Vi har snakket med tre tillitsvalgte om problemstillinger som skolestruktursaker reiser, og hvordan en klarer å ivareta både det lokale perspektivet for de bygdene det gjelder, samt se og forstå en helhetlig argumentasjon for de valg som skal fattes.

Dovre – to skoler blir til en

Grethe Romsås er hovedtillitsvalgt i Dovre. De har slått sammen to barneskoler som ble samlokalisert i den eksisterende skolen på Dombås. Selve prosessen startet før hun ble hovedtillitsvalgt og har pågått over flere år. Hun mener at prosessen har vært grundig og god fra administrasjonens side.

- Det er økonomiske grunner til at to skoler ble til en. Kommunen måtte spare 3 millioner årlig, og det var ikke mulig å gjøre dette om kommunen fortsatt skulle opprettholde to skolesteder. Prosessen har vært ryddig, de tillitsvalgte er tatt med på råd, det har vært høringer i klubbene, elevrådene har vært involvert og det har vært folkemøter i alle bygdene, forteller hun.

Hun forteller at det for små lokalsamfunn er svært vanskelig å miste skolen, som ofte oppleves som et samlingspunkt i bygda.

- Det var mange som ønsket seg en ekstern undersøkelse av konsekvenser ved nedlegging. Mange var bekymret for hva som ville skje med bygda, med idrettslaget og med aktiviteten lokalt. Det som er spennende er at i Dovre, som mistet skolen sin, så har barnetallet i barnehagen økt. Idrettslaget har også fått en oppadgående trend etter nedleggelsen, det samme har idrettslaget på Dovreskogen opplevd. Aktiviteten opprettholdes og økes, og sammen gjør vi at bygda fortsatt er levende, sier hun.

Gjentagende diskusjoner om skolestruktur

Stine Grinden Pettersen er hovedtillitsvalgt i Stange kommune. Hun kjenner seg igjen i det Grethe forteller om argumentasjonen fra lokalmiljøene.

- Det er lett å forstå følelsene som trussel om nedleggelse skaper. Jeg forstår at man er bekymret for bygda si, for det sosiale miljøet, for idrettslaget og for nærbutikken. Jeg opplever allikevel at argumentasjonen i hovedsak er styrt av disse følelsene. Det blir vanskelig å balansere mellom disse argumentene og muligheten til å bygge noe som er profesjonelt sterkt og varig, sier hun.

Hun opplever at de stadige diskusjonene om skolestruktur i Stange gjør noe med alle og at det tapper de involverte for krefter.

- Det er den tredje gangen skolestruktur diskuteres i løpet av kort tid. Hver gang økonomien viser at Stange kommune må endre i tjenestene sine for å kutte i utgifter, kommer det en bestilling om utredning av skolestruktur på bordet til kommunedirektøren fra politikerne. Det blir ofte heftige diskusjoner i media der følelsesbaserte kommentarer er overrepresentert framfor argumenter om økonomi og pedagogikk. Disse diskusjonene er en påkjenning for alle involverte, sier hun.

Hun mener at det må rettes et klarere fokus på hva som er best for barna som er involvert, både faglig, sosialt og i et fremtidsrettet perspektiv.

- Jeg opplever at det i liten grad faktisk diskuteres hva som vil gi det beste tilbudet for barna. Mange opplever at skolen de jobber på, eller har barna sine på i dag, er gode skoler og er redd for hvilket tilbud det vil bli på større skoler. Det er ikke så rart. Det er heller ikke rart at besteforeldregenerasjonen engasjerer seg for skolen de selv har gått på. Men når debatten blir styrt av følelser så vet vi at ikke alle ansatte og innbyggere tør å si sin mening. Ansatte blir bekymret for egen arbeidsplass. Noen opplever at de ikke kan ikke ytre seg om hva de egentlig tenker, med tanke på fremtidig foreldresamarbeid. Dette er de som kanskje ser muligheten i nye større skolebygg, og som ser verdien i mer robuste enheter for både barn og voksne, sier hun.

Hun er opptatt av å forsøke å vurdere situasjonen fra et slags fugleperspektiv, sett fra behovet til alle skolene i kommunen.

- For meg er det viktig å forsøke å se dette litt utenfra. Jeg forstår at det ikke er sikkert at en stor skole er det beste heller for alle. I Stange er det nå kun Romedal krets, med sine tre grendeskoler, som ikke har slått disse sammen til en større enhet. De andre skolekretsene har imidlertid gjort dette tidligere. Det har gått bra, sier hun.

Stine er også opptatt av at kommunen må ha klare tanker om hvilken type arbeidsgiver en vil være i fremtiden og kunne tilby arbeidsplasser til fremtidens lærere.

- De nedleggingstruede skolene i Stange har i dag gode lærere og ledere, resultatene er også gode. Men vil arbeidsforholdene til barn, lærere og ledere ved disse skolene være like gode i en kommune med dårlig økonomi i årene fremover? Og med en lærerutdanning i endring, samt en lederrolle i endring - hvordan vil dette påvirke? Det vet ingen, men min bekymring er at økonomien i form av kutt vil kunne forringe tilbudene ved alle skolene i kommunen, sier hun.

Krevende prosesser

Gunhild Haug er lokallagsleder i Utdanningsforbundet Åsnes. Her skal det bygges en ny stor skole som skal romme kommunens tre eksisterende skoler. Hun mener prosessene er svært krevende.

- Skolestruktur og skolesammenslåing viser seg å være krevende i de fleste kommuner, også i Åsnes. En er avhengig av tillit og samarbeid, samt takhøyde for forskjellighet og forskjellige meninger. I enkelte tilfeller blir vi nok ikke sett på som medspillere, rett og slett fordi vi har kritiske bemerkninger og spørsmål, sier Gunhild.

Hun opplever at medlemmene i de eksisterende klubbene er opptatt av å få en ny arbeidsplass som er tilpasset den skolehverdagen de ønsker å tilby barn og unge i kommunen. Det er imidlertid ikke nok penger i budsjettet til den nye skolen til å realisere det mange medlemmer ønsker seg.

- Vi forsøker å snakke om hvordan skolen må bygges sett fra et profesjonsfaglig ståsted. Vi forsøker å snakke om hvordan vi mener skolen må bygges for å ivareta alle elevers ulike behov. Vi forsøker å snakke om hva som skal til for at den nye skolen skal kunne videreutvikle et faglig fellesskap lærerne imellom. Vi opplever ikke å nå fram slik vi ønsker. Det er trist når en får en opplevelse av at våre kritiske bemerkninger blir sett på som krangling, sier hun.

Hun er opptatt av at hun som lokallagsleder er satt til å forvalte og formidle Utdanningsforbundets politikk. Hun er ikke opptatt av at man nødvendigvis må være enig hele tiden.

- Vi har forskjellige roller. Våre stemmer er viktige for at lokalpolitikere skal kunne gjøre gode valg som står seg i fremtiden. Lite penger gjør det utfordrende å få til det jeg egentlig tror alle ønsker seg: En skole kommunen kan være stolt av og som våre kompetente lærere vil fortsette å jobbe ved, sier hun.

Interne prosesser i Utdanningsforbundet

Selv om prosessene er svært krevende, så mener alle tre det er viktig å stå i dem og la de forskjellige stemmene komme frem.

- Våre medlemmer målbærer forskjellige ting. De fleste av våre klubber skrev sine høringssvar til Stange kommune. I tillegg hadde styret sitt eget høringssvar basert på styrets meninger sett utelukkende fra det pedagogiske perspektivet og i tråd med Utdanningsforbundets politiske dokument «Vi utdanner Norge». Det er kommunens politikere som skal vedta strukturen. Det er ofte vanskelige valg, men det er valg som til syvende og sist må tas. Diskusjonene og debattene er ganske energitappende i seg selv, både for administrasjonen, politikere og befolkningen for øvrig, sier Stine Grinden Pettersen.

I Dovre har to lærerværelser blitt til ett. Oppstarten ved den nye skolen startet i høst.

- Vi bruker tid på å riste oss sammen, og vi er inne i en ny prosess hvor vi sammen skal starte en ny skole. Vi er veldig bevisste på at noen lærere kommer inn fra skolen på Dovre. De skal ikke oppleve å bli innlemmet i kulturen som eksisterte i skolen på Dombås. Vi skal alle sammen starte noe nytt. Det er uansett viktig å være klar over at det å legge ned en skole er en sorgprosess. Det må gis tid. Jeg er uansett trygg på at det ender positivt for alle parter, avslutter Grethe.