Myndighetene har en stor utfordring i å rekruttere lærere etter hvert som flere lærere går ut i pensjon. Dette faktaarket tar for seg utfordringen skoleverket har med å bemanne grunnskolen med undervisningspersonale med godkjent undervisningskompetanse.
Myndighetene har en stor utfordring i å rekruttere lærere etter hvert som flere lærere går ut i pensjon. Dette faktaarket tar for seg utfordringen skoleverket har med å bemanne grunnskolen med undervisningspersonale med godkjent undervisningskompetanse.
Dette faktaarket tar for seg utfordringen skoleverket har med å bemanne grunnskolen med undervisningspersonale med godkjent undervisningskompetanse. Myndighetene har en stor utfordring i å rekruttere lærere etter hvert som flere lærere går ut i pensjon. Like viktig er det for skolens anseelse og profesjonalitet at undervisningspersonale uten godkjent utdanning blir erstattet med undervisnings-personale med godkjent kompetanse.
I faktaarket benytter vi to kilder, Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) og KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering). I GSI blir lærertimer til undervisning utført av personale uten godkjent utdanning innrapportert. Andre oppgaver utført av personale uten godkjent utdanning blir imidlertid ikke innrapportert. KOSTRA derimot henter data fra registerbasert personellstatistikk i SSB, rapporterte tall fra Nav Aa-registeret (som forvalter registeret over arbeidsforholdene i Norge).
Her registreres ikke årsverk, men antall personer. At KOSTRA opererer med ca. 10 000 lærere uten godkjent utdanning og GSI ca. 1600 årsverk, skyldes ikke alene at det ene tallet referer til antall og det andre til årsverk: det som registreres i GSI er årsverk til undervisning gitt av personer uten godkjent undervisnings- kompetanse for de fag/trinn de underviser på. Mange av lærerne fyller kompetansekravene for å undervise f.eks. på 1.–4. årstrinn, men underviser i fag på trinn hvor de ikke har undervisningskompetanse. Da vil det kun være den delen av årsverket hvor man underviser på andre trinn/fag enn det man har undervisningskompetanse på som i statistikken kategoriseres som uten godkjent kompetanse.
Fotnote: Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) og KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering)
Tallstørrelsene fra de to kildene kan ikke sammenstilles for sammenlikning. GSI rapporterer på skoleåret (eksempelvis består skoleåret 2011/12 av 5/12 av budsjettåret/kalenderåret 2011 og 7/12 av budsjettåret 2012). KOSTRA-tallene gjelder det enkelte regnskapsår/kalenderår. Regnskapsåret 2011 består derfor av 5/12 av skoleåret 2010/11 og 5/12 av skoleåret 2011/12.
Opplæringslovens § 10–1 omhandler kompetansekrav for undervisningspersonell:
Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsetjast i undervisningsstillingar på ulike årssteg og i ulike skoleslag.
I § 14–2 i forskrift til Opplæringslovens § 10–1, står det mer om krav for tillsetting på hhv. 1.–4. og 5.–7. årstrinn, og på ungdomstrinnet:
Tabell 1. Årsverk og prosentandel undervisningspersonale uten godkjent undervisningskompetanse
|
Skoleår |
Årsverk uten godkjent undervisningskompetanse |
Prosentandel |
||
|
Kommunale grunnskoler |
Private grunnskoler |
Kommunale grunnskoler |
Private grunnskoler |
|
|
2012/13 |
1605 |
172 |
3,4 % |
8,6 % |
|
2011/12 |
1637 |
143 |
3,4 % |
7,9 % |
|
2010/11 |
1818 |
162 |
3,8 % |
9,3 % |
|
2009/10 |
1873 |
167 |
3,9 % |
9,6 % |
|
2005/06 |
875 |
124 |
1,9 % |
8,9 % |
Tabell 1 viser at bruken av personale uten godkjent undervisningskompetanse for de fag/trinn de underviser på i de kommunale grunnskolene er på vei ned i forhold til skoleåret 2009/10. Samtidig er prosentandelen fortsatt høy sammenliknet med skoleåret 2005/06. Når det gjelder de private grunnskolene har prosentandelen vært stabilt høy i samme periode.
Statistikken over utviklingen av årsverk undervisningspersonale til undervisning viser at nedgangen i bruken av personale uten godkjent undervisningskompetanse ikke har betydd at det har blitt flere årsverk lærere med godkjent kompetanse. Snarere viser tallene en generell nedgang på personale i grunnskolen. Tall fra GSI viser at det fra skoleåret 2005/06 og fram til inneværende skoleår har blitt 1593 færre årsverk til undervisningsoppgaver i de kommunale grunnskolene. For de private grunnskolenes del har det vært en økning på 603 årsverk.
Tabell 2. Antall lærere i grunnskolen 2010 og 2011 fordelt etter utdanning. Kilde: KOSTRA
|
|
Antall |
Prosentandel |
||
|
2010 |
2011 |
2010 |
2011 |
|
|
Lærere grunnskolen |
72 806 |
73 425 |
|
|
|
Lærere grunnskole, med universitets-/ høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning |
62 738 |
63 280 |
86,2 % |
86,2 % |
|
Lærere grunnskole, med universitets-/ høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning |
4 266 |
4 322 |
5,9 % |
5,9 % |
|
Lærere grunnskole, med videregående utdanning eller lavere* |
5 802 |
5 823 |
8,0 % |
7,9 % |
* Antall personer registrert i undervisningsstillinger i kommunale grunnskoler som har videregående utdanning eller lavere. Tallet inkluderer lærere med uoppgitt utdanning. Legemeldtsykefravær og fødselspermisjon er inkludert i tallet.
Figur 1. Antall kommuner fordelt etter prosentandel årsverk undervisningspersonale uten godkjent undervisningskompetanse
95 kommuner oppgir at de ikke har personale til undervisningsoppgaver som ikke har godkjent utdanning. Videre har 34 kommuner 5 prosent undervisningspersonale uten godkjent undervisningskompetanse. I 25 kommuner er 15 prosent eller flere av undervisningspersonalet uten godkjent undervisningskompetanse.
Dette faktaarket har dokumentert at det i tillegg til utfordringen med å rekruttere nye lærere etter hvert som dagens lærere går ut i pensjon, vil være en stor utfordring å erstatte undervisningspersonale uten godkjent undervisningskompetanse med lærere med godkjent utdanning.