Last ned Statsbudsjettet for 2021 – Utdanningsforbundets innspill og argumentasjon. Ressurshefte 1/2021

Et slikt arbeid krever både kjennskap til prinsipper for den statlige finansieringen av de kommunale velferdsoppgavene, kunnskap om ressursbestemmelser i lov- og regelverk og avtaleverk om medbestemmelse.

Hovedavtalen § 3-1 regulerer blant annet arbeidsgiver og tillitsvalgtes gjensidige ansvar for å samarbeide om budsjetter og langtidsplaner, samt om regnskap og oppfølging av resultater. For at tillitsvalgte skal få en reell mulighet til å påvirke og til medbestemmelse, må de bli involvert i prosessene så tidlig som mulig, før beslutningene skal bli tatt. Det å samarbeide om organisering av budsjettprosessen har stor betydning for tillitsvalgtes mulighet for medvirkning og påvirkning.

Utdanningsforbundets hovedprioriteringer for 2021

Dette ressursheftet synliggjør Utdanningsforbundets innspill og argumentasjon ved sentrale milepæler i forbindelse med utarbeidelse og behandling av statsbudsjettet. Dette har blant annet vært innspill til budsjettkonferanser, kommuneproposisjonen og høringsinnspill i forbindelse med Stortingets behandling og vedtak av statsbudsjettet. Innspillene er gitt dels gjennom Unio, og dels gjennom skriftlige innspill og deltakelse ved egne høringer i fagkomiteene som har kommuneøkonomien, utdanningssektoren og bistandspolitikken under sine ansvarsområder.

Utdanningsforbundet hadde i forkant av regjeringens første budsjettkonferanse i mars 2020 om 2021-budsjettet, definert noen hovedprioriteringer. Rekruttering av lærere, økt satsing på etter- og videreutdanning og styrket finansiering av lærerutdanningene var viktige saker som forbundet ville jobbe for. Koronapandemien endret raskt på disse prioriteringene. Det ble etter hvert mer og mer viktig å sette søkelys på at regjeringens ulike tiltakspakker også måtte ta hensyn til de store utfordringene barnehage, skole og universitets- og høyskolesektoren etter hvert ble stående i. Etter hvert som regjeringen bevilget ulike krisepakker, ble det også av stor betydning å øke oppmerksomheten rundt fordelingen av midlene mellom de ulike tjenesteområdene i kommunene og fylkeskommunene.

Lokalt påvirkningsarbeid

Det er ikke entydig hvilke argumenter tillitsvalgte bruker i det lokale påvirkningsarbeidet med hensyn til økonomiske prioriteringer. Innenfor det nasjonale rammeverket som skal legge til rette for likeverdighet i opplæringstilbudet, har barnehagene og skolene i hver enkelt kommune sine særegne problemstillinger. Samtidig er det av betydning at Utdanningsforbundet argumenterer på en gjenkjennelig måte for at utdanning skal prioriteres. Dette innebærer at argumentasjonen som blir brukt på sentralt nivå overfor stortingspolitikere er relevant og gjerne kan brukes som et utgangspunkt for påvirkningsarbeidet også lokalt.

Påvirkningsarbeid gjennom hele året

Kommunebudsjettene vedtas vanligvis i desember, men budsjettprosessen foregår hele året. Det er også vanlig at det gjøres budsjettjusteringer under behandlingen av kommunenes tertialrapportering, hvor økonomisk og driftsmessig status gjøres opp. Med utgangspunkt i prioriteringene og argumentene som framkommer i disse dokumentene, må du som er tillitsvalgt utvikle egne strategier og argumenter i det lokale påvirkningsarbeidet. Dette påvirkningsarbeidet bør foregå gjennom hele året og bør bygge opp under arbeidet med neste års budsjettbehandling. Det er også aktuelt å justere argumentasjonen i tråd med viktige endringer i revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen for neste år som legges fram og behandles på stortinget i mai/juni.

Se også Budsjettarbeid under koronapandemien – tillitsvalgtes arbeid med kommunebudsjettene. Ressurshefte 5/2020