Bruk av assistenter i grunnskolen

Bruken av assistenter i grunnskolen har økt for hvert år siden 2007/08. Prosentandelen assistenttimer regnet av lærertimer til undervisning utgjør nå i overkant av 35 prosent.

Faktaark 2013:05. Bruk av assistenter i grunnskolen (pdf)

Det blir ofte satt likhetspunkt mellom en ansatt som utfører undervisningsoppgaver uten godkjent undervisningskompetanse og en assistent. Med assistenter mener vi en ansatt som er til stede i undervisningen sammen med lærer til hjelp for enkeltelever. Personer ansatt som assistenter som faktisk har eneansvar for undervisning innrapporteres i GSI ikke som assistenter, men som undervisningspersonale uten undervisningskompetanse for de fag/trinn de underviser på. For mer informasjon om bruk av undervisningspersonale uten godkjent undervisningskompetanse, se Utdanningsforbundets Faktaark 2013:3.

I dette faktaarket vil vi skille på bruken av assistenter i og utenfor undervisningen. I Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) innrapporteres kun assistentenes årstimer tilknyttet undervisningen – ikke andre formål. Årstimer til bruk av assistenter i spesialundervisning blir innrapportert særskilt. Slik undervisning skal være hjemlet i opplæringslovens § 5-1 om rett til spesialundervisning. Elever som får tildelt assistenttimer ut fra for eksempel helsemessige årsaker utenom § 5-1, er ikke å regne som assistenttimer til undervisning. I KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) blir årsverk assistenter i grunnskolen publisert. KOSTRA skiller ikke på undervisning og annet arbeid.

Først sent på 1970-tallet ser vi begynnelsen på en bruk av assistenter i skolen. Det hadde sammenheng med nedleggelse av mange spesialskoler og overføring av elevene og deres assistenter i spesialskolene til ordinære grunnskoler. Spesialskoleloven ble integrert i grunnskoleloven fra 1. januar 1976. Omleggingen førte til behov for assistenter til enkelte elevgrupper – de skulle være personlige hjelpere for å gi elevene mulighet til å fungere optimalt sammen med andre elever. Som statistikken i faktaarket viser har det vært en svært stor økning i bruken av assistenter i grunnskolen de siste 10-12 årene, langt større enn nedleggelse av spesialskoler tilsier. Bruken av assistenter i spesialundervisning henger sammen med den generelle økningen i ressursbruken til spesialundervisning (jf. Faktaark 2011:3).

Assistenter i spesialundervisning

Rapporten Spesialundervisningens forutsetninger, innsatser og resultater (Høgskolen i Hedmark 2009) viser at assistentene i tillegg til å være en ekstra voksenperson for elevene, også får ansvar for å gjennomføre skolens opplæringsformål – med andre ord at assistenten tar lærerens plass.

Tallene i tabell 1 viser at det fortsatt er en stor økning i bruk av assistenter i undervisningen i grunnskolen. Tallene viser også at det er en økning i antall timer som utføres av assistenter knyttet til spesialundervisningen. At GSI-statistikken viser at antall årsverk assistenter har hatt en nedgang til tross for økningen i årstimer, skyldes uklarheter og mangel på forståelse for hvor mange timer assistentårsverket består i.

Tabell 1. Bruk av assistenter i undervisningen

Skoleår

Årstimer til assistent som deltar i undervisningen*

Årsverk assistenter

- herav årstimer med assistent som deltar i spesial-undervisningen

Gjennomsnittlig antall årstimer per elev som får timer med assistent som deltar i spesial-undervisningen

2012/13

12 026 369

7 727

8 504 403

354

2011/12

10 551 999

8 083

7 426 400

307

2010/11

9 798 826

7 987

6 619 741

237

2009/10

8 937 298

7326

4 968 952

213

2008/09

8 849 573

6 974

-

 

2007/08

7 966 281

6 763

-

 

* Dette er årstimer utført av assistenter til undervisningsformål, spesialundervisning inkludert

Tabell 2. Prosentandel assistenttimer regnet av lærertimer til undervisning

År

Assistenttimer som andel
av lærertimer til undervisning

2012/13

35,3 %

2011/12

30,8 %

2010/11

28,5 %

2009/10

26,0 %

2008/09

26,0 %

2007/08

23,9 %

Fra skoleåret 2007/08 og fram til inneværende skoleår har andelen assistenttimer regnet i prosent av lærertimer til undervisning utført av undervisningspersonale steget fra 23,9 prosent til 35,3 prosent.

Tall fra GSI for skoleåret 2012/13 viser at det brukes ca. 8,5 millioner assistenttimer i spesialundervisning mot ca. 6 millioner lærertimer. Det betyr at det brukes 42 prosent flere timer til spesialundervisning hvor assistenter er involvert enn det som er innrapportert som lærertimer til spesialundervisning med pedagogisk personale. Det er all grunn til å stille spørsmål ved denne ressursbruken og ikke minst kvaliteten på tilbudet.

Økningen i bruk av timer til spesialundervisning med assistenter til stede sammen med lærer, har økt med i overkant 71 prosent fra skoleåret 2009/10 til 2012/13.
I rapporten Bruk av assistenter og lærere uten godkjent utdanning i grunnopplæringen (Rambøll 2010), svarer flere skoleledere at ønsket om å øke voksentettheten er en viktig årsak til assistentbruken.

I rapporten Kommunal skolepolitikk etter Kunnskapsløftet (SØF-rapport nr. 07/10), blir det pekt på at avreguleringer og desentraliserte beslutninger har åpnet for at skolene kan foreta mer fleksible tilpasninger. Den enkelte skole har etter en pedagogisk vurdering rett til å omgjøre tildelte lærertimer til assistenttimer. Skolelederes økonomiske intensiver for å foreta slike tilpasninger er betydelige. Men, det er viktig å være oppmerksom på at det er store lokale variasjoner fra skole til skole, kommune til kommune. Tildelte lærertimer omgjort til assistenttimer skal innrapporteres i GSI som assistenttimer, ikke lærertimer. Der det tidligere ble brukt to-lærersystem i flere fag, blir nå assistenter satt inn i stedet for lærer nummer to.

At assistenter, tilsatt for å bistå undervisningspersonalet i spesialundervisningen, ofte blir brukt som vikarer for undervisningspersonalet, medfører ikke bare at de elever som er tildelt timer med spesialundervisning mister sin rettmessige opplæring, men også til at den ordinære undervisningen blir kvalitativt dårligere ved svekket lærer-tetthet, og til at store andeler av undervisningen blir utført av personale som ikke har godkjent undervisnings-kompetanse.

I rapporten Spesialundervisningens forutsetninger (Høgskolen i Hedmark 2009) framkommer det at 10 prosent av skolelederne som svarte på undersøkelsen fra Høgskolen, hevdet at assistenten alltid eller ofte utfører sine spesialundervisningsoppgaver alene uten lærer til stede. Samme undersøkelse viser at assistenter innen spesialundervisningen synes å få tildelt undervisningsoppgaver som primært burde vært utført av undervisnings-personale med godkjent undervisningskompetanse for slik undervisning. Rapporten understreker at det å gjennomføre undervisning med lav kompetanse kan ha som resultatet at målsettingen med undervisningen ikke blir oppnådd. Utdanningssystemet står overfor store utfordringer når det gjelder å sikre en kvalitativ god opplæring for alle elever.

Avslutningsvis er det viktig å presisere at assistenter i skolen er ønsket blant annet for å kunne avlaste lærerne med ulike praktiske gjøremål, personlig hjelp for enkeltelever og ulike tilsynsoppgaver. Når det gjelder assistentens rolle og ansvar i undervisningen, og lærerens rolle og ansvar i forhold til assistenten, er det behov for nødvendige avklaringer.

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.

Kilder

Faktaark 2013:3: Årsverk til undervisning gitt av personer uten godkjent undervisningskompetanse. Utdanningsforbundet

Faktaark 2011:3: Spesialundervisning i ordinære kommunale og interkommunale grunnskoler. Utdanningsforbundet

Høgskolen i Hedmark 2009: T. Nordahl og R. Sarromaa Hausstätter: Spesialundervisningens forutsetninger, innsatser og resultater Gjennomgang av spesialundervisning, evaluering av Kunnskapsløftet.

Rambøll oktober 2010: FOU-prosjekt: Bruk av assistenter og lærere uten godkjent utdanning i grunnopplæringen.

SØF-rapport nr. 07/10: H. Bonesrønning, J. M. Vaag Iversen, I. Pettersen: Kommunal skolepolitikk etter Kunnskapsløftet. Med spesielt fokus på økt bruk av spesialundervisning