Vi i Utdanningsforbundet Sarpsborg stiller oss sterkt kritisk til hvordan Bjørn Sjøvold framlegger fakta i sitt debattinnlegg i Sarpsborg Arbeiderblad 30. august. Mye av det han sier er tilsynelatende riktig ut fra tallene han framlegger, men tallene brukes feil.

Unge, nyutdannede lærere er vinnere i lønnsoppgjøret, men det gjelder alle kommunalt ansatte og ikke bare lærerne. Et viktig poeng for å forstå lønnsløftet til nyutdannede er at lønnstilleggene etter 2 år og 4 år fjernet, og begynnerlønnen tilsvarer den de før ville hatt med 6 års ansiennitet. Med andre ord: De får «sine egne» penger – bare noen år tidligere. Men det kompenserer ikke for dårlig lønnsutvikling i 6 lønnsoppgjør på rad.

Når det sies at avtalen gir et lønnsløft for hele kommunen er det vært å merke seg at lærerne utgjør cirka 25 prosent av de ansatte. Det betyr at en firedel av laget i kommunen ikke er en del av det laget som blir prioritert. De andre ansatte har hatt en høyere prosentvis lønnsvekst dersom man sammenligner andre grupper med høyere utdanning i kommunen.

Når det gjelder rekruttering kan man si at de nyutdannede har fått et løft, noe vi er glad for. Men det samme kan ikke sies i forhold til å beholde lærer med lang erfaring og lang utdanning som i årets oppgjør ble tilbudt 2.3 prosent Rekruttere er viktig for å beholde kompetansen i skolen. Det å nedprioritere de med lengst erfaring og kompetanse er i stridt med politiske signaler om å satse på godkjente kompetente lærere i skolen.

Så var det dette med statistikk. Her kreves en kort forklaring. KS framhever sine tall fra Teknisk beregnings- og statistikkutvalg (TBSK) som er kommunesektorens eget beregningsutvalg. Det gjør de fordi Oslo kommune ikke er en del av tallmaterialet som de mener påvirker resultatet. TBU (teknisk beregningsutvalg) er ikke en lettvekter, men er opprettet for å lage det beste tallmaterialet for økonomi for partene. Det baserer seg på tall fra SSB (Statistisk sentralbyrå) og er partssammensatt, hvor også KS er en part.

Det virker da litt søkt å være uenig i det tallmaterialet en selv er en del av å opprette! Selv når man sammenligner tallene fra TBU og TBSK er forskjellen liten og utgjør ingen vesentlig forskjell, kun 0.2 prosent. Det blir det man på folkemunne kaller «tåkeprat».

Tallene fra TBSK er ikke feil, men brukes feil. Lønnsveksten gjelder alle stillingsgrupper i kommunen med høyere utdanning og halvparten av disse er ikke lærere, men andre yrkesgrupper. I forhold til disse har lærerne hatt en 3 % lavere lønnsvekst. Litt flåsete sagt blir det som å ta gjennomsnittslønnen mellom kong Salomon og Jørgen hattemaker.Tallene fra TBU hevder KS viser at lærerne ikke har hatt en dårlig lønnsvekst kun en promille. Det er her talltriksingen begynner. Lærernes lønn er en del av tallmaterialet, slik at vi blir sammenliknet med vår egen lønn. Trekker vi ut lærerne som faktisk utgjør 25 % av de ansatte vil tallene bli vesentlig endret i vår disfavør.

KS var selv en del av en felles rapport fra 2020 som viste at lærerne har hatt en lønnsetterslep på 2.2 prosent (2013–2020) og 1.7 prosent (2016- 2020). Hm. hvorfor overlapper de hverandre sier du? Jo, det betyr ikke at de er i motsetning til hverandre, men kun 2 ulik måleperioder. Den samme rapporten viser at på lang sikt har lønnsetterslepet vært 14.4 prosent (2004-2020).

Så til de såkalt «kvalifiserte» ukvalifiserte med utdannelse fra utlandet (ikke tenk på en hvit hest). For å bli godkjent lærer med utdannelse fra utlandet, må du få den godkjent av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) eller Utdanningsdirektoratet. I Tallene til SSB regnes alle med utdannelse fra utlandet med godkjennelse fra NOKUT eller Utdanningsdirektoratet som godkjente lærere.Det er 16.400 undervisningsårsverk i Norsk skole som mangler godkjent utdanning. I denne gruppen er det nok ansatt mange på bakgrunn av unntaksbestemmelsen i opplæringsloven. Derfor mener KS at 96 prosent av lærerne har godkjent utdannelse og det ikke er lærermangel i Norge. Her skal du få en mattenøtt, 16.400 utgjør cirka 1 av 5 av lærere. Få det til å bli 4 prosent.

I opplæringsloven er det en unntaksbestemmelse som sier at skolene kan ansette andre som har «tilsvarende pedagogisk utdannelse». Den bestemmelsen er ganske diffus og tolkningen er ofte kreative. Litt humoristisk kan man si at det blir som å ansette en dyrlege på et sykehus, da menneske er jo et dyr. Alle kan jo bli lærere for alle har gått på skole ville vært tilsvarende argument. Men særlig morsomt er det ikke så lenge det er barna det går ut over.

Men det er ikke disse som er de ukvalifiserte «lærerne». Denne gruppen består av de som kun har fagutdanning, lærerstudenter (ikke mange av disse for tiden), ufaglærte og elever fra VGS i grunnskolen (mange av disse).

Hva er det disse ukvalifiserte har felles? Jo, de mangler pedagogisk utdannelse. Det er en vesentlig forskjell og det som gjør lærere unike som arbeidsgruppe. Det er også det som gjør lærerne attraktive på arbeidsmarkedet utenfor skolen. Det er en betydelig gruppe lærerutdannede som velger å jobbe utenfor skolen. Det er lønn og arbeidsvilkår som gjør at de forlater yrke.

Det er vår fagutdannelse om pedagoger som er det tungen på vektskålen. Vi er rett og slett dyktige på å samhandle med våre medmennesker, vi inkluderer og løfter våre elever/ medarbeidere, vi ser våre elever og medmennesker, skaper mestring og motivasjon hos elevene, er veiledere m.m. Vi er fagfolk på å være medmennesker og få fram det beste i våre elever. 

Dersom KS er så opptatt av barna i Norske skoler ville de heller stått sammen med oss og sørget for flere kompetente lærere i alle norske klasserom i alle undervisningstimer. Hvordan få til det, spør du? 

Skal det satses på elevene, må det satse på lærerne!

#lærerstreik22