Tid for de minste

Publisert: 23.11.2023

De nye kommunestyrene har konstituert seg og alle er godt i gang med budsjettarbeidet. Kommuneøkonomien er trang og samtlige kommuner må frem med sparekniven der det er mulig. Det er signalisert kutt i tilskudd til barnehage, og Utdanningsforbundets lokallag i Nord-Østerdalen ønsker derfor å dele en praksisfortelling fra en gjennomsnittlig barnehage i regionen vår. Er dette det barnehagetilbudet vi ønsker å gi våre innbyggere? Er dette arbeidsforhold vi ønsker for de som tar vare på de minste barna våre?

Det er få timer på dagen at vi er fullt bemannet. De ansatte jobber turnus med 7,5 timers
arbeidsdag. Barnehagens åpningstid er fra 07.00-16.30, og den enkeltes arbeidstid vil dermed
måtte fordeles på tidlig-, mellom- og senvakter. En utvikling vi nå ser er at barna generelt har
lengre dager. Dette er noe alle barnehagene i vår region har bekreftet. Først og sist på dagen
er vi under normen på ansatte. Dette er uunngåelig også resten av dagen.
Det har ofte kommet 15 barn klokka 08.00 i alderen 1-5 år. Dette tilsvarer 22 barn, eller
ekvivalenter, da hvert barn under 3 år tilsvarer to plasser og hvert barn over 3 år tilsvarer en
plass. Det er to voksne til stede på denne tida mens det ifølge normen skulle ha vært fire. Om
et barn trenger å skifte bleie, er det én voksen der det etter normen skulle vært tre ansatte i
forhold til barnetall. Det er ikke mulig at flere ansatte kommer tidligere på jobb da det ikke vil
være personale igjen til ettermiddagen. Få barn er hentet før klokka 16.00.
Så godt det lar seg gjøre deler vi barna inn i grupper fordelt på det personalet vi har til
rådighet. En ansatt har ansvaret for tre ett-åringer som blir sultne og trøtte til forskjellig tid.
Dette er innenfor normen. Denne ansatte skal gi god og trygg omsorg, skifte bleier,
språkstimulere og følge opp barnas helhetlige utvikling, samtidig som det skal dekkes bord og
lages met til hele barnegruppa på 16 barn. Hvordan skifte bleie og legge ett barn samtidig
som en skal passe på to andre? Det sier seg selv at dette er utfordrende. Samtidig er 12 barn
fra 2-5 år er sammen med en eller to voksne fordelt på 1-2 grupper, 18 ekvivalenter. Dette er
ikke innenfor normen da det skulle vært tre voksne på denne gruppa. Men, plantid må tas ut
og derfor må vi gjøre det slik. Personalgruppa har brukt lang tid på å organisere dagene og
lage best mulig rammer. Dette er den beste løsninga vi kan finne. Tid vi bruker på organisering
av dagene går ut over tid vi kunne ha brukt til kompetanseheving og konstruktiv refleksjon
rundt arbeidet med barna.
Plantid, med et minimum på 4 timer pr. uke skal ligge i arbeidstida for de pedagogiske
lederne. For å engasjere, ansvarliggjøre og kvalitetssikre barnehagedrifta ville det være
ønskelig med plantid også for fagarbeidere og assistenter. Denne gruppa innehar et
potensiale som i mange tilfeller ikke blir brukt. Fagarbeidere og assistenter har ikke
rettigheten til plantid i sitt avtaleverk, og det er svært krevende å få til at denne gruppa får
faglig utvikling i form av planlegging og faglig oppdatering da de pedagogiske lederne
allerede er tatt bort fra avdelinga. Denne gruppa står ofte igjen med mer faglig ansvar og
mindre bemanning grunnet at de pedagogiske lederne har plantid. Det burde være en
selvfølge at personale som tas vekk fra avdelingene erstattes av kvalifisert personale som er
kjente og trygge for barna i denne tida. Flere barn har fulltidplasser nå enn tidligere, noe som
vanskeliggjør det å ta ut plantid ytterligere. Når pedagogiske ledere tar ut plantid, gjøres
dette som regel med dårlig samvittighet, men det er viktig med plantid i en pedagogisk
organisasjon som barnehagen.
De pedagogiske lederne har plantid som en rettighet, men det hjelper lite at vi planlegger for
bedre kvalitet i barnehagen samtidig som det ofte er et minimum, og gjerne ufaglært
personale, som er igjen med barna. Pedagogiske ledere trenger også plantid sammen på
grunn av delt lederansvar. Dette lar seg ikke gjøre uten at vi går utenom pedagognormen på
avdeling. Som en ser av tidligere og kommende eksempler så er pedagognormen langt ifra
fulgt opp gjennom hele dagen på tross av “rett” bemanning fra statlig side.
I tillegg til planleggingstid ligger avdelingsmøte og pedagogisk ledermøte innenfor
arbeidstida. På dager med avdelingsmøte avvikles pause som en del av avdelingsmøtet. Dette
er ikke innenfor hva de ansatte har krav på, men det er hva vi kan få til uten at det går for
mye ut over barna. På pedagogisk ledermøte har vi tre ett-åringer med på møte, med
varierende hell i kvalitet både for barna og for møtet.
Hele personalgruppa skal ha 30 min pause i løpet av dagen. Under pauseavvikling er det ofte
en voksen som har hovedansvar for gruppa på 23 ekvivalenter. Personale på pause har ansvar
for barn som sover og må avbryte pausen om barn i vogn trenger å roes, skal opp eller
lignende.
Høst og vår gjennomfører vi foreldresamtaler med hver enkelt familie. Også disse samtalene
foregår i arbeidstida, og skal helst gjøres utenom planleggingstid. Enkelte familier følges opp
ekstra med flere samtaler gjennom året samt at det gjennomføres oppfølgingsmøter med
PPT, barnevern osv. Alle barn trenger å bli sett og ivaretatt på best mulig måte. Barn kommer
fra ulike familier og fra ulike kulturer. Mange er også flerspråklige. Disse faktorene utgjør ikke
noen form for ekstra ressurs så lenge det ikke foreligger oppmeldinger med diagnoser av
tyngre grad. Det foretas innsparinger i laget rundt barnet, PPT og barnevern. Vi skal ivareta
flere områder internt i barnehagene med det personalet vi har til rådighet.
Samarbeidspartnere og hjelpeinstanser kommer inn med veiledning, men ikke med flere
hender. Dette er ikke godt nok!
All forskning henviser til de viktige 6 første årene, hvor mye av grunnlaget blir lagt for et
individ. Tidlig innsats og nok bemanning for denne aldersgruppa er en viktig investering i
fremtida. Mange barnehagelærere slutter i yrket, antall søkere til utdanningen stuper og
sykefraværet blant de ansatte øker. Er dette en tilfeldighet?
I sitt strategidokument «Barnehage for en ny tid» ønsker regjeringen minst 60 prosent
pedagogtetthet, flere barnehageansatte med mastergrad, og minst 25 prosent fagarbeidere
innen 2030. Vi oppfordrer kommunene i Nord-Østerdalen til å komme i gang med arbeidet
for å nå dette målet.


Det er tid for de minste!


Med hilsen fra
Utdanningsforbundet Folldal, Tolga, Alvdal, Rendalen, Engerdal, Os og Tynset