Om et år er det 50 år siden FN hadde sitt internasjonale kvinneår (1975).

I forbindelse med kvinneåret ble også 8. mars etablert som internasjonal Kvinnedag. Dagen ble markert for å sette søkelys på kvinners kampsaker og rettigheter.

Kvinnedagen er dog eldre enn FN. I Norge kjenner vi til at den ble markert allerede i 1915, den gang gjennom Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet, som avholdt folkemøte for fred. 

I 1917, 8. mars, demonstrerte tusenvis av russiske kvinner for «brød og fred i Petrograd, Russland. Den gang var Russland preget av hungersnød, demonstrasjoner og en voksende opposisjon mot den russiske tsaren.

I Norge eksisterte en feministisk kvinnebevegelse fra midten av 1880-tallet. Norsk kvinnesaksforening ble stiftet i 1884 og Kvinnestemmerettsforeningen i 1885. I løpet av de første 30 årene ble de formelle rettighetene til utdanning, arbeid og politisk deltakelse bedre, og i 1913 oppnådde man stemmerett for norske kvinner. I 1978 kom lov om likestilling mellom kjønnene.

I dag troner Norge som et av de beste landene på likestilling mellom kjønnene. I dette ligger at man skal ha samme muligheter og rettigheter i samfunnet, uavhengig av utgangspunkt.

Likevel ser vi i dag (2024), i Norge, at mye kunne vært langt bedre.

• Fremdeles ser vi at kvinnedominerte yrker har lavere status og lavere lønn enn mannsdominerte. Utvikling med nedgang i lønnsgapet mellom kvinne- og mannsdominerte yrker har bremset opp, og tall fra teknisk beregningsutvalg viser at den gjennomsnittlige lønnen for kvinner i 2022 utgjorde 87,6 % av den gjennomsnittlige lønnen for menn.
• Vi ser at mens mannsdominerte yrker har egnet arbeidstøy for hele jobben sin, så er dette langt mer mangelfullt i kvinnedominerte yrker.
• Kvinner jobber mer deltid enn menn, også ufrivillig deltid.
• Menn dominerer i toppstillinger, særlig i næringslivet. Bare 15,5 % av administrerende direktører er kvinner (CORE topplederbarometer 2022).
• Flere kvinner enn menn er minstepensjonister. Ved utgangen av 2022 var nesten 24 % av alle pensjonerte kvinner minstepensjonister. Tilsvarende for menn var 4 %.
• En av fem kvinner utsettes for vold, trakassering eller mobbing på jobb (SSB 2023). Særlig gir omfanget av vold og trusler innen relasjonelle yrker i helse, omsorg og utdanningssektoren grunn til bekymring. Herav melder 26 % av personer ansatt i læreryrker at de har vært utsatt for vold og trakkasseringpå jobb (SSB 2023).
• En av tre av grunnskolelærerne som ble spurt, svarte bekreftende på at de hadde blitt eksponert for fysisk vold i løpet av de siste 12 månedene. En av fem av barnehagelærerne svarte det samme (SINTEFs undersøkelse om relasjonelt og emosjonelt arbeid – 2023).