Fagnettverk i Utdanningsforbundet – arena for faglige diskusjoner og utvikling
For å bidra til å styrke Utdanningsforbundet som profesjonsorganisasjon, har det blitt opprettet fagnettverk som består av lærere fra alle skoleslag.
Publisert 20.06.2025
Publisert 20.06.2025
Fagnettverk i Utdanningsforbundet – arena for faglige diskusjoner og utvikling
For å bidra til å styrke Utdanningsforbundet som profesjonsorganisasjon, har det blitt opprettet fagnettverk som består av lærere fra alle skoleslag.
Last ned Fagnettverk i Utdanningsforbundet – arena for faglige diskusjoner og utvikling. Faktaark 12:2025
Utdanningsforbundets landsmøte vedtok i 2019 å prøve ut fagnettverk som en del av arbeidet med å styrke Utdanningsforbundet som profesjonsorganisasjon, og i 2023 ble ordningen permanent. Fagnettverkene skal bestå av lærere fra alle skoleslag for å bidra til å styrke dialogen på tvers av medlemsgrupper, dra nytte av de ulike perspektivene i medlemsmassen og fungere som et supplement til den øvrige organisasjonsstrukturen og politiske organer.
Fagnettverkene har virket i én periode, 2023–2025, og går over i sin andre periode høsten 2025.
I Utdanningsforbundets politikkdokument Vi utdanner Norge 2024–2027 heter det at
Utdanningsforbundet vil arbeide for at medlemmene får en større arena for å drøfte faglige spørsmål og utvikle innholdet i barnehage, skole og i lærerutdanningene. Fagnettverk er en del av dette. Vi vil gjøre profesjonen bedre rustet til å delta i profesjonsfaglige diskusjoner og utviklingsarbeid på arbeidsplassene, og til dialog med lokale og nasjonale utdanningsmyndigheter
(Vi utdanner Norge 2024–2027).
Dette faktaarket er en orientering om fagnettverkene i Utdanningsforbundet.
Hva er fagnettverk i Utdanningsforbundet?
Utdanningsforbundet har hatt fagnettverk i norsk, naturfag og kroppsøving siden 2023. Det skal også opprettes et nytt fagnettverk i matematikk fra august 2025. Hvert av nettverkene skal bestå av inntil ti lærere med stor interesse for og formell kompetanse i det aktuelle faget. Fagnettverkene skal skape engasjement om innholdet i og utviklingen av faget, gi organisasjonen innspill og anbefalinger i saker som er relevant for fagets egenart og bidra til å skape engasjement og diskusjoner. Fagnettverkene er ikke tilknyttet den gjeldende rådsstrukturen, men skal fungere som en fagressurs for Utdanningsforbundet. Det blir oppnevnt en leder av hvert fagnettverk for ett år av gangen. Lederen skal bidra til å koordinere og prioritere fagnettverkets arbeid, bidra til å forberede, gjennomføre og følge opp møter og ha kontakt med lederne av de andre fagnettverkene.
Formålet til fagnettverkene
Formålet med Utdanningsforbundets fagnettverk er at de skal bidra til:
- at forbundet kan møte medlemmenes fagidentitet.
- å ruste profesjonen til å delta i profesjonsfaglige diskusjoner og utviklingsarbeid om undervisningsfag.
- å styrke Utdanningsforbundets argumentasjon i saker som handler om enkeltfag.
Hva skal fagnettverkene gjøre?
For å oppfylle formålet skal nettverkene løfte frem spørsmål om nettverksfaget, og bidra til å stimulere til diskusjon og styrke argumentasjonen innad i organisasjonen og ut mot lærerprofesjonen. Dette kan de gjøre ved for eksempel å:
- Arbeide aktivt med fagets stilling i skolen, herunder diskutere fagets innhold.
- Gi innspill og anbefalinger til Utdanningsforbundet i saker om undervisningsfagene.
- Gi innspill til utvikling av fagkurs og seminarer.
- Bidra til å skape diskusjon om undervisningsfagene.
- Gi innspill om metodespørsmål og læremidler, og til utvikling av læreplaner.
- Gi innspill om vurderingssystemet, eksamen og sensur.
- Gi innspill til hvordan etter- og videreutdanning innen faget kan bli bedre og hvordan faget kan ivaretas på en god måte i grunnutdanningene.
Denne listen er eksempler på aktiviteter som kan bidra til at nettverkene oppfyller formålet. Det er formålet som er forpliktende for nettverkene, ikke de konkrete eksemplene.
Hvorfor er det fagnettverk i norsk, naturfag, kroppsøving og matematikk?
