Øvingslæreravtalen som er gjeldende for lærere som tar imot studenter i praksis er fra 2004. Da het det fortsatt allmennlærer og førskolelærer, og både læreplanene i skole og barnehage og læreplanene for studenter i praksis var noe helt annet enn i dag. Maria Opsahl, fra Utdanningsforbundet Hamar, mener at det må gjøres noe med avtalen for å få den i samsvar med barnehage- og skolehverdagen anno 2023.

- Avtalen er gammel. Den er ikke tilpasset dagens utdanning og den hverdagen som lærere har på avdeling og i klasserommene. Rammeplan for barnehager og nye fagplaner i skole har gitt oss andre metoder og andre måter å organisere undervisningen på. Vi mener avtalen må reforhandles, sier hun.

Endret praksis fra Høgskolen

I Hamar har de fulgt premissene i øvingslæreravtalen frem til høsten 2022. Men allerede høsten 2018 gikk høgskolen over til stykkprisfinansiering og finansiering av nedsatt tid for praksislærere ble borte i flere av nabokommunene.

- Det ble inngått en avtale mellom kommune og høgskolen, men etter drøftinger lokalt tok arbeidsgiver i Hamar kommune ansvar for merkostnaden for fortsatt å realisere øvingslæreravtalen, inkludert at praksislærere skulle ha nedsatt tid. Dette ble endret i 2022 og nå er forutsetningen for at praksislærere skal få nedsatt tid at rektor finner tid til veiledning og oppfølging av studenter. Intensjonen er at andre oppgaver skal reduseres, men i en presset skolehverdag blir dette ikke alltid prioritert. Det betyr at praksislærere ikke får nødvendig tid innenfor årsverket til å gjennomføre oppgavene som følger av å ha studenter, sier Maria.

I tillegg til utfordringer med å tidsressurser har de økonomiske godtgjøringene også blitt endret.

- Praksislærere med veiledningspedagogikk får ikke lenger betalt for dette slik øvingslæreravtalen fastsetter. Arbeidsgiver mener at dette allerede er gitt gjennom lokale oppgjør eller via kompetanselønnssystemet. Den avtalen som er inngått mellom kommunen og høgskolen gir våre lærere dårlige vilkår. Til syvende og sist vil dette kunne gå på bekostning av den praksisopplevelsen som studentene får, sier Maria.

Fagforeningene blir ikke involvert

Hun forteller at fagforeningene ikke har vært med i avtalen som er laget mellom kommunen og høgskolen.

- Vi har ikke deltatt i diskusjonene, og det har heller ikke vært drøftet med oss hvordan avtalen skal innrettes og hvordan vi kan sikre de elementene som ligger i den gamle øvingslæreravtalen. Vi lurer på om det er tariffstridig å velge bort en sentralt fremforhandlet avtale, men har ikke klart å endre dette lokalt. Vi mener det trengs en ny avtale som skal gjelde for alle som tar imot studenter uansett hvilken kommune de tilhører, sier hun.

Hovedtillitsvalgt i Stange kommune, Stine Pettersen, kjenner seg igjen i at kommunen lager avtaler med høgskolen uten å involvere fagforeningene.

- Hos oss ble det laget en avtale mellom konstituert kommunalsjef og høgskolen, og skolene selv kunne undertegne avtalen mot at de forpliktet seg til å ta imot et visst antall studenter pr. år. Det fører til at lærere uten veiledningspedagogikk kan bli pålagt å være øvingslærer. Betalingen er borte og nedsatt tid til å gjøre jobben er det heller nesten ikke. Det handler om å minimere kostnader. Fagforeningene blir satt på sidelinjen i dette, sier Stine.

Begge de tillitsvalgte er også opptatt av at praksisen som studentene skal ha er utfordrende.

- Studentene som kommer til oss tar en annen utdanning enn allmennlæreren gjorde. De skal ha praksis i faget sitt, for eksempel matte. Det er ikke gitt at praksislæreren har dette faget, og det må involveres flere lærere. I tillegg opplever vi at den nye lærerutdanningen ikke henger sammen med Fagfornyelsen eller hvordan skolens er strukturert og henger sammen. Dette skaper utfordringer, og gjør heller ikke studentene klare for yrket på en god nok måte etter min mening, sier Stine.

Maria i Hamar deler oppfatningen fra Stange.

- Den nye lærerutdanningen er mer fagsentrert og det er ønskelig at studentene får praksis i det faget de har valgt. Men vi kan ikke tilby dem nok praksis i enkeltfag og skolen er opptatt av helhet og sammenheng. Vi mener at det er viktig at studentene får veiledning i faglig-, pedagogisk- og didaktisk arbeid. Vi må være i stand til å gjøre studentene til robuste arbeidstakere som kan håndtere de ulike utfordringene som finnes i hverdagen i skolen i dag. Det er mulig man også må tenke annerledes om praksis, sier Maria.

Utdanningsforbundet Hamar hilser en debatt om øvingslæreravtalen velkommen på årsmøtet.

- Vi ønsker oss en sentral og moderne avtale som gjelder for hele landet og alle lærerstudenter. Uten dette er vi avhengig av økonomien til den enkelte skole og de avtalene som kommunene godtar. Studentene må få en god praksis. Det er ikke en selvfølge uten nedsatt tid til å gjøre jobben som praksislærer på en skikkelig måte, sier hun.