Spørsmål og svar om pensjon

Her finner du svar på spørsmål om pensjon.

Hva består pensjonen din av?

Pensjonen din består av to hoveddeler - folketrygden og tjenestepensjon.

I bunnen ligger folketrygden, som utgjør den klart største delen av pensjonen din. Den får alle, enten de jobber i privat eller i offentlig sektor. Fordi vi lever stadig lenger, ble folketrygden endret i 2011. Da innførte Stortinget en såkalt levealdersjustering, som går ut på at alle må stå lenger i jobb for å få en god pensjon. Jo yngre du er, jo lenger må du jobbe – fordi du forventes å bli enda eldre enn kullene før deg.

På toppen av folketrygden kommer tjenestepensjonen - offentlig tjenestepensjon eller privat tjenestepensjon.

Pensjonen din består av to hoveddeler - folketrygden og tjenestepensjon.

I bunnen ligger folketrygden, som utgjør den klart største delen av pensjonen din. Den får alle, enten de jobber i privat eller i offentlig sektor. Fordi vi lever stadig lenger, ble folketrygden endret i 2011. Da innførte Stortinget en såkalt levealdersjustering, som går ut på at alle må stå lenger i jobb for å få en god pensjon. Jo yngre du er, jo lenger må du jobbe – fordi du forventes å bli enda eldre enn kullene før deg.

På toppen av folketrygden kommer tjenestepensjonen - offentlig tjenestepensjon eller privat tjenestepensjon.

 

Hvordan blir ny offentlig tjenestepensjon?

  • Offentlig tjenestepensjon og AFP blir livsvarige påslagsordninger som kommer i tillegg til folketrygden.
  • Det blir lettere for de unge å oppnå en god pensjon enn med dagens ordning.
  • Alle år i arbeid gir pensjonsopptjening.
  • Det blir lettere å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor.
  • Pensjonen kan tas ut fleksibelt helt eller delvis fra 62 til 75 år. Du får bedre pensjon for hvert år du venter – men det blir samtidig stadig dyrere å gå av som 62-åring.
  • Pensjon og arbeidsinntekt kombineres. Du kan altså jobbe og få pensjon samtidig

Hvem omfattes av ny offentlig tjenestepensjon?

Alle som er født før 1963 beholder dagens tjenestepensjon og AFP.

Du har individuell garanti for «gammel pensjon» med 2/3 av sluttlønn hvis du er født før 1959 og blir pensjonist som 67-åring. Garantien omfatter også alle som er født mellom 1959 og 1962, men med en gradvis nedtrapping. Dersom du er født i 1960 er du sikret 64 prosent som 67-åring. Er du født i 1962 sikrer den individuelle garantien deg en samlet pensjon på 62 prosent ved 67 år.

Hvordan er opptjeningen i pensjonsordningen?

Du tjener opp 5,7 prosent av lønnen din som legges i din beholdning. Dessuten er det en tilleggssats på 18,1 prosent av inntekt mellom 7,1 og 12 G (i dag tilsvarer det en årsinntekt mellom 664.801 og 1,123.608 kr). Tilleggssatsen er der fordi du ikke opptjener pensjon av inntekt over 7,1 G i folketrygden. Denne opptjeningssatsen gir omtrent samme opptjening som en hybridpensjon med maksimale satser.

Hvordan blir AFP?

  • AFP endres og blir et livslangt tillegg til pensjonen, som legges på toppen av folketrygden og tjenestepensjonen. Men på grunn av levealdersjusteringen blir det etter hvert dyrere å gå av tidlig enn for dagens 62-åringer.
  • Du tar med deg AFP-rettighetene fra privat til offentlig sektor – og omvendt. 
  • Det innføres betinget AFP for dem som ikke har rett til vanlig AFP.

Hva er tidligpensjonstillegget?

  • Alle som er født før 1963 får beholde dagens tidligpensjonsordning (AFP).
  • Det innføres et tidligpensjonstillegg for deg som er født mellom 1963 og 1970 og går av med pensjon mellom 62 og 67 år. Dette tillegget trappes ned for hvert årskull.

Offentlig tjenestepensjon vil fortsatt være:

  • Et enhetlig pensjonssystem i offentlig sektor.
  • Livsvarig. Folketrygd og tjenestepensjon varer livet ut. Den nye AFP-en blir også en livsvarig ordning.
  • Trygg og forutsigbar. Pensjonsbeholdningen reguleres i takt med lønnsveksten.
  • Lik for kvinner og menn. Det er samme opptjeningssatser og samme pensjon for begge kjønn.