Det er akkurat en måned siden i dag at Katrin Øwre og Ingrid Bjørkøy møtte hverandre for første gang og etablerte facebookgruppa «Foreldreopprøret i Trondheimsskolen». Jeg vil starte med å takke dem for initiativet de tok. Foreldrestemmen er veldig viktig i kampen om friske midler, og jeg vil berømme de som etablerte gruppa for å ha vært konstruktive, saklige og for å spille på lag med alle som jobber i skolen, både rektorene, lærerne og de andre yrkesgruppene. Jeg har vært så heldig å få bli litt kjent med både Ingrid og Katrin denne måneden, blant annet gjennom to debatter vi har deltatt i, og setter stor pris på samarbeidet vi har hatt så langt. Vi representerer hver vår gruppe og har et klart felles mål: et ønske om friske midler til skolene slik at elevene i Trondheimsskolen kan få det tilbudet de har krav på.

Som lokallagsleder for Utdanningsforbundet Trondheim representerer jeg drøyt 6200 medlemmer som er lærere og ledere i skoler, barnehager og støttesystemene. Utdanningsforbundet Trondheim har i mange år vært bekymret over situasjonen for hele oppvekst og utdanningssektoren som vi mener har vært underbudsjettert. Det har skjedd store endringer i lovverket de siste årene, skoler og barnehager har fått mange nye lovpålagte oppgaver, uten at det har fulgt med tilstrekkelig med friske midler til at disse oppgavene har kunnet blitt godt nok ivaretatt.

Lenge før koronapandemien traff oss var derfor kommuneøkonomi vår viktigste kampsak.

Utover høsten fikk vi stadig urovekkende tilbakemeldinger fra både tillitsvalgte og rektorer om at minstenorm for lærertetthet ikke var innfridd ved flere skoler, og at presset på lærerne var uforsvarlig høyt ettersom mange skoler hadde mistet miljøterapeuter, assistenter og andre yrkesgrupper som vanligvis ivaretar mange viktige oppgaver som lærerne nå måtte overta i tillegg til sine primæroppgaver.

Sammen med flere andre organisasjoner meldte vi vår bekymring til kommuneledelsen, men vi opplevde ikke at situasjonen ble bedre og Utdanningsforbundet valgte da til slutt å sende en bekymringsmelding til Fylkesmannen.

I bekymringsmeldingen har vi meldt inn at minstenorm for lærertetthet ikke er ivaretatt og at vi er bekymret for kvaliteten på det spesialpedagogiske tilbudet i Trondheimsskolen. Vi sendte henvendelsen 23. oktober og har ikke fått et formelt svar på den ennå, men Fylkesmannen har uttalt til Adresseavisen at Trondheim kommune ikke kan velge hvilke lover de skal følge – alle kravene i opplæringsloven skal følges. Vi er spent på hvordan denne saken lander, og tror Fylkesmannen sin uttalelse også har bidratt til at skoleeier ser alvoret i situasjonen.

Det som har vært spesielt denne høsten er at mange rektorer, tillitsvalgte og lærere selv har stått fram og fortalt om situasjonen. Det gjør inntrykk når rektorer står fram, sammen med tillitsvalgte, og bekrefter at pengene ikke strekker til og at de ikke klarer å ivareta lovpålagte oppgaver - noe som selvsagt rammer elevene.  

Kanskje er det også disse historiene som har gjort at dere foreldre har kjent på at nok er nok. Kanskje er det derfor for vi står her i dag med et felles budskap: Vi trenger friske midler for at barna i Trondheim skal få det gode faglig-pedagogiske tilbudet de har krav på, der barna blir sett og fulgt opp, der de som trenger ekstra oppfølging, enten det gjelder det sosiale eller det faglige, får det tidlig nok. Vi vil forebygge – ikke reparere.

Mange av de historiene som er delt i Facebookgruppa viser hvor alvorlig det er for hvert enkelt barn som ikke får hjelp tidlig nok. Det er vondt å lese, smertefullt for dem det gjelder. Jeg vet også at dette er noe av det tøffeste for lærerne – å gå hjem fra jobb og vite at de ikke fikk fulgt opp godt nok, at det ble brannslukking, at man ikke rakk den viktige samtalen som kunne gjort en forskjell.

