Sent lørdag den 29. april kveld tikket pressemeldingen inn om at lønnsoppgjøret med KS var i havn. Overskriften var: Gjennomslag for Unios hovedkrav i kommuneoppgjøret. 

Oppgjøret fikk en ramme på 5,4 prosent som er over frontfaget og gir reallønnsvekst. Frontfaget endte på 5,2.  

Ved inngangen til forhandlingene uttalte forhandlingsleder Tor Arne Gangsø for KS at de siste fem årene har lønnsveksten i kommunesektoren vært lavere enn i industrien, staten og sykehusene. Han pekte på at det er utfordrende og at kommunene konkurrerer om kompetente ansatte til velferdssamfunnet. 

Utdanningsforbundet har i lang tid vært opptatt av hvordan frontfagsramma blir praktisert. Nå har partene endelig funnet sammen. Faktisk for andre året ligger resultatet litt over frontfaget, vi husker at oppgjøret endte på 3,84 prosent i fjor, mot 3,7 i industrien, men lærerne vant ikke kampen om kronene. 

I fjor fikk oppgjøret en lavtlønns- og rekrutteringsprofil. Lærerstreiken kom som en protest mot dårlig lønnsutvikling for erfarne og høyt kompetente kunnskapsarbeidere. Dette har vært en betent situasjon over år, hvor striden om en felles forståelse av mindrelønnsutviklingen er kjernen. Så blir spørsmålet om den stridsøksen kan legges død etter årets oppgjør. 

"Alle parter var fornøyd"

Steffen Handal forteller at alle parter, inkludert KS gikk ut fra forhandlingsrommet og var fornøyde. Kanskje må vi takke LO for “bamsemustreiken” tidligere i vår? Det er godt vi unngikk streik for tredje året på rad. Og vi må tro på beregningsekspertene i Unio som forteller oss at dette også var et oppgjør som kom lærernes behov i møte. Tallet 5,4 gjelder oppgjøret i sin helhet, mens lønnstillegget vil slå noe ujevnt ut for den enkelte stillingsgruppe. Selvsagt representerer prosenten også et kronetillegg. Nå ser vi overskrifter hvor vi kan lese at lærerne fikk kr 50 000 i lønnstillegg. Dette er en tabloid framstilling.  

I grove trekk kan en si at lønnsmottakere som tilhører gruppe 1 i kapittel 4 fikk et tillegg på 5,6 prosent. Dette gjelder assistenter og opp til fagarbeidere med 1-årig fagskole. Gruppe 2, altså alle grader av høgskoleutdannede ansatte og universitetsutdannede lærere fikk 5,3 prosent som gruppe. Lederkoder i kapittel 4 fikk 5,7 prosent. De som jobber med beregning, mener at dette sikret at det ikke ble mindrelønnsutvikling for undervisningskodene. 

"LÆRERNE FIKK 50 000"

Etter min mening er vi fremdeles i posisjon for videre forhandlinger, ja, det ble ytt en skjerv til den store massen erfarne adjunkter med tilleggsutdanning denne gangen, 37 500 kroner smaker fugl for de med full ansiennitet. Kronemessig har også lektorene med lang fartstid fått hevet lønna bra. Overskriften med 50 000 kroner gjelder lektorer med tilleggsutdanning og 16 års ansiennitet, men de er tross alt en liten gruppe. En pussighet for lærerne med full ansiennitet og femårig utdanning er at det ble forhandlet fram et skoletillegg i oppgjøret 2022 med virkning fra januar i år. Derfor framstilles det som at adjunkt med tilleggsutdanning har fått en lønnsøkning på kr 42 000, ikke kr 37 500. Kostnaden for skoletillegget tas av årets ramme, men er et resultat av fjorårets forhandling. Her er det lett å bli forvirret. Husk at stillinger uten særskilt krav til utdanning også gikk opp kr 26 300. 

Utdanningsforbundet har med bakgrunn i de to siste oppgjørene regnet seg fram til en lønnsvekst for adjunkt med tilleggsutdanning, som også er en svær gruppe, på 6,7 prosent for perioden 1. januar 2022 til 31. desember 2023. Ja det er bra det, men samtidig hopper lønnsveksten for nyansatte i stillinger uten særskilte krav til utdanning opp 8,0 prosent. De to siste oppgjørene har en tydelig lavtlønnsprofil. Husk å skille mellom resultatet 1. mai i år og utviklingen over to år! 

Våre medlemmer med treårig utdanning, barnehagelærerne, har også ifølge beregningene fått et bra oppgjør i 2023. Samtidig betyr ikke dette at lønnsnivået er bra nok. For alle lærergruppene gjelder at det er vanskelig å dekke stillinger med kompetente fagfolk. Tor Arne Gangsø har rett når han peker på problemet ved at offentlig sektor konkurrerer om nok medarbeidere i arbeidsmarkedet. 

Hovedoppgjøret 2024

Snart venter nye og spennende forhandlinger. Inngangen er et forhandlingsklima hvor vi må si at våre behov er møtt, det ble lønnsutvikling. Av den grunn må vi stille klare forventninger til arbeidsgiversiden, representert ved KS. Sist fikk arbeidstidsavtalen et par forbedringer for lærerne i skolen. Hva kan vi få til for barnehagelærerne? Arbeidstidsavtalene må avspeile våre behov og bygge på kravene og innspillene fra ansatte. Kravene til våre yrker er i endring. 

Gangssø har snudd føttene

I fjor fant 37 av 40 forbund seg fornøyd med tilbudet, mens lærerorganisasjonene streiket. Denne våren med dyrtid kom alle til enighet. Som tillitsvalgt registrerer jeg ro rundt oppgjøret ute blant medlemmene. Samtidig skal det nok mer til for å etablere full tillit til arbeidsgiversiden. Ja, Tor Arne Gangsø har snudd føttene sine. Det gjenstår å se at han faktisk går i en ny retning. 

Hva har vi lært?

Hva har vi så lært? Vi må være sterke, og det er vi når vi opptrer sammen. Vi må være troverdige, og det er vi når vi klarer å holde på budskapet over tid. Med standhaftighet har vi vunnet fram.  

Vi må takke forhandlingsutvalget for arbeidet som er gjort og alle som har bidratt til å opplyse om våre behov og forventninger. 

Se ditt tillegg:

https://www.utdanningsforbundet.no/lonn-og-arbeidsvilkar/tariffavtaler/ks/lonnstabell-ks/