Lærerutdanning og lærerkompetanse – ressurshefte for tillitsvalgte

Et stadig mer komplekst samfunn fører til en mer kompleks barnehage og skole som har behov for lærere med mange former for kunnskap.

Last ned: Lærerutdanning og lærerkompetanse – ressurshefte for tillitsvalgte. Ressurshefte 1/2023

Les også Lærerutdanningene – situasjon og utviklingstrekk. Ressurshefte 2/2023 

Om de ulike lærerutdanningene

Et stadig mer komplekst samfunn fører til en mer kompleks barnehage og skole som har behov for lærere med mange former for kunnskap. Utdanningsforbundets formål er blant annet å arbeide for at barn, unge og voksne får et kvalitativt godt og etisk forsvarlig opplæringstilbud, og for at utdanning skal ha en sentral rolle i samfunnet. Arbeidet for å styrke profesjonen er derfor viktig. Læreryrkets anseelse bygges både gjennom en yrkespraksis som gir anseelse i samfunnet, men også gjennom en utdanning som har god kvalitet og er attraktiv.

Lærerprofesjonens samfunnsbyggende oppdrag stiller krav til kompetanse. Utdanningsforbundets kompetansestrategi har tre hovedelementer: Bygge kompetanse, verdsette kompetanse og gi myndighet til kompetanse.

Utdanningsforbundet mener at barn og unge er tjent med at det finnes lærere med ulik lærerutdanning, og disse utdanningene må utvikles hver for seg og i sammenheng med hverandre.

For å styrke lærernes mulighet til å ha innflytelse på egen arbeidshverdag, er Utdanningsforbundet opptatt av å synliggjøre en profesjonsargumentasjon. Gjennom forsterket kompetanse styrkes også lærernes autonomi. Når læreres arbeid og evaluering av egne opplegg er basert på forskning, utviklingsarbeid og erfaringskunnskap minsker behovet for målstyring av barn og elevers ferdigheter og læreres prestasjoner.

Med god kompetanse og et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag vil grunnlaget for profesjonens delaktighet i arbeid med utforming av utdanningssektoren forsterkes. Dette vil styrke kvaliteten i utdanningen, og gi positiv effekt på samspillet med barnehagebarn og elever.

Utdanningsforbundet mener at barn og unge er tjent med at det finnes lærere med ulik lærerutdanning, og disse utdanningene må utvikles hver for seg og i sammenheng med hverandre.

Utdanningsforbundet mener at framtidens lærere må få en utdanning av høy kvalitet der de profesjonsfaglige elementene, sammen med solid fagkunnskap og tydelig forankring i forskning, utviklingsarbeid og erfaringskunnskap, har en sikker plass og status. Lærerutdannere må få gode vilkår for forsknings- og utviklingsarbeid, og det må legges til rette for kompetanseheving til doktorgrad eller tilsvarende. Les mer om dette i Utdanningsforbundets politikkdokumenter Framtidsrettet lærerutdanning og Forskning for praksis og profesjon.

Utdanningsforbundet ser på lærerutdanning som grunnutdanningen, men også veiledning av nyutdannede og etter- og videreutdanning medvirker til kontinuerlig kvalifisering for å komme kompetansebehov i framtiden i møte. Derfor må vi se disse elementene i sammenheng i den yrkeslange kvalifiseringen til en lærer.

Regulering av lærerutdanningene gjennom rammeplaner

Følgende utdanninger er aller regulert gjennom forskrifter om rammeplaner for hver enkelt lærerutdanning:

  • barnehagelærerutdanning
  • samisk barnehagelærerutdanning
  • grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7
  • samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7
  • grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10
  • samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10
  • lektorutdanning
  • faglærerutdanning
  • lærerutdanning i praktiske og estetiske fag
  • yrkesfaglærerutdanning
  • praktisk-pedagogisk utdanning
  • praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag

Les mer om Nasjonale retningslinjer for lærerutdanningen på nettsidene til Universitets- og høgskolerådet (uhr.no). Rammeplanene regulerer blant annet sluttkompetanse, organiseringen av lærerutdanningene, omfang av fag, kunnskapsområder og elementer i utdanningene. Til hver lærerutdanning har fagstrategisk enhet for lærerutdanning i Universitet- og høyskolerådet fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD) å utarbeide retningslinjer.

Alle lærerutdanninger skal kvalifisere studenten for å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barns rettigheter og det samiske folket som anerkjent urfolk. Samisk kultur og samfunnsliv er en viktig del av den felles kulturarven. Opplæring for samiske elever står i en særstilling i norsk grunnopplæring. Studenten må derfor få kunnskap om det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene for grunnopplæringen og om samiske elevers rettigheter.

Les hele ressursheftet: Lærerutdanning og lærerkompetanse – ressurshefte for tillitsvalgte. Ressurshefte 1/2023

(Ressursheftet er opppdatert oktober 2023.)

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.