– Vi får rapporter fra stadig flere skoleledere og tillitsvalgte som melder om en svært stram kommuneøkonomi og store kutt i barnehage- og skolebudsjettene mange steder i landet. Dette er en sektor som skriker etter mer ressurser, og dessverre klarer ikke regjeringen å levere på behovene, sier Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet. 

Fra 2025 øker de frie inntektene til kommunene, som ikke er bundet opp av befolkningsendringer og pensjon, med 2,5 milliarder kroner. For fylkeskommunene er tallet 200 millioner kroner.  

– Det er så klart positivt med en styrking av kommuneøkonomien neste år. Men situasjonen mange steder er svært alvorlig allerede nå, med et betydelig press på lovpålagte tjenester som barnehage og skole. Det er derfor skuffende at regjeringen ikke gjør noe med situasjonen i revideringen av årets budsjett, men velger å vente til 2025.  

– Beløpet virker svært lavt i lys av de store problemene mange kommuner står i. Vi er bekymret for at barn og unge ikke får det barnehagetilbudet og den skolegangen de har rett til, fordi kommunene har for dårlig råd, fortsetter Røsvoll.  

Han viser til at nesten halvparten av kommunene har et negativt netto driftsresultat, som vil si at de bruker mer penger enn det de har av inntekter. 

– Økningen er på ingen måte nok til å friskmelde kommuneøkonomien, sier Røsvoll. 

– Jeg vil minne finansministeren og statsministeren om at det er langt billigere å investere i at alle barn og unge får en god og trygg oppvekst, med gode barnehager og skoler, enn det er å reparere senere. Det koster nå, men lønner seg på sikt, understreker Røsvoll. 

Økt bemanning i barnehagene – men langt fra nok 

Av veksten på 2,5 milliarder i de frie inntektene til kommunene, er 250 millioner begrunnet med økt bemanning i barnehagene.  

– Det er et signal om at regjeringen anerkjenner bemanningskrisen i barnehagene. Men igjen: Behovene er langt større enn dette. For å oppnå regjeringens egen målsetting om 60 prosent barnehagelærere, er det behov for over 5 milliarder kroner, sier Røsvoll. 

Han påpeker også denne måten å bevilge midler til økt bemanning på, erfaringsmessig i liten grad kommer fram til barnehagene. I beste fall skjermes barnehagene for noen av kuttene som mange steder allerede planlegges.

– Barnehagene mange steder står i knestående, med skyhøyt sykefravær, for lav bemanning, og for få barnehagelærere. Jeg er skuffet over at regjeringen ikke tar bemanningskrisen i barnehagen mer på alvor. 

Omlegging av inntektssystemet

1,6 milliarder av veksten i de frie inntektene på 2,5 milliarder er begrunnet med omleggingen av inntektssystemet. Røsvoll sier det er for tidlig å vite hvordan dette vil slå ut konkret i den enkelte kommune.

– Hovedpoenget er at kommuneøkonomien fortsatt er for dårlig, og forskjellene mellom kommunene er for store. Det er i kommunene folk lever livene sine, og vi er helt nødt til å ta oss råd til å sikre grunnleggende velferdstjenester som barnehage og skoler, sier Røsvoll. 

Trykte læremidler

I revidert nasjonalbudsjett øker regjeringen bevilgningen med 300 millioner kroner til et ettårig øremerket tilskudd til kommunene til innkjøp av trykte læremidler til elever i grunnskolen (1.–10. trinn).  Dette kommer i tillegg til fjorårets tilskudd, som var på 115 millioner.  

– Ifølge våre undersøkelser er det en betydelig andel skoler som ikke har råd til å kjøpe inn både digitale og trykte læremidler. Særlig i grunnskolen ser vi at man blir tvunget til å velge digitale læremidler på grunn av økonomi. Derfor er det bra at regjeringen øker dette tilskuddet, sier Røsvoll.

– Vi mener at det skal være lærernes faglige prioriteringer som er førende for hva slags læremidler som kjøpes inn. Men da må skolene ha god nok økonomi slik at dette valget oppleves som reelt, og at man kan ha en blanding av trykte og digitale læremidler, sier Røsvoll. 

Utdanningsforbundet har gjennomført undersøkelser om blant annet læremidlersituasjonen i norske skoler i 2021, 2022, og 2023.

Reverserer kutt til privatskolene

Røsvoll gir også ros til regjeringen for å reversere kuttet til privatskolene med 484 millioner kroner. 

Kuttet som kom på statsbudsjettet i fjor ble møtt med massiv motstand fra privatskolene og lærerne der, som mente at beregningen til regjeringen ikke tok hensyn til helheten i finansieringssystemet for privatskoler og som fryktet for tilbudet til elevene. 

–  Elever og ansatte på privatskoler må være sikret finansiering som er forutsigbar og likeverdig med offentlig skole. Derfor er det positivt at regjeringen snur i denne saken, avslutter Røsvoll.