene med utfyllende informasjon. Ikke glem at Utdanningsforbundet også har et stort apparat for å gi innsikt før beslutninger skal tas. Vi har nettverk i alle kommuner, vi har en langsiktig utdanningspolitikk, vi har fagfolk som er tett på der barnas liv leves daglig. Bruk de tillitsvalgte!

Nå er du som politiker blitt barnehagemyndighet, skoleeier og medansvarlig for en omfattende oppvekstreform, den startet i 2022 og griper inn i velferdslovene som omhandler barns liv. Noen av dere skal inn i komiteer hvor dette blir viktige arbeidsfelt. Utdanningsforbundet er partipolitisk uavhengig. Det betyr at vi gjerne snakker med alle partier om oppvekstvilkår.

Mer og bedre

Regjeringen Støre har kunngjort en tillitsreform. Målet er å gi mer velferd og bedre tjenester til innbyggerne, og i rett tid. For å få til dette må vi jobbe mer med å øke tilliten innad i offentlig sektor, heter det på regjeringens hjemmeside. I Utdanningsforbundet står partssamarbeidet høyt. Det betyr at vi forventer oss tidlig inn i lokalt utviklingsarbeid og får være en tydelig stemme når valg skal tas og evaluering skjer.

Trepartssamarbeid forstås gjerne med noe som skjer på sentralt nivå hvor regjeringen er involvert. I Fafo-rapporten om lokalt trepartssamarbeid finner vi gode argument for at lokalt trepartssamarbeid kan gi bedre løsninger, bare man er bevisst på ikke å tråkke i hverandres bed. NHO hyller trepartssamarbeidet og ser på det som viktig for det norske konkurransefortrinnet! Spesielt interessant er det at bedriftene mener at konflikter håndteres bedre takket være samarbeidet. Utdanningsforbundet i Søndre Land ser fram til politisk ledede møter i partssammensatt utvalg. Men også uformelle samtaler om politikken som skal utformes!

Våre medlemmer og vår sektor deltar i lokal kompetanseutvikling, kort fortalt handler dette om å systematisere egne ressurser, bruke erfaring i egen organisasjon og få koordinerende og faglig støtte fra høgskolen til å videreutvikle egen praksis. Barn skal oppleve tidlig innsats og at alle er inkludert. Vår plan bygger på nasjonale føringer, men må tilpasses behovene i vårt lokalsamfunn, dette bygger blant annet på vedtatte langsiktige planer for samfunnsutvikling. Politikerne legger de lange linjene, men i barnegruppa og klasserommet er det den enkelte medarbeider som løpende må ta beslutninger basert på de strategiene vi skal stå samlet rundt.

Utvikling

I stortingsmeldingen om innovativ offentlig sektor heter det innledningsvis at -politikere og offentlig sektor må gi handlingsrom og insentiver til å innovere. Ledere må utvikle en kultur og kompetanse for innovasjon, der man har mot til å tenke nytt og lærer av feil og suksesser. I kapitlet om rammebetingelser sier meldingen at -Innovasjonsprosjekter kan innebære risiko og kostnader i tillegg til ordinær drift. Hovedvekten av innovasjons- og utviklingstiltak må finansieres innenfor eksisterende budsjettrammer. Det stiller krav til å omdisponere midler på eget område. En rekke lover og forskrifter regulerer rammer og forutsetninger for offentlig sektor, og dermed også innovasjonen i offentlig sektor.

Utdanningsforbundet er opptatt av ledernes situasjon. Flere internasjonale sammenligninger viser at norske rektorer bruker mye tid på administrasjon. Lederrepresentant Tormod Korpås i forbundet mener dette er urovekkende, men ikke overraskende. En Fafo-rapport fra 2015 viser at bare 10 prosent av styrere oppgir å bruke mest tid på pedagogisk ledelse, mens 65 prosent oppgir å bruke mest tid på administrativ ledelse. Hvis noen lurer på hvorfor det er rektor- og styrertørke i Norge, bør de gå inn i denne problemstillingen.

