Det er vi voksne som har ansvar for at alle barn kjenner seg inkludert i et fellesskap og har venner, skriver Dina von Heimburg, Susanne Vollan Langås og Kari Olafsen Aunet i sin fagartikkel til Barnehagedagen 2022.
Det er vi voksne som har ansvar for at alle barn kjenner seg inkludert i et fellesskap og har venner, skriver Dina von Heimburg, Susanne Vollan Langås og Kari Olafsen Aunet i sin fagartikkel til Barnehagedagen 2022.
Hvem er du sammen med i din hverdag? Hvem har du det bra sammen med, og hvem søker du støtte og hjelp hos når du trenger det? For de fleste av oss vil svaret være at vi søker mot andre som er like oss selv, og som deler mange av de samme kjennetegnene når det gjelder interesser og sosial status.
Men sjansene for å ha et godt sosialt nettverk er ulikt fordelt mellom oss. Det er sterke sammenhenger mellom levekår, sosiale nettverk og livskvalitet. Sosiale forskjeller er både et menneskerettighetsproblem og et bærekraftproblem. Barn som ikke kjenner seg inkludert i et fellesskap har større sjanse for å bli sinte og syke som voksne. Derfor er det viktig for hele samfunnet at alle barn har det trygt og godt og får venner.
Både voksne og barn går gjennom ulike faser i livet der vi veksler mellom å være en ressurs for mennesker rundt oss og til å være den som trenger hjelp og støtte. Livskvaliteten vår avhenger av å både bli verdsatt og anerkjent, og samtidig utgjøre en positiv forskjell for andre og i samfunnet. Men hvordan kan foreldre og ansatte i barnehagene ha innvirkning på vennskap og gode nettverk i og utenfor barnehagen?
Alle barn har rett til et godt og trygt oppvekstmiljø. For at barn skal ha det bra så trenger de å føle tilhørighet og oppleve vennskap med andre barn. Både ansatte i barnehagen og foreldre må derfor være bevisst sin rolle i tilrettelegging av sosiale fellesskap og vennskap. Samtidig må de anerkjenne enkeltbarnet for den barnet er, og sikre at barnet blir lyttet til og får medvirke. I tillegg er det fysiske lekemiljøet både i barnehagen og på fritidsarenaer viktige faktorer.
LES OGSÅ: Barnehagedagen 2022 – «Vennskap du og jeg»
Det er godt dokumentert at sosiale relasjoner, deltakelse og støttende nettverk er avgjørende for å styrke menneskers livskvalitet. Dessverre er det slik at ikke alle barn har relasjoner, vennskap og omgivelser som gir dem disse kvalitetene i oppveksten sin. Det er heller ikke alle voksne som har en trygg flokk rundt seg som kan støtte dem i hverdagen.
I et samfunn der sosiale ulikheter i oppvekst- og livsvilkår stadig øker, og der stadig flere opplever ensomhet og fattigdom, er det viktigere enn noen gang å styrke flokken rundt barn og deres omsorgspersoner. Koronapandemien har fungert som et forstørrelsesglass som har forsterket sosiale ulikheter, der flere enn før står alene. Samtidig har vi forpliktet oss til FNs bærekraftmål, der den grunnleggende verdien som binder de 17 målene sammen er: «å ikke etterlate noen».
Vi er vant til å tenke på barnehagen som en tjeneste. Ansatte sørger for at ungene får oppleve lek, omsorg, trygghet og læring, og gjør det mulig for foreldre og foresatte å delta i utdanning og arbeidsliv. Men barnehagen er også en av få samfunnsarenaer der mangfold møtes på tvers av sosial- og kulturell tilhørighet. Derfor vil vi trekke fram barnehagen som et «fellesskapspalass», med potensiale for toleranse, solidaritet og gjensidig støtte – på grunn av at «palasset» rommer et mangfold av kulturer, etnisiteter, sosial status, funksjonsevne og legning, for å nevne noen viktige faktorer. Dette mangfoldet skaper et utgangspunkt for å bygge bro mellom barn, foreldre og lokalsamfunnet rundt og styrke det sosiale limet i samfunnet.
