Endringer i opptakssystemet: – En tapt mulighet

Regjeringen har foreslått endringer i opptakssystemet for høyere utdanning. Utdanningsforbundet er bekymret for at endringene ikke er tilstrekkelige for å løse problemene med karakterpress og karakterinflasjon.

  • Regjeringens foreslåtte endringer i opptakssystemet for høyere utdanning møter kritikk fra Utdanningsforbundet for å ikke gå langt nok.
  • Regjeringen fjerner flere tilleggspoeng, inkludert alders- og kjønnspoeng, for å forenkle opptakssystemet, noe som er positivt.
  • Privatistordningen opprettholdes. Karakterkravet for sykepleierutdanningen senkes, men beholdes for lærerutdanningen.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAi. Innholdet er kvalitetssikret av Utdanningsforbundet før publisering.

Opptaksutvalget ble nedsatt høsten 2021 for å gjennomgå opptaksordningene til høyere utdanning. Da innstillingen kom, var Utdanningsforbundet positive til mange av forslagene

Nå har regjeringen besluttet hvilke endringer som skal gjelde, og dessverre er det lite igjen av utvalgets opprinnelige forslag. 

– Opptaksutvalget foreslo egentlig en totalendring av opptaket til høyere utdanning. Vi mente at den foreslåtte modellen var interessant og hadde potensiale til å bli mer oversiktlig og rettferdig enn det systemet vi har i dag. Derfor er det en tapt mulighet at regjeringen nå forkaster denne modellen, sier leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll.

Utvalget forslo blant annet at 80 prosent av studieplassene ved høyere utdanning skulle tildeles etter karakterer rett fra videregående, mens de resterende 20 skulle fylles opp etter resultater på en egen opptaksprøve. Dette har nå regjeringen gått bort fra. 

– Det er viktig å understreke at det ikke finnes perfekte systemer for opptak til høyere utdanning. Ikke minst er det flere betenkeligheter ved å innføre en opptaksprøve. Likevel tror vi at utvalgets forslag kunne bidratt til å løse noen av de uheldige sidene ved dagens opptakssystem, sier Røsvoll.

Fjerner en rekke tilleggspoeng

Regjeringen fjerner en rekke tilleggspoeng, deriblant alders- og kjønnspoeng, samt tilleggspoeng for folkehøyskole og for fremmedspråk. Antall tilleggspoeng man kan oppnå reduseres med dette fra maksimalt 14 til 3.  
 
Regjeringen håper dermed å legge til rette for at flere kommer raskere i gang med høyere utdanning.
 
– Det mener vi er klokt og et skritt i retning av et enklere og mer rettferdig opptakssystem. Ved å fjerne en rekke tilleggspoeng unngår vi at det enten lønner eller straffer seg å vente med å søke høyere utdanning, sier Røsvoll. 

Kjønnspoeng blir erstattet av kjønnskvoter på studier der kjønnsbalansen er skeiv, slik at hvert kjønn er representert med rundt 20%. 

I motsetning til hva som var foreslått fra Opptaksutvalget, velger regjeringen å beholde realfagspoeng (men reduserer maksimalt antall fra 4 til 2) og tilleggspoeng for avtjent verneplikt og siviltjeneste.

– Vi stiller spørsmål ved vektingen av realfag foran alle andre fag, sier Røsvoll.

– Med dette foreslår regjeringen å fortsette med et system der elever som ønsker å studere jus eller psykologi bør velge realfag på videregående av taktiske årsaker, istedenfor programfagene rettslære og psykologi som er direkte relevante for det de ønsker å studere.

Privatistordningen består

I debatten om nytt opptakssystem har det vært mye oppmerksomhet knyttet til privatistordningen. Utdanningsforbundet har lenge vært skeptiske til det store omfanget av denne særnorske ordningen, som både er kostbar for samfunnet og som bidrar til å gjøre karakterkravene til høyere utdanning kunstig høye. 

Statsråd for forskning og høyere utdanning, Oddmund Hoel (Sp), har tidligere påpekt at det ikke er så mange som tar opp fag som privatist for å forbedre karakterer som man har trodd, og at de fleste som er privatister tar nye fag. Derfor foreslås det at dagens ordning med fortsatt mulighet for å ta opp igjen fag som privatist skal bestå.

Fortsatt karakterkrav for lærerutdanning

I tillegg fjernes kravet om karakter på 3 i norsk og matte for å komme inn på sykepleierutdanningen.

Karakterkravet beholdes i utgangspunktet for lærerutdanningen, men det foreslås å åpne for dispensasjon fra kravet i enkelte tilfeller.

Siden kravene for å komme inn på lærerutdanningene ble endret i 2022, har flere utdanningsinstitusjoner søkt om dispensasjon fra disse. Regjeringen åpner nå opp for slik dispensasjoner, gitt at institutsjonen innfører tiltak som ivaretar intensjonen bak karakterkravene. 

– Alt i alt styrker disse endringene videregående opplærings rolle i å kvalifisere for studier. Det er positivt. Men vi skulle gjerne sett at regjeringen gikk enda lengre, avslutter Røsvoll. 

  • Karakterkrav til sykepleierutdanningen blir fjernet 
  • Alderspoeng blir fjernet
  • Kjønnspoeng blir fjernet og erstattet av kjønnskvoter
  • Tilleggspoeng for folkehøyskole blir fjernet
  • Tilleggspoeng for fremmedspråk blir fjernet
  • Tilleggspoeng for realfag reduseres fra maksimalt 4 til maksimalt 2
  • Man kan maksimalt få tre tilleggspoeng etter videregående

Sitert

Avbildet: Geir Røsvoll
Geir Røsvoll

leder av Utdanningsforbundet