Vi kan ikke ha ledere i barnehage og skole som oppfører seg som gjøken i uret. Bryter ut fra kontoret for å meddele sitt ko-ko og trekker seg like raskt tilbake. Om de administrative oppgavene kveler lederens evne til å lede innovasjon er ikke alle fagre ord verdt papiret de er skrevet på! Utdanningsforbundet forventer rammer for våre ledere som gjør at de aktivt deltar i det pedagogiske arbeidet. Lederen må kjenne pulsen i avdelingen og klassene. Lederen må ha tid til å ta et barn på fanget, eller høre elevens oppfatning av en vanskelig sak. Lederen støtter i de komplekse møtene med samarbeidspartnere. Vi vil ikke ha rektorer som må sitte og vente på resultatene fra Elevundersøkelsen for å få innblikk i tilstanden på egen skole.

Partene reiser sammen

KS har et innovasjonsbarometer. Der sier nesten 80 prosent av ordførerne at politikernes oppgave primært er å være igangsettere av kommunale innovasjoner. I de fleste tilfeller er det administrasjonen som legger til rette for politisk initiert innovasjon. Ordførerne har ikke tilstrekkelig kunnskap til å ta initiativ til innovasjon i kommunen. Til dere politikere: Bli med oss på reisen gjennom utviklingsarbeidet også, ta del når vi lykkes og når vi bommer!

KS og Utdanningsforbundet har sammen laget et hefte om felles ansvar for profesjonsutvikling. Der pekes det blant annet på (s25) ekspertgruppa om lærerrollen, den sier at det er en spenning mellom profesjonalisering ovenifra og innenifra. Fra 1990 -tallet har profesjonens egen deltagelse i utforming av eget arbeidsfelt vært nedadgående. Dette kjenner nok lærere med lang fartstid seg enige i. Lærerrådene ble nedlagt. Rektor ble trukket nærmere den kommunale skoleledelsen og vi fikk inn styringslogikk med mål- og resultatstyring. Tom Arne Trippestad tar opp denne utviklingen i sin artikkel i Tonje Brennas bok Hode og hender. Trippestad mener en annen skole er mulig, særlig sett i lys av Fagfornyelsen. -Skal lærerne være demokratiske forbilder, må de gis anledning til å være det i praksis. Ellers settes skolen i et absurd demokratisk paradoks. Tillitsreformen må forme en ny sosial arkitektur og et nytt positivt menneskesyn!

Skolen, kanskje også barnehagen har fått et tykt lag med årringer preget at politikken som har rådet siden 90-tallet. Skal vi få til innovasjon som gir varig praksisendring må vi stå sammen. De vante tankemønstrene må utfordres! -Trepartssamarbeidet vil bidra til å bygge innovasjonskapasitet og sikre at endringsprosjekter fører til varig praksisendring (SINTEF2019).

Bekymringen om barnas situasjon kommer opp i dagen fra mange hold. Det tok seks år fra overlegene Stein Førde og Trond Diseth sa i fra om sin bekymring. Nå i disse dager evalueres seksårsreformen. Barna fikk ikke det tilbudet politikerne først lovet. De kyndige stemmene ble ikke hørt. Lærere har vært kritiske i mange år. Fra enkelte politiske hold har det nok vært en forutinntatt holdning om at lærere kun meler sin egen kake og lærerstemmene måtte holdes nede. Hva skjedde med barna som gikk inn i den nye skolen etter 1997, og hvorfor må vi utvikle strategier for ungt utenforskap i vår tid?

