Straks etter valget skal politikerne ta fatt på prioriteringslista for å finne ut hvordan fornuftig pengebruk kan gagne flest mulig. Å sørge for en god og solid utdanning, så oppvoksende slekt kommer seg ut i arbeid, vil forhåpentligvis komme høyt opp på lista.

Utdanningsløpet starter i barnehagen og mange forskere mener at frafall fra videregående kan spores helt tilbake til de første årene. Midler må derfor øremerkes tidlig innsats og barnehagelærerutdanningen må styrkes så den blir mer attraktiv.

Tiden det tar fra en skolemoden seksåring entrer den videregående arenaen, er ti år. Litt mer enn to valgperioder, altså. Lærere på alle trinn er forpliktet til å hjelpe barn og elever med å utvikle og beholde lærelysten gjennom hele skoleløpet. Vi som jobber i skole og barnehage vet at vi kan tenne gnisten og gi elever og barn tro på at de kan mestre. Det er en sann fryd når det skjer!

Grunnlaget for allsidig utvikling legges i barnehagen der både lek, omsorg, læring og danning ses i en sammenheng. Derfor må det være nok ansatte og nok kvalifiserte barnehagelærere. Barns hjerne utvikler seg raskt og er ekstra mottakelig for både logikk og språklæring i førskolealderen. Disse læringsvinduene klarer pedagoger med solid utdanning i bagasjen å utnytte maksimalt. Men tar tid å oppdatere seg faglig og møte hvert individ så de får utvikle seg på best mulig måte. Når to av tre ansatte i barnehagen mangler utdanning, er det på tide med en landsdekkende oppvekker.

På grunn av personvern, kan ikke NRK lage et Brennpunkt-program fra barnehagen som viser hvordan underbemanning ser ut i virkeligheten. Vi får heller ikke se hvordan pedagogiske ledere strekker seg for å få dagene til å gå i hop, men tallenes tale om flukt fra yrket er klinkende klare.

Alle forstår at det trengs nok ansatte med nok tid til å se og løfte det enkelte barn. Alle forstår at det tar tid å sette seg ned for å trøste og løse opp i floker når noen ikke får være med på leken. Alle forstår at det tar tid å utvikle empatiske og robuste barnehagebarn som blir sett når de mestrer noe nytt.

For hva skjer med de barna som kommer skeivt ut fra hoppkanten? De som ikke har blitt trygge nok eller fått utviklet seg tilstrekkelig i den livsviktige startfasen? De som ikke klarer overgangen, eller hoppet, fra barnehagen til skolen? Jo, det får konsekvenser i mange år og kostnadene øker proporsjonalt med tiden. Det er en større kostnad å bøte på med utredninger, tiltak og diagnoser senere i livet, og det hjelper fint lite å snakke om livsmestring og lærelyst på videregående til en som ikke har opplevd det på mange år. Det er langt lettere å lirke opp et vindu som står på gløtt enn å åpne et som har vært lukket i lang tid. 

Det er dårlig samfunnsøkonomi å pøse på med øremerkede midler noen måneder før standpunkt skal settes i videregående for å pynte på frafallsstatistikken. Frafall må inn i det store utdanningsregnestykket så de beste vilkår for læring ivaretas hele veien. Det finnes ingen prislapp på tapt selvfølelse, den kan vi bare forestille oss:

• Hva er kostnaden for den som ikke klarer å konsentrere seg i timen?
• Hva er kostnaden for den som ikke klarer å skrive leselige bokstaver på ungdomsskolen?
• Hva er kostnaden for den som får dysleksidiagnosen først på videregående?

Det koster 5,3 milliarder å ruste opp tilstrekkelig i barnehagen. Det koster 5 milliarder for hvert årskull som faller fra videregående. https://www.nrk.no/trondelag/frafallet-koster-5-milliarder-1.7418017.

Alle barn skal få ta skikkelig sats på hoppkanten i barnehagen for å komme seg trygt gjennom hele utdanningsløpet, gjerne med et skikkelig telemarknedslag i bånn av bakken med applaus fra sidelinja. Den følelsen ønsker vi at alle skal få oppleve!

Det er tid for de minste.

Skrevet av fylkesstyremedlem Merete Henden