Tid for de minste

Politikere på stemmejakt bør satse på de som ikke har en stemme, for det å investere i god oppvekst tjener vi alle på.

I programmene viser de fleste partier vilje til å se på bemannings og barnehagelærernormen, men det er et stykke fra vilje til praksis. Nasjonalt mangler det 2600 barnehagelærerårsverk for å oppfylle nåværende norm.  Skal den heves til 50%, som det er bred politisk enighet om, mangler det ytterligere 4400 barnehagelærere i Norge. Regjeringen har til og med ambisjoner om å nå minst 60 % barnehagelærere innen 2030.

Grunnbemanninga er også for lav, og når åpningstiden er opp mot ti timer i noen barnehager, er ikke den enkelte ansatte der lenger enn tre fjerdedeler av tiden. Da har ikke barnehagen full bemanning mer enn noen timer midt på dagen. Faktisk har bare to av ti barnehager full bemanning mer enn 4-5 timer hver dag.

Barnehagebarn er sårbare, og i en hektisk dag full av inntrykk, relasjonsbygging, lek og læring trenger de nok, trygge og kompetente ansatte for å få den omsorgen og utviklingen de har krav på.

Vi vet etter hvert mye om barnehagens nøkkelrolle i barns utvikling og dannelse. Her starter barnets utdanning, og tidlig innsats treffer best.

Utdanningsforbundet har nylig utført en undersøkelse blant barnehagelærere, og der kommer det fram at 29 prosent at de ser for seg å slutte i jobben i løpet av 1-3 år. De fleste av dem som sier dette er 40 år eller yngre. Bare 10 prosent av barnehagelærerne sier at de ser for seg å jobbe i barnehage i mer enn 10 år til. Undersøkelsen spør også om hva som skal til for at barnehagelærerne skal stå lenger i jobb. Svaret er ikke overraskende, bedre bemanning. Ved siden av dette ser vi at rekrutteringa svikter. Opptakstallene til barnehagelærerstudiet viser dette. Barnehagene våre har rett og slett en stor utfordring, og for barnas skyld kreves det politisk vilje å gjøre noe med den.

Utdanningsforbundet har utviklet en ny modell som skal sikre både flere barnehagelærere og flere ansatte til stede med barna.

Denne innebærer:

·         Barnehagelærernormen styrkes slik at det er en barnehagelærer pr. 6 barn under tre år og 1 pr. 12 over tre år

·         1 ekstra barnehagelærer i alle ordinære barnehager

·         I tillegg til et nytt barnehagelærerårsverk pr åtte barnehagelærerårsverk i store barnehager.

Vi mener at denne modellen vil gi både mer kompetanse og økt tilstedeværelse for barna og dermed en bedre barnehage.

Dette har en prislapp nasjonalt på 5,3 milliarder. Det er jo en betydelig prioritering. I kommunene våre vil årskostnaden for å nå dagens norm og å styrke bemanningen med en lærer i hver barnehage være slik:

Larvik: ca. 28 millioner

Sandefjord: ca. 45 millioner

Færder: ca. 14 millioner

Horten: ca. 12 millioner

Holmestrand: ca. 16 millioner

 

Disse tallene er hentet fra 2022, og gjelder både private og kommunale barnehager. Dette ville tatt oss et langt steg i riktig retning!

 

I Tønsberg har man i noen år hatt et forsøk med økt grunnbemanning, og alt tyder på at dette har en god effekt på barnehagens kvalitet. De ansatte opplever å ha bedre tid til å se hvert enkelt barn og møte deres ønsker og behov, jobbe forebyggende, i tråd med intensjonen om tidlig innsats.  Der det er politisk vilje, nytter det altså. Vi oppfordrer derfor politikere i Vestfold til å se mot Tønsberg. Her har man turt å satse på de minste, og funnene sier jo sitt: Ansatte som kan være tettere på, og mer tid til barna! Dette kan på sikt gjøre noe med sykefraværsutfordringene i sektoren også.

 

Det koker altså ned til politisk vilje. Og vi gjentar oppfordringa til deg som er politiker. Vil du være en stemme for de uten? Det er tid for de minste!
Å investere i en god barndom vil aldri være dårlig økonomi.