Fra kommunedirektøren la fram sitt forslag til budsjett 27. oktober og fram til i dag har det vært gjort et godt stykke politisk påvirkningsarbeid for å sikre at budsjettet som blir vedtatt før jul blir vesentlig bedre enn det som lå i forslaget fra kommunedirektøren.

Utdanningsforbundet gjennomførte et dialogmøte med politikere 3. november der medlemmer fra barnehage, skole, voksenopplæringa og støttesystemene fikk formidle direkte hvordan den pressede økonomiske situasjonen oppleves på enhetene, og hva konsekvensene blir for barna/elevene. I tillegg har det vært en rekke medieoppslag og debattinnlegg som har fått fram ulike sider og alvoret i situasjonen. Og så kom foreldreopprøret – stemmen fra dere foreldre – og det å ha støtten fra nesten 9000 foreldre – har betydd utrolig mye.

Partiene i opposisjon kom tidlig på banen og lovet et solid løft for skolene i form av 50 millioner kroner for 2021, og en kraftsatsing på skole for resten av fireårsperioden. Dette var med på å skape store forventninger til hvilke prioriteringer posisjon ville komme med.  30.november fikk vi svaret – over 300 millioner kroner er påplusset oppvekst og utdanning i Trondheim sammenliknet med det opprinnelige forslaget til kommunedirektøren, 230 av disse går til skole.  Ifølge Rita Ottervik er dette det største påplusset som noen gang er gitt til et enkelt område.

På vegne av Utdanningsforbundet vil jeg berømme politikerne for at de har klart å finne friske midler til sektoren. Vi ser dette som et stort og viktig skritt i riktig retning. Samtidig er det slik at de som har uttalt seg til media om saken har rett i at dette ikke er nok. Rektorene har kalkulert med at de trenger 100 millioner kroner i 2021 for å være sikre på å innfri lovpålagte oppgaver. De får 20 millioner, og i tillegg styrkes økonomien for kategorielever med 8 millioner, noe som vil gjøre situasjonen lagt bedre for en del elever som trenger ekstra oppfølging. Det understreker alvoret i situasjonen at selv 230 millioner kroner med styrking de neste fire årene ikke er nok til å ivareta de lovpålagte oppgavene.

Det største gjennombruddet denne høsten er at budskapet har nådd fram – alle politiske partier uttrykker en tydelig forståelse for at sektoren er underfinansiert.  Vi opplever nå for første gang at det er en omforent forståelse av at dette. Når vi har en felles forståelse av situasjonen er det langt lettere å få en god og konstruktiv debatt om hvordan utfordringene skal løses.

Vi må som samfunn ta inn over oss at drift av barnehager og skoler i 2020 er noe helt annet enn det var bare for 5 – 10 år siden. De mange lovendringene har ført til at skoler og barnehager skal ivareta langt større, sammensatte og mer krevende oppgaver enn tidligere. Profesjonen ser en utvikling der et stadig større ansvar for primærsosialiseringen flyttes fra familien til barnehage og skoler. Samfunnsmandatet er blitt utvidet.

Denne endringen har skjedd på svært kort tid, konsekvensene er knapt blitt diskutert, og hvilke ressurser som trenges for å kunne løse de mange nye oppgavene har ikke fulgt med. Resultatet har vi sett for alvor for skolesektoren denne høsten. Når 230 millioner kroner ikke er nok til å sikre de lovpålagte oppgavene sier det noe om hvor underfinansiert sektoren har vært. Dessverre er det slik at et identisk opprør, tilsvarende det vi har sett på skole, hadde vært på sin plass for barnehage.

Utdanningsforbundet Trondheim mener kampen om friske midler til oppvekst og utdanning nå må løftes til nasjonale myndigheter. Debatten vi har tatt i Trondheim fortjener å bli løftet nasjonalt for å synliggjøre det store gapet mellom lovverk og ressurser, mellom forventninger og mulighetsrom for å innfri forventingene. Når stortingspolitikere vedtar lover som fører til merarbeid for skoler og barnehager, må det følge øremerkede midler med til kommunen. Helt enkelt handler dette om hva kvalitet og innhold skal være i barnehager og skoler i framtiden, og om vi som samfunn er villig til å betale prisen for å sikre den kvaliteten barna våre fortjerner.