Steffen Handal og Utdanningsforbundet har varslet at vi går til streik i juni. Mens planene og strategien for streiken ennå ikke er offentliggjorte, er grunnene langt klarere:

Skolelærerne har vært lønnstapere i kommunesektoren over lang tid. Og – vi har en arbeidsgiver som overhodet ikke tar skolen på alvor.

I forkant av årets lønnsoppgjør sa KS sin forhandlingsleder, Tor Arne Gangsø, at

«Vi ser heilt openbart at lærarar og sjukepleiarar (…) vart prioriterte i kommuneoppgjeret i fjor», til NRK.

Men lønnsstatistikken fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) viser imidlertid noe helt annet – både fjorårets tall og i årene før det. Slik har lønnsutviklingen vært for undervisningsansatte i kommunene de siste fem årene sammenlignet med andre, kommunalt ansatte:

Kilde: TBU

I tillegg har Utdanningsforbundet og KS en tariffhistorie som går helt tilbake til 2004. En felles rapport som partene (KS og UDF) la fram etter meklingen i lønnsoppgjøret i 2019, viser at lærere i skolen har hatt betydelig svakere lønnsvekst enn andre ansatte i kommunene og fylkeskommunene helt tilbake til 2004.

Dette forsterker opplevelsen for mange om at dette ikke kan fortsette.

Les mer her: Lærernes lønnsutvikling har sakket akterut siden 2004

Nok nå!

Også 2022-oppgjøret ga dårlig uttelling for de skoleansatte, i alle fall om du ser på den skissen riksmekleren la frem. Mens ansatte i undervisningssektoren vil få en grunnlønnsvekst på 2,8 prosent, vil øvrige ansatte i kapittel fire (det vil altså si alle de andre, store gruppene i KS-områdene, utenom lærere, ansatte i kapittel fem og lederne i kapittel tre) få et tillegg på 3,1 prosent. Merk at disse tallene ikke er sammenlignbare med tallene i tabellen over, men konklusjonen er klar:

Også i 2022 er lærerne lønnstapere i det sentrale oppgjøret. For sjette år på rad!

– Det er nok nå!

– For ett år siden etterlyste jeg å se starten på et lønnsløft. Det har ikke skjedd, situasjonen er bare forverret, sier Steffen Handal.

– Ingen ambisjoner for skolen

Han mener lærerne i skolen har en arbeidsgiver som i alt for liten grad bryr seg om hvem som står i klasserommene og hva slags lærere dagens og morgendagens elever skal ha.

– Vi har dessverre en arbeidsgiver som gang på gang viser at de ikke har ambisjoner for skolen. KS mener at så lenge det står en person i klasserommet, og arbeidsgiveren kaller denne personen en lærer, så er alt i orden. Dette er en svært uklok konklusjon: Den fratar lærerutdanningen, og dermed også lærerprofesjonen, faglig autoritet.

Les også: Skremmende holdning fra KS

Utenfor skolen står det nå 40 000 personer som har tatt lærerutdanning, men som har valgt bort skolen som arbeidsplass og som gjør en annen karriere. Søkertallene til lærerutdanningene har gått ned tre år på rad.

– Ringer det ikke en eneste klokke oppe i kontorene til KS? Er virkelig deres svar på alle disse utfordringene å gjøre lærerne i skolen til lønnstapere år etter år, spør Steffen Handal.

Prioriteringene ble nedprioritert

Ekstra spesielt er det at i årets oppgjør så var det de med lengst ansiennitet og høyest utdanning som fikk det dårligste resultatet. Dette er stikk i strid med prioriteringene i dette oppgjøret. Et av Unios prioriterte mål for oppgjøret var nemlig «Reallønnsvekst med et generelt tillegg til alle i kapittel 4, med en prioritering av de med lengst utdanning og ansiennitet». 

KS ville det stikk motsatte, og skissen som ble lagt fram av riksmeklinger endte opp med en datolønnsvekst («datolønnsvekst» viser endring i lønn fra et tidspunkt til et annet. I lønnsstatistikken til KS måles datolønnsveksten som forskjellen i månedslønnen per 1. desember den ene året og månedslønnen 1. desember året etter) i grunnlønnen på 2,3 til 2,8 prosent for de med lengst utdanning og ansiennitet. I motsatt ende finner man gruppene med kortest ansiennitet og utdanning, som får en datolønnsvekst i grunnlønnen fra 3,7 til hele 8,0 prosent.

Ytterligere et viktig moment for Utdanningsforbundet og Unio inn i forhandlinger og mekling, var at det skulle gis «Særskilte lønnsmessige tiltak for skoleverket».

Heller ikke her kom det en krone på bordet i 2022. Det skal dog legges til at det med virkning fra 1. januar 2023 vil gis fra 4500 til 7000 kroner i tillegg for adjunkter med tilleggsutdanning, lektorer og lektorer med tillegg hvis de har minst 16 års ansiennitet, men dette inkluderer også de i øvrige stillinger med krav om 5-årig U/H-utdanning, master eller tilsvarende, og er således ikke noe rent skoletillegg. Dette kan heller på ingen måte kompensere for det etterslepet som er dokumentert at lærerne i skolen har hatt.

Handal: – Nærmest et ønsket utfall for KS

Handal er tydelig provosert over strategien til arbeidsgiver KS.

– Det er nesten en systematisk nedprioritering av de kravene Unio har hatt, og som lærernes arbeidsgiver godt vet hvor viktig er, både for å rekruttere, for å beholde – og ikke minst for å motivere gode lærere i skolen.

– Det er sånn at jeg sitter igjen med et inntrykk av at dette nærmest var et ønsket utfall for KS. De klarte å bli enige i Oslo, hvor ramma på årets oppgjør er det samme som i KS, men profilen i Oslo var annerledes og traff lærerne langt bedre. Dette kunne KS ha fått til også – om de hadde ønsket det, sier Steffen Handal.

NB! Artikkelen ble oppdatert to timer etter publisering, og følgende to ting ble endret: 
1) «Mens ansatte i undervisningssektoren vil få en årslønnsvekst…» ble korrigert til «Mens ansatte i undervisningssektoren vil få en grunnlønnsvekst…», og
2) «… vil øvrige ansatte i kapittel fire få et tillegg på 3,0 prosent.» ble rettet til «… vil øvrige ansatte i kapittel fire få et tillegg på 3,1 prosent.».

Saken er også oppdatert den 4. juni. Her er det lagt inn forklaringer i parentes på to begrep; «kapittel 4» og «datolønnsvekst».