I et folkehelseperspektiv kan barnehagene bidra til positive ringvirkninger for familier og barn gjennom livsløpet. Ansatte og foresatte i barnehagen er derfor blant de aller viktigste folkehelsearbeidene vi har! Men livsvilkårene som trengs for at alle barn skal få en best mulig start på livet er et samfunnsoppdrag som barnehageansatte ikke kan greie alene. Gode relasjoner, vennskap og fellesskap kan aldri «leveres» som en tjeneste. Barns oppvekstmiljø stekker seg langt utover barnehagens vegger og åpningstid. Samarbeid mellom barnehageansatte, foreldre, andre omsorgspersoner, frivillige og andre aktører i lokalsamfunnet er derfor avgjørende for å lykkes med å bygge gode og trygge oppvekstmiljø.
I doktorgradsprosjektet «Det trengs en hel landsby» i Levanger kommune, jobbet barnehageansatte skulder til skulder sammen med foreldre, forskere, lokalsamfunn, representanter på tvers av sektorer og nivå i kommunen, og politikere på tvers av partier. Sammen utforsket vi barnehagen som et fellesskapspalass i lokalsamfunnet, der vi prøvde ut nye måter å jobbe sammen på gjennom samskaping og aksjonsforskning. Vi undret oss over hva som kunne skje dersom vi utforsket barnehagene som en møteplass i lokalsamfunnet, der voksne samarbeider for barnas og familienes beste både i og utenfor barnehagen.
Målet vårt var å styrke småbarnsfamiliers livskvalitet og inkludering gjennom felles innsats og relasjonsbygging. Vi fant ut at det er mulig å gjøre relativt store endringer på kort tid gjennom å sette felles mål og utforske nye måter å samhandle på. Lovende praksiser var for eksempel å åpne barnehagen som en møteplass utover åpningstid, aktivt koble familier til hverandre og til nye aktiviteter og møteplasser i lokalsamfunnet, bruke barnehagen som en praksisarena for flyktningforeldre, samordne tjenesteapparatet, og ikke minst å forsterke foreldredemokratiet og foreldrenes innvirkning i formell planlegging og politikkutvikling i kommunen.
Et av de viktige grepene vi lærte fra var å gjennomføre foreldremøtene på nye måter, der foreldrene i større grad blir aktivert som viktige brikker i alle barn sitt nettverk. Her bidro foreldrene selv til å finne ut hva de kunne gjøre for at alle barn og voksne i barnehagen opplevde seg som betydningsfulle og viktige deltakere i fellesskapet og lokaldemokratiet.
Med felles fokus, så får vi til så mye mer enn om vi står hver for oss. Hovedbudskapet vårt til barnehagedagen vil derfor være: Barna er prisgitt voksne som samarbeider for deres beste. Det er vi voksne som har ansvar for at ALLE barn kjenner seg inkludert i et fellesskap og har venner. Som en forelder i prosjektet vårt uttrykte det: Vi er hverandres nærmiljø. Vennskap, fellesskap og inkludering er ferskvare.
Oppvekstmiljø er ikke noe som finnes «der ute». Det er noe vi skaper sammen. Det er derfor nødvendig å se hjem, barnehage, lokalsamfunnet og storsamfunnet i sammenheng dersom vi skal lykkes å skape livskvalitet for alle – nå og i framtida – uten å etterlate noen. Det trengs at hele landsbyen samles som et lag rundt barna for å skape gode og utviklende oppvekstmiljø der alle kjenner seg betydningsfull og verdsatt i fellesskapet.
Du møter blant andre Dina Von Heimburg i kveldsseminaret vi arrangerer i anledning Barnehagedagen 2022, 14. mars. Påmelding her.
LES OGSÅ: – Jeg ser med gru på barnehager som velger å skille lekevenner
LAST NED PLAKATER TIL BARNEHAGEDAGEN 2022
Dina von Heimburg er PhD-stipendiat ved Nord universitet, rådgiver i Levanger kommune og universitetslektor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU.
Kari Olafsen Aunet (bildet), er enhetsleder for barnehage i Levanger kommune.
Susanne Vollan Langås er forelder og medforsker i doktorgradsprosjektet «Det trengs en hel landsby».