I sentralstyrets vurderinger av hvilke fag man skulle begynne med, ble det lagt vekt på at det bør være gjennomgående fag i grunnskole og videregående, fag med ulike eksamensformer og at det bør inkludere et av de praktiske og estetiske fagene.
For perioden 2025–2027 har Utdanningsforbundets sentralstyre besluttet å utvide med ett nytt fagnettverk – i matematikk. Matematikk er blant de største fagene i norsk skole og er gjennomgående fra grunnskole til videregående. Alle elever må ha matematikk fra 1. klasse i grunnskolen til og med vg1 på videregående. Elever som velger studieforberedende utdannings-program, må ha matematikk også på vg2. Matematikk har i tillegg to ulike retninger innenfor programfag på studieforberedende utdanningsprogram, henholdsvis for realfag (R) og for språk, samfunnsfag og økonomi (S).
Evaluering av fagnettverkene
Det ble gjennomført en evaluering av fagnettverkene høsten 2024 (Utdanningsforbundet, 2025). I evalueringen ble følgende problemstillinger lagt til grunn: 1) Hvordan har fagnettverkene bidratt til å realisere formålet, slik det er beskrevet i mandatet? og 2) Hva er sentrale utfordringer i arbeidet og hvordan kan fagnettverkene videreutvikles?
Evalueringen viste at fagnettverkene har arbeidet i henhold til sitt mandat. I løpet av perioden har fagnettverkene vært engasjert i en rekke ulike saker og de har hatt et høyt aktivitetsnivå. De fleste (95 prosent) av fagnettverksmedlemmene har vært fornøyd med hva de har fått til i perioden 2023–2024. Fagnettverkenes arbeid inkluderer innspill til fagkurs og seminar som Utdanningsforbundet arrangerer, debattartikler, innspill til høringssvar og innspill til sekretariatet på ulike saksområder. Nettverkene har også vært aktive i utvikling av materiell rettet mot lærere.
Av utfordringer og innspill til videreutvikling viste evalueringen blant annet at fagnettverkene opplevde mandatet som for bredt og omfattende, at de ønsket en tydeliggjøring av deres rolle i organisasjonen og at de ønsker mer tid til arbeidet. Medlemmene ønsket også at fagnettverkene skulle bli mer synlige for Utdanningsforbundets medlemmer og bidra med faglig tyngde i aktuelle debatter.
Fagnettverkenes mandatet ble revidert våren 2025 med utgangspunkt i innspillene fra evalueringen og erfaringer med fagnettverkenes arbeid.
Les mer om Utdanningsforbundets fagnettverk:
- Fagnettverkene i Utdanningsforbundet
- Mandat for Utdanningsforbundets fagnettverk
- Fagnettverk i kroppsøving
- Fagnettverk i naturfag
- Fagnettverk i norsk
- Evalueringen av fagnettverkene
Utdanningsforbundets formålsparagraf
I henhold til Utdanningsforbundets formålsparagraf § 2.2 heter det at forbundet skal ivareta medlemmenes interesser når det gjelder lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål.
Utdanningsforbundets politikk
Politikkdokumentet Vi utdanner Norge vedtas av Utdanningsforbundets landsmøte og er det styrende politiske dokumentet for hele organisasjonen. I Vi utdanner Norge heter det at Utdanningsforbundet skal være en sterk og solidarisk fagforening som står for faglig og profesjonell styrke.
Videre står det at:
- Utdanningsforbundet skal arbeide for å bygge sterke profesjonsfellesskap der ledere, lærere og støttesystem sammen tar et ansvar for egen faglig utvikling og profesjonalisering.
- Profesjonsfaglig innflytelse utøves gjennom medbestemmelse, direkte medvirkning, andre former for formelt og uformelt partssamarbeid, samt politisk påvirkningsarbeid på alle nivå.
- Utdanningsforbundet vil arbeide for at medlemmene får en større arena for å drøfte faglige spørsmål og utvikle innholdet i barnehage, skole og i lærerutdanningene. Fagnettverk er en del av dette. Vi vil gjøre profesjonen bedre rustet til å delta i profesjonsfaglige diskusjoner og utviklingsarbeid på arbeidsplassene, og til dialog med lokale og nasjonale utdanningsmyndigheter.
- Vi vil videreutvikle praksis og møteplasser slik at medlemmene, sammen med tillitsvalgte, kan engasjere seg og delta aktivt i forbundets arbeid knyttet til faglige, arbeidslivs- og profesjonsrelaterte spørsmål.