Last ned Private skoler med rett til statstilskudd – statlig ordning for driftsstøtte. Faktaark 13:2025

I dette faktaarket blir den statlige ordningen for driftsstøtte til private skoler med rett til statstilskudd presentert. Hensikten med faktaarket er å gi medlemmer og tillitsvalgte praktisk innsikt i finansieringsmodellen. I lovverket skilles det mellom privatskoler med rett til statsstøtte og privatskoler uten rett til statsstøtte. Skoler med rett til statsstøtte er det som omtales i dette faktaarket.

Bakgrunn

Siden etableringen av enhetsskolen på 1920-tallet har elever i Norge kunnet velge mellom de offentlige skolene som driftes av myndighetene, og private skoler, som et alternativt tilbud. Innretningen på og reguleringen av de private skolene har endret seg over tid. I 1970 vedtok Stortinget «Lov om tilskudd til private skoler». Dagens lov, «Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskoleloven)» har vært gjeldende, med endringer, siden 2003. Målet med ordningen er at elever skal ha mulighet til å velge andre skoler enn de offentlige.

Tabell 1 viser utviklingen i antall og prosentandelen elever i private grunnskoler i Norge over en tiårsperiode.

Tabell 1: Andel elever i private grunnskoler 2014–2024 (Kilde: SSB)

Det har vært en markant økning på over 50 prosent i antall elever i private grunnskoler i perioden 2014–2024. Økningen i perioden utgjør nesten netto hele tilveksten i antall elever i offentlige og private skoler. Veksten i antallet elever på private skoler startet lenge før 2014, antallet har vokst kontinuerlig i hvert fall siden 2002. Økningen i antall elever som går på private skoler fører til at kommunene og fylkeskommunene får et lavere elevgrunnlag og redusert rammetilskuddet basert på antall elever ved private skoler.

Regulering og finansiering av skoler i Norge

Det er kommunene og fylkeskommunene som har drifts- og finansieringsansvar for de offentlige skolene i Norge. Brorparten av kommunenes og fylkeskommunenes inntektsrammer kommer i dag i form av frie inntekter, som består av skatteinntekter og rammetilskudd fra staten. Frie inntekter kan fritt disponeres innenfor gjeldende lov- og regelverk.

Det sentrale skolepolitiske styringsvirkemiddelet overfor kommunesektoren er opplæringsloven. Opplæringsloven skal synliggjøre nasjonale prioriteringer, samtidig som den åpner for at kommuner og fylkeskommuner kan løse oppgavene på en måte som er tilpasset lokale forhold.

Lov om private skoler med rett til statstilskudd (privatskoleloven, tidligere friskoleloven) skal bidra til at det kan opprettes og driftes private skoler i Norge. Loven omfatter blant annet regler for statstilskudd for private grunnskoler og private videregående skoler samt vilkårene for å få slike tilskudd (privatskoleloven, 2025).

Det er departementet som gir godkjenning til opprettelse og driftsendringer av private skoler. Slik godkjenning blir ikke gitt dersom etableringen vil medføre negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet i kommunen eller fylket der den private skolen skal etableres. Departementet kan også avslå søknaden dersom andre særlige grunner tilsier at søknaden ikke bør godkjennes. Vertskommunen eller fylket skal få mulighet til å uttale seg. Departementet skal legge vesentlig vekt på uttalelsen fra vertskommunen eller vertsfylket.

Tilskuddsordningen for privatskoler med rett til statsstøtte (§ 6-1)

Godkjente privatskoler med rett til statsstøtte får statstilskudd tilsvarende 85 prosent av et gitt tilskuddsgrunnlag per elev. Dette betyr at slike privatskoler finansieres av en egen tildeling over statsbudsjettet. Til grunn for tilskuddsgrunnlaget ligger en gjennomsnittsberegning av driftsutgifter per elev i den offentlige skolen.

Det er ulike satser for skoler med kun barnetrinn, skoler med kun ungdomstrinn og skoler med både barne- og ungdomstrinn (kombinerte skoler). Kombinerte skoler får ungdomstrinnsats for alle sine elever, også elever på barnetrinn. Alle skoler får en høyere tilskuddssats for de 45 første elevene, og en betydelig lavere sats for de øvrige. Kombinerte skoler får et særtilskudd for intervallet 46–90 elever.

Høsten 2024 ble det gjort endringer i tilskuddordningen for private skoler. Disse endringene påvirket særlig kombinerte skoler. På bakgrunn av dette ble det innført en overgangsordning, som gir en gradvis innfasing mot ny tilskuddsordning. Den nye ordningen vil etter planen være fullt innført høsten 2028.

De private skolene kan i tillegg til det statlige tilskuddet kreve inn skolepenger. Det er skolens styre som bestemmer størrelsen på skolepengene. Beløpet kan maks utgjøre 15 prosent av tilskuddsgrunnlaget.

Det er i hovedsak statstilskudd og skolepenger som danner driftsgrunnlaget til de private skolene. I tillegg kommer et beløp fastsatt av departementet for tilskudd til husleie og kapitalutgifter.

