Last ned The Union of Skills – en overordnet strategi for å styrke Europas konkurransekraft. Faktaark 11:2025

I mars 2025 lanserte EU-kommisjonen initiativet «Union of Skills» for å styrke Europas konkurransekraft og stabilitet. Dette faktaarket gir en kort orientering om bakgrunnen for og hovedpunktene i strategien, med særlig vekt på forslag som er relevante for utdanningssystemet.

Bakgrunn

Befolkningens kompetanse er avgjørende for velstand og sikkerhet i EU. Med mangel på arbeidskraft, global konkurranse om de beste kandidatene og en aldrende befolkning, må EU investere i kompetanse som fremmer innovasjon, tiltrekker seg investeringer og styrker samhørigheten.

Sammenhengen mellom utdanning, forskning, innovasjon og demokrati, er avgjørende for at Europa skal møte fremtidens utfordringer. Det er stor mangel på «riktig» kompetanse i deler av arbeidslivet: fire av fem små og mellomstore bedrifter varsler at de ikke har tilgang på den kompetansen de har behov for. Én av fem voksne har betydelige lese- og skriveutfordringer, én av fem 15-åringer har svake ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag, og stadig færre velger yrkesfagutdanninger. «Union of Skills» understreker at sosioøkonomisk bakgrunn fortsatt har sterk innflytelse på skoleprestasjoner, og fremhever betydningen av sosial inkludering for å sikre at alle får like muligheter. En rekke barrierer hindrer særlig gutter, personer med nedsatt funksjonsevne og unge med minoritetsbakgrunn i å fullføre utdanningen, noe som fører til at arbeidsstyrken i EU ikke får utnyttet sitt fulle potensiale.

EU og utdanning: støtte og samarbeid

Union of Skills er del av en større europeisk satsing på å styrke konkurranseevnen, og bygger videre på initiativ som «European Year of Skills», «European Research Area» og «European Education Area». EU-kommisjonen anerkjenner medlemsstatenes primære rolle på utdanningsområdet; utdanningspolitikk er i all hovedsak medlemslandenes selvstendige ansvar. EU har ikke myndighet til å harmonisere eller direkte regulere nasjonale utdanningssystemer. EUs rolle i utdanningspolitikken begrenser seg til å støtte, koordinere og fremme samarbeid, samt å gi anbefalinger og finansiering gjennom programmer som Erasmus+, uten å gripe inn i medlemslandenes suverene beslutninger om utdanning.

Union of Skills – grunnlagsrapporter

Strategien er en oppfølging av Draghi-, Letta- og Niinistö-rapportene (alle fra 2024), som peker på kompetanse som en nøkkelfaktor for Europas økonomiske, sosiale og sikkerhetsmessige bærekraft. En problemstilling som rapportene peker på, er at bedriftene opplever at de ikke har tilgang på den kompetansen og arbeidskraften de har behov for fremover («Skills Gap»). En annen problemstilling gjelder Europas sikkerhet. Europa står ovenfor flerdimensjonale, komplekse og grensekryssende trusler og kriser, noe som vil kreve en helhetlig beredskap og aktiv deltakelse fra innbyggerne i tiden som kommer.

Hva innebærer Union of Skills?

Union of Skills har tre overordnede mål: 1) styrke befolkningens kompetanse, 2) mer konkurransedyktige bedrifter og 3) gjensidig anerkjennelse av kompetanse og kvalifikasjoner i Europa.

Av de tre målene følger fire sentrale elementer, eller hovedstolper. Her samles en rekke tidligere, nåværende og kommende initiativ fra EU-kommisjonen i strategien Union of Skills.

A. «Styrke ferdigheter for fremtidens arbeids- og samfunnsliv»

Strategien viser til fallet i grunnleggende ferdigheter blant unge i Europa. Gjennom initiativer som «Action Plan on Basic Skills», ønsker EU-kommisjonen å styrke basisferdighetene fra tidlig alder til og med voksenopplæringen. Strategien vektlegger sosial inkludering og målrettede tiltak for elever med svakere forutsetninger for å sikre rettferdig tilgang til god utdanning og kompetanse. Det skal utvikles et pilotprogram, eller handlingsplan, for grunnleggende ferdigheter (lesing, matematikk, naturfag) – i tillegg til digitale ferdigheter og medborgerskap hos unge, og en strategisk plan for å løfte naturfaglige og teknologiske ferdigheter (STEM-fagene). Jenter er særlig underrepresentert i disse fagene, mens gutter er underrepresentert i lærer-, helse- og velferdsyrker. Yrkesfagutdanningen skal moderniseres og styrkes gjennom innovasjon og digitalisering, og få en tydeligere rolle i å støtte EUs konkurranseevne, innovasjon og sosiale og økonomiske samhold. Flere må også stå lengre i arbeidslivet.

Strategien fremhever betydningen av å gjøre læreryrket mer attraktivt og kjønnsbalansert. Det er oppmerksomhet på å løse lærermangelen, spesielt innen STEM-fagene, sikre at lærere er bedre rustet for å løfte de som underpresterer i skolen og håndtere de teknologiske endringene som kommer. Strategien legger til grunn at utdanningssystemene mangler gode rammer for en effektiv integrering av KI i opplæringen (2025a).

Strategien viser til det kommende EU-initiativet «Teachers and Trainers Agenda» (2026), som tar sikte på å styrke utdanningssektoren blant annet gjennom rekrutteringen, bedre vilkår og karriereveier for lærere – i tillegg til å fremme inkludering og mangfold.

I strategien foreslås det et europeisk kompetanserammeverk for akademisk personale i høyere utdanning, som et supplement til det eksisterende kompetanserammerammeverket for forskere («ResearchComp»). Målet er å styrke de pedagogiske rollene i akademia ved å anerkjenne innovativ undervisning, fremme livslang læring, utvikle grenseoverskridende utdanningstilbud og styrke samarbeidet med arbeidslivet.

B. «Kompetanse for en digital og grønn fremtid»

Strategien legger vekt på behovet for kontinuerlig kompetansepåfyll i arbeidslivet. Den løfter frem betydningen av skolering og omskolering for ansatte i strategisk viktige sektorer og for sektorer som er i endring. Det foreslås en rekke grep, blant annet mer omfattende bruk av mikrokvalifikasjoner, på engelsk «micro-credentials», som er korte, fleksible moduler/kurs. Disse er gjerne digitale, lett forståelige og skal være sammenliknbare på tvers av sektorer og land. De skal inngå i ulike utdanningsløp, og landene oppfordres til å legge denne type korte moduler/kurs inn i ulike kvalifikasjonsrammeverk.

EU-kommisjonen har identifisert en rekke områder hvor det er et stort behov for utdannet arbeidskraft, herunder bygg og anlegg, helse m.m. En del av denne kompetansehevingen skal skje i arbeidslivet, noe i utdanningssektoren.

Partsamarbeid på alle nivå løftes frem som et viktig virkemiddel for kompetanseutvikling, blant annet gjennom avtaler, opplæringsfond og veiledning. Samtidig skal samarbeidsordninger som «Pact for Skills» og «EU Skills Academies», styrkes for å sikre rask og relevant kompetanseheving i tett samarbeid mellom arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner, blant annet gjennom å utvide den europeiske lærlingealliansen «European Alliance for Apprenticeships».

C. «Fri bevegelse av kunnskap og utdanning»

For å gjøre det enklere å jobbe og studere på tvers av landegrenser, blir det i strategien foreslått å styrke og forenkle systemene for godkjenning av ferdigheter og kvalifikasjoner i hele EU. Dette skal blant annet skje gjennom bedre bruk av eksisterende ordninger som det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (European Qualifications Framework, EQF), Erasmus+, Europass og initiativer under Bolognaprosessen.

Det er planer om tettere samarbeid om yrkesutdanninger. Det blir blant annet foreslått et nytt europeisk yrkesfagdiplom, en felles europeisk grad og tettere samarbeid mellom universiteter og videregående skoler. Det foreslås videre å styrke samarbeidet mellom yrkesfagsenter i Europa, og bidra til reformer gjennom partnerskap mellom offentlige og private aktører.

En annen prioritering er pilotprosjektet «European School Alliances» som skal øke mobilitet for elever og lærere. Alliansene skal fungere som testarenaer for innovative undervisningsmetoder, læreplaner o.l., særlig innen grunnleggende ferdigheter. De vil støtte deltakende skoler i å bli lærende organisasjoner med opplæring i grunnleggende ferdigheter, blant annet gjennom samarbeid med lokale myndigheter.

D. «Tiltrekke, utvikle og beholde talenter til Europa»

Et nytt rekrutteringssystem, «EU Talent Pool», skal hjelpe europeiske arbeidsgivere å finne kvalifiserte kandidater fra land utenfor EU. Samtidig lanseres initiativet «Choose Europe», for å gjøre Europa attraktivt for internasjonale studenter, forskere og andre fagpersoner.

Union of Skills introduserer en ny, omfattende styringsmodell gjennom etableringen av «European Skills Intelligence Observatory» (ESIO) – en plattform for å samle, analysere og dele kunnskap om Europas kompetansebehov. Oppfølgingen skal skje i tett samarbeid med partene i arbeidslivet, privat sektor og utdannings- og opplæringsinstitusjoner. For å sikre strategisk og samordnet innsats ønsker EU-kommisjonen å opprette «European Skills High-Level Board», et styre som samler alle relevante aktører for på en strategisk, samordnet og effektiv måte bygge den kompetansen Europa trenger.

Kilder

• AI in European Schools (2025a). A European report comparing seven countries. Vodafone Foundation.
• Draghi, Mario (2024). The future of European competitiveness Part A | A competitiveness strategy for Europe.
• Letta, Enrico (2024). Much More Than a Market. SPEED, SECURITY, SOLIDARITY Empowering the Single Market to deliver a sustainable future and prosperity for all EU Citizens.
• Niinistö, Sauli (2024). Safer Together Strengthening Europe’s Civilian and Military Preparedness and Readiness.
• The role of the Union of Skills in strengthening the European Education Area - Policy debate (24. april 2025b). Notat fra Presidentskapet til Permanent Representatives Committee/Council.
• Union of Skills (2025c). Communication from the Commission to The European Parliament, The European Council, The European Econimic av Social Committee and The Regions.