– Jeg tenker at tiden er overmoden for å diskutere om førsteklasse bør bli en førskole og unntas fra kompetansemålene i læreplanen. En slik førskole kunne få et mandat preget av mer lek for barna, og større grad av elevmedvirkning i læringen, sier Siri Skjæveland Lode, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.

Mer faglige krav

Seksårsreformen har bidratt til at barn møter faglige krav tidligere. Og de har fått mindre tid til lek og vennskap, særlig har rolleleken fått mindre plass enn før, viser evalueringen.

Det er nå 25 år siden Reform 97 og seksårsreformen ble innført. Siden den gang har barna startet på skolen det året de fyller seks, i stedet for sju. I 2020 fikk OsloMet i oppdrag av Utdanningsdirektoratet å evaluere reformen. Nå er første delrapport klar, og den ble presentert av forsker Elisabeth Bjørnestad i Kunnskapsdepartementet i dag. Skjæveland Lode kommenterte funnene på vegne av Utdanningsforbundet.

Les mer om rapporten her: «Hit eit steg og dit eit steg» - sakte, men sikkert framover? En systematisk kartlegging av premisser for og trekk ved førsteklasse. (udir.no)

Se presentasjonen her: Kunnskapsministeren tek imot ein evalueringsrapport om seksårsreforma (regjeringen.no)

Så å si alle lærere rapporterer at de jobber med bokstavinnlæring og språkleker i 1. klasse. Nesten åtte av ti svarer at de forventer at elevene skal kunne lese og skrive enkle ord til jul, viser en første delrapport i en evaluering av seksårsreformen.

– Dette er ikke overraskende funn, og i tråd med de signalene vi har fått fra lærere i småskolen i mange år. Noen barn klarer seg fint i dette systemet – andre barn er ikke modne for disse kravene, bemerker Skjæveland Lode.

– Vi hører også at barnehagelærerne sier at «faglig skoleforberedelse» er blitt en svært viktig aktivitet, til tross for at forventningene til seksårsreformen var at skolen skulle ivareta dette, fortsetter hun.

Lek på barnas egne premisser var mer utbredt i 2001 enn nå. I dag anses lek mer som en «undervisningsmetode», og den er mer organisert.

Førskole vil være elevenes port inn i skolen

I tillegg til bokstavlæring, bruker seks av ti lærere mye tid på mengdeforståelse, tall og matematiske former de tre første månedene. Dette er fagområder barna kjenner fra barnehagen.

Halvparten av skoleeierne i undersøkelsen sier de gjennomfører lokale kartleggingsprøver på 1. trinn i tillegg til de nasjonale. Halvparten av lærerne mener prøvene påvirker progresjonen og innholdet i norsk og matematikk.

Skjæveland Lode mener en førskole ville kunne være elevenes port inn i skolen og gradvis innføre barna i skolens arbeidsmåter.

– En førskole må ha høy terskel for at barna er forskjellige. Vi trenger ikke fleksibel skolestart. Skolen skal tilpasse seg elevmangfoldet, ikke motsatt. En førskole vil minke presset på de eldste barna i barnehagen og la det siste året i barnehagen være et år preget av mye lek, vennskap og fysisk aktivitet i natur og nærmiljø, sier hun.

Fortsatt mye lek

Selv om det er mer faglige krav, har også leken en tydelig plass i klasserommet, særlig i starten av skoleåret, viser rapporten. De tre første månedene bruker lærerne mest tid på å etablere gode og trygge klassemiljøer. Det er lite stillesittende oppgaver, og lærerne bruker mye tid på lek.

Rapporten viser også:

• Arbeidsformene i skolen er blitt mer varierte. Lærernes mest brukte arbeidsformer er lekpreget og kreative aktiviteter, fysisk bevegelse og utforsking.
• Uteskole er blitt fast aktivitet på mange førstetrinn. De fleste har uteskole én eller flere dager i uka, som i stor grad preges av frilek.
• Klasserommet er sjelden innredet som et tradisjonelt klasserom med pulter på rekker. Innredningen er ofte med grupper og hestesko, og gulvet tas i bruk.

Hva har påvirket endringen?

Det som er interessant å finne mer ut av er hvorfor dreiningen har skjedd, mener Skjæveland Lode.

– Rapporten er bare en etappe på veien i en evaluering som skal avsluttes i løpet av et år, så det er rimelig at vi holder flere muligheter åpne. Samtidig kan vi peke på noen endringer som kan ha virket inn, sier hun.

Hun trekker fram at kunnskapsløftets kompetansemål endret reformens intensjoner om en førskolepreget førsteklasse.

– Det har også vært en mer omfattende bruk av kartleggingsprøver som påvirker undervisningen, peker hun på.

I 2018 kom paragrafen om «tidlig innsats». Den pålegger skolene å sette inn tiltak i småskolen dersom noen elever antas å «henge etter». Dette skjerpet kravene ytterligere til hele småskolen, og til bruk av kartlegging.

Mange skoleeiere har kanskje strammet inn på kravene til lærernes undervisning i førsteklasse, på måter som ikke tar hensyn til elevenes modning. Siri Skjæveland Lode, sentralstyremedlem

Hun ser fram til den endelige evalueringen, som hun håper vil gi et godt kunnskapsgrunnlag.

Etterlyser mer kunnskap om lærertetthet

– Nå skal jeg ta meg god tid til å lese rapporten skikkelig. Vi håper den endelige evalueringen vil se nærmere på hva barna selv sier om å være førsteklassing og at den vil gi mer kunnskap om lærertettheten i klasserommene.

– Det er for meg et paradoks at barna skal gå fra en ansatt-tetthet på 1:6 fra en barnehage de kjenner og er trygge på, til en ny og ukjent skolehverdag med en ansatt-tetthet på 1:16. Har det virkelig skjedd så mye med disse barna i løpet av en sommerferie at det forsvarer en slik endring? avslutter Skjæveland Lode.

Den endelige rapporten fra OsloMet kommer i 2024.