Hvorfor bruker Utdanningsforbundet så mange ord om utvikling og innovasjon i denne velkomstteksten? Vel, det ligger jo i vår ryggmarg fordi vi arbeider daglig for barnas vekst og utvikling. Vi vil også understreke at mye er på plass i vår sektor. Lokalt opplever vi en satsning på barn og unge. Det er i høy grad kvalifiserte lærere og barnehagelærere på arbeidsplassene. Lærere har vært engasjert i å videreutdanne seg, den siste femårsperioden har 48 halvtårs-studier blitt gjennomført sammen med jobb! Vi må også kunne si at den måten utviklingsarbeid framover skal skje, er i ferd med å etablere seg som en omforent måte, hvor lærerne erfarer det handlingsrommet og den innflytelsen vi selv kan være med å legge til grunn for prosjektene. Samarbeid med ressurspersoner utvikler seg positivt, vi blir trygge på hverandres roller og forventninger. Det tverrfaglige apparatet i Søndre Land svarer godt på Oppvekstreformen. Kapasiteter bygges, og nye prosjekter skyter knopper. For eksempel lyses det nå ut stilling for psykolog til barn og unge.

Viktig i Søndre Land

Regjeringen har en barnehageoffensiv, snart blir plassene billigere for foreldrene, da kan enda flere benytte tilbudet. Regjeringen vil ha langt flere barnehagelærere! Utdanningsforbundet har allerede satt opp ei omfattende tipsliste til kommuner som vil komme i gang med denne reformen lokalt. Her gjelder det å ikke stille bakerst i køen! Vår innfallsvinkel er at uten nok barnehagelærere er barnehager bare tilsyn, ikke et pedagogisk tilbud. Lokalt vil vi være med å drøfte både åpningstider og tiltak for nærvær. Barnehagesektoren er utsatt for høyt sykefravær.

Da ungdomsskolene landet rundt var med i Ungdomstrinn i Utvikling, sier Erik J. Irgens at en av fem ungdomsskolelærere ikke var klar over at de var med, eller hva som var skolens satsningsområder. I Søndre Land var lærerne aktive og fikk et positivt resultat av UiU. Men man kan spørre om hvorfor dette kom skjevt ut andre steder. En kan spekulere på om «hverdagen tok dem». Tid til å flytte fokus fra hverdagens strev og løfte blikket for systemet og utvikling krever rammer.

Lovpålagt?

Dere som skal styre Søndre Land de kommende årene vil møte knallharde økonomiske realiteter. Partiene har ulike innfallsvinkler, noen har en historikk og må stå for beslutninger tatt årevis tilbake, og dere skal diskutere tiltak, løsninger og prioriteringer. Dere skal forsvare moderparti og ideologiske skyer. Dere skal bruke sunt folkevett.  

Agenda Kaupang gjør mange beregninger for kommunene. De sier at kun 7 prosent av økonomien går til det som ofte kalles ikke-lovpålagte oppgaver. Kommunedirektøren i Øvre Eiker hevder at kommuner som strever må fokusere på alle de tjenestene som utgjør resterende 93 prosent. Egentlig har det ikke poeng å skille mellom lovpålagt og ikke. Litt provoserende; -målet med kommunens drift er ikke å drive billig. Målet er å levere best mulig tjenester til innbyggerne, sier Agenda Kaupang.

Utdanningsforbundet støtter at det må ligge noen reguleringer i bunn for å sikre bemanningsnorm, pedagognorm og lærernorm. Vi mener det er med å sikre kvalitet og begrenser muligheten til å drive billig. Unio har sett på tallene som ble lagt fram om kommuneøkonomien i år og neste år, kommuneproposisjonen, det er en frykt for at det må strammes inn i kjernetjenestene. Hvordan skal vi møte forventningene om bedre tjenester både fra ansatte, foreldre og barn?

En ny tid

Hvordan lykkes som barn i dag blir stadig tettere vevd sammen med sosialt samspill over digitale plattformer. Som en motpol må vi sørge for at foreldre er trygge voksne, og at de profesjonelle som arbeider med og for barn har grunnleggende ferdigheter for å forebygge, drive tidlig innsats og samhandle. La oss i Søndre Land stå sammen og si:

Yess vi kænn! Sammen kan vi gi barna god oppvekst.