Tillit er et aktivt valg, den må tas i bruk for å virke. Og tillit er, ikke minst, krevende. Når skolelederne i sin kronikk roper på felles mål og retningslinjer, «løftet frem av en øverste leder», aner vi en motvilje mot tillitsreformen som vi har vanskelig for å forstå.

Tillitsreform betyr få og tydelige mål med mindre vekt på detaljer, rapportering, kontroll og måling. Dét er essensen. Målene blir færre, men forsvinner ikke, og det legges vekt på at fagpersonene skal få utøve sitt profesjonelle skjønn.

For oss, som lærere, er tillitsreformen både håndfast og begripelig, og vi har allerede sett konkrete resultater som blant annet:

• Slutt på standardiserte og byråkratiserende skriftlige vurderinger på barnetrinnet

• Slutt på at elevene settes til å øve til kartleggingsprøvene og dermed undergraver resultatene

• Slutt på at skolene påtvinges standardiserte undervisningsopplegg fra øverste hold. Valgene skal nå gjøres av ledere og lærere i fellesskap.

Tillit er vanskelig, brysomt og krever betydelig innsats. Fordelen for dere som er ledere i skolen, er at dere ikke trenger å gå så langt for å møte dem dere skal ha tillit til. Dere trenger ikke kun å se oppover, dere har lærerne ved deres side.

Vi sier som Bertolt Brecht: Tillit skapes ved at den tas i bruk.

Lykke til!

Thomas Valås, lærer Fagerborg skole og Jorunn Folkvord, lærer Seterbråten skole, begge fylkesstyret i Utdanningsforbundet Oslo

* Dette debattinnlegget ble først publisert i Aftenposten - Kort sagt fredag 20. november.

Skoledernes kronikk kan leses her:
Oslo-skolen er en førerløs farkost. Vi er alvorlig bekymret.