Andre detaljer om ordningen:

• Det er egne tilskuddssatser på videregående opplæring. Det er ulike tilskuddssatser for hvert av utdanningsprogrammene, høyest for naturbruk og lavest for studiespesialisering.
• Tilskuddsgrunnlaget blir korrigert for utgifter som den offentlige skolen har, men som private skoler ikke har og/eller som skal inngå i tilskuddsgrunnlaget. Dette gjelder for eksempel individuell tilrettelagt opplæring og undervisning for språklige minoriteter.
• I tilskuddsgrunnlaget for grunnskolen innarbeides 100 % av gjennomsnittlige pensjonsinnskudd i offentlige skoler. I tilskuddsgrunnlaget for videregående innarbeides 80 %.
• Kommunene eller fylkeskommunene skal dekke utgiftene til individuell tilrettelegging på lik linje med offentlige skoler. Beregningen av midler til individuell tilrettelegg skal være relatert til antallet elever med individuell tilrettelegging. Det er ikke krav om at kommunen refunderer faktiske kostnader for det enkelte vedtak.
• Det er egne tilskudd til private grunn- og videregående skoler med særskilt tilrettelagt opplæring for elever med dokumentert behov. Disse skolene kan ikke ta skolepenger.
• Det er et eget Kapital- og husleietilskudd til grunnskoler og videregående skoler.
• Alle offentlige tilskudd skal komme elevene til gode, og privatskoleloven setter klare begrensinger på eiernes mulighet til å kunne tjene penger på driften av privatskoler.

Trekkordningen

Fordi privatskoler får tildeling direkte over statsbudsjettet, så trekkes det et beløp fra kommunebudsjettet for å kompensere for den antatte innsparingen som kommunene har ved at elever ikke går i den offentlige skolen. Denne ordningen kalles trekkordningen. Gjennom trekkordningen justeres rammetilskuddet for tildeling av kommunenes frie midler fra ett år til et annet. Justeringen beregnes med utgangspunkt i antall elever som gikk fra offentlig til privat skole i det året. Dette beløpet legges så til budsjettposten på statsbudsjettet for finansiering av privatskoler.

Trekksatsen settes som følger:

• Det beregnes et grunnbeløp for antatt innsparing.
• Kommunesektoren trekkes så for 80 % av dette beløpet per elev per år.
• Dette beløpet legges til rammen for finansiering av privatskoler med rett til statsstøtte.

Trekket settes til 80 og ikke 100 prosent, fordi innsparingen for kommunene ved at enkeltelever trår ut av den offentlige skolen ikke vil tilsvare 100 prosent av gjennomsnittskostnaden per elev. Eksempelvis vil ikke kostnader til drift av bygningsmasse og lærerressurser nødvendigvis bli redusert. Privatskoleloven pålegger dessuten kommunesektoren å dekke utgifter til individuell tilrettelagt opplæring, opplæring til språklige minoriteter og skoleskyss for elever som mottar opplæringstilbud i en privatskole. Kommunene får derfor beholde deler av midlene.

En rapport fra Senter for økonomisk forskning fra 2021 konkluderer med at «trekksatsene overvurderer de faktiske innsparingene» for de offentlige skolene. De anbefaler derfor enkelte justeringer i trekkordningen (SØF, 2021).

Korreksjonsordningen

Justeringen av rammetilskuddet etter trekkordningen blir som nevnt tatt fra rammen for tildeling av de frie inntektene til alle landets kommuner. Derfor har myndighetene laget en ordning for å sikre at kommuner som ikke har hatt innsparing det året som følge av reduksjon i elevtallet, får kompensert dette uttrekket. Denne ordningen kalles korreksjonsordningen.

Under korreksjonsordningen blir det gjort et eget uttrekk fra den enkelte kommune per elev i den kommunen som går i statlige skoler og private skoler. Her telles alle elever med, altså ikke bare de som gikk fra offentlig til privat i løpet av det kalenderåret. Uttrekket beregnes ut ifra ulike satser etter ulike skoleslag i grunnskole og videregående opplæring. Disse midlene fordeles deretter tilbake til kommunesektoren basert på beregnet utgiftsbehov for den enkelte kommunen og fylkeskommunen.

Utdanningsforbundet mener

Utdanningsforbundet jobber for å fremme en offentlig styrt utdanningssektor. Utdanningsforbundet vil ha en sterk offentlig fellesskole og en sterkere og mer målrettet satsing på kvalitet og mangfold i den offentlige skolen. Samtidig arbeider Utdanningsforbundet for at alle elever, uavhengig av skolens eier, skal få et likeverdig skoletilbud og at ansatte på alle skoler skal ha gode lønns- og arbeidsvilkår.

Utdanningsforbundet skal arbeide mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering på alle plan. Utdanningsforbundet mener at offentlige midler og foreldrebetaling som er tiltenkt barnehager og skoler fullt ut skal komme barna til gode.

Kilder

• Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova)
• Senter for økonomisk forskning (2021). Vurdering av nivået på trekkordninger for elever i frittstående skoler. SØF-rapport nr. 1/21
• Utdanningsdirektoratet (2025). Tilskuddssatser for grunnskoler godkjent etter privatskolelova
• Utdanningsforbundet (2023). Vi utdanner Norge