Utgangspunktet er ytringsfrihet

Publisert: 19.02.2024

Søndre Land kommune vedtar i kommunestyremøte 19. februar en revidert kommunikasjonsstrategi. En strategi er lurt å ha!

Kommuneloven pålegger kommunen å informere aktivt om egen virksomhet. Nye kanaler for informasjon og samhandling stiller også krav til å gjennomgå mål, virkemidler og ansvar for kommunikasjonsarbeidet. Ansvar og roller fordeles i to løp, det politiske med ordfører i spissen og et administrativt med rådmannen og de som er delegert i staben. Ledere har et ansvar, men kan støtte seg på sentral kommunikasjonsenhet.

Kommunikasjonsstrategien viser også til retningslinjer for når det er åpent for å påvirke og uttale seg om saker som skal til politisk behandling og når det kreves at man stiller seg bak rådmannens innstilling i påvente av politisk behandling. Det er viktig å kjenne til sin lojalitetsplikt som arbeidstaker, vi må være ryddige.

Som en del av arbeidet med å holde orden på kommunikasjonen, skal sentral kommunikasjonsenhet godkjenne kommunikasjonskanalene (for eksempel en FB-side), slike sider skal også ha en kanalredaktør. Her kan det være grunn til å tenke gjennom egen praksis, og hvilke kanaler vi i våre yrker benytter for å kommunisere med barn og foreldre i klasser og grupper! Vi representerer gjennom arbeidsplassen i disse kanalene.

Kommunikasjonsstrategien tar også opp hvordan det er ytringsfrihet for medarbeidere. «Ytringsfriheten gir stor takhøyde for at medarbeidere deltar i det offentlige ordskiftet», står det. Medarbeidere vil kanskje være bekymret for grensen mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikten. Da er det greit å vite at om man uttaler seg som privatperson plasserer man seg på en armlengdes avstand fra arbeidsgiver og «medarbeiderrollen». Husk bare å følge helt grunnleggende regler, så kan din ytring være et viktig bidrag i den demokratiske samtalen.     

Ytringsfrihet er vår alles rett til å si det vi vil, eller å la være å si det hvis man ikke vil. Men det er også andres rett til å høre det vi har å si, eller vår mulighet til å høre hva de andre har å si, sier forsker og jurist Anine Kierulf ved Universitetet i Oslo, og spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter. 

Lærerprofesjonens etiske ansvar pålegger oss å målbære samfunnsoppdraget. Da må vi aktivt bruke vår ytringsrett på faglige og utdanningspolitiske arenaer. Det betyr også at vi må vite om vår rett og plikt til å varsle når rammevilkår skaper faglig og etisk uforsvarlige tilstander.

En kommunikasjonsstrategi skal selvsagt fungere til å presentere gladsaker og positiv informasjon om forhold som er til det beste for de fleste. Samtidig må den fungere slik at den legger til rette for åpenhet og innblikk i saker og problemstillinger som kan være vanskelige eller motsetningsfylte. Vi kommuniserer ikke godt om vi unnlater å publisere noe som fanger medienes interesse med rolle som kritiker og overvåker.

For medarbeideren nede i organisasjonen vil det være en trøst at det er lov å tenke seg om to ganger før man uttaler seg. Dessuten forventes det at lederen tar mediekontakten om begivenheter som trenger rask oppfølging. Mange saker er vi også tjent med å bearbeide over tid. Veien kan gå gjennom fagforeningen og via tjenestevei. Det er også varslingsrutiner for å kommunisere internt. Varsling er viktig for å lære!

Ytringsfrihetskommisjonen peker på at ganske få, rundt ti prosent av befolkningen, deltar jevnlig i offentligheten med ytringer om politikk eller samfunnsliv. Kommisjonen legger til noe som vi i våre yrker bør merke oss, at: -dem man ser i kommentarfelt i aviser eller på sosiale medier, ikke er særlig representative for befolkningen.

Vi lever i en omskiftelig tid med mange som vil påvirke og store forventninger til endringer. Det er ingen grunn til å kneble seg selv!

Om ledere og ytringer: