Ny opplæringslov: Et viktig gjennomslag for lærerkompetanse i skolen

– Jeg er veldig glad for at Utdannings- og forskningskomiteen så tydelig gir regjeringen i oppdrag å komme tilbake med konkrete forslag på de to viktigste områdene som manglet i forslaget til ny opplæringslov, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget kom i går med sine innstillinger til forslaget til ny opplæringslov. I denne fremhevet de både kompetansekrav for tilsetting og lovfesting av lærerens faglige ansvar, begge tema som Utdanningsforbundet har ment mangler i forslaget til ny opplæringslov.

– At komiteen så tydelig ber regjeringen slå dette fast og vil anerkjenne lærerutdanningen og den kompetansen den gir er svært gledelig, sier Steffen Handal.

Det er også bra at komiteen presiserer at disse endringene bør tre i kraft samtidig som resten av opplæringsloven, mener han.

– Nå er det viktig at regjeringen får fortgang i et lovarbeid, så vi kan sikre at de som ansettes i lærerstilling har lærerutdanning, og at det er en lærer som skal ha det faglige ansvaret for elevenes opplæring. 

Vil tette to viktige hull

Tidligere i vår understreket Steffen Handal at det ville være dramatisk dersom Stortinget ikke tettet det han kalte to «hull» i regjeringens lovforslag:

  • Elevenes rett til å bli undervist av en kvalifisert lærer må lovfestes 
  • Læreren må ha det faglige ansvaret for opplæringen

Les også: Handal om ny opplæringslov: - Dramatisk for elevene

Arbeidet med fornyelsen av opplæringsloven har pågått siden 2017. Utdanningsforbundet har gjennomgående påpekt at å sikre lik rett til utdanning for alle elever, uavhengig av bosted og andre faktorer, krever tydelig nasjonal styring. Og at denne retten ikke må svekkes ved at eleven mister tilgangen til sin viktigste ressurs: læreren.

Utdanningsforbundet har blant annet pekt på tre kritiske punkter ved lovforslagene fra Kunnskapsdepartementet:

  • At elevenes rett til å bli undervist av en kvalifisert lærer ikke var foreslått lovfestet
  • At utstrakte muligheter til å ansette lærere uten lærerutdanning ble foreslått videreført
  • At det ble åpnet for omfattende bruk av fjernundervisning.

Opplæringslovutvalget, som hadde i oppgave å utrede den nye loven, pekte på at det var nødvendig å innføre en bestemmelse som understreker og presiserer lærerens faglige ansvar for opplæringen. Dette var ikke tatt med i regjeringens lovforslag. Men komiteen ber nå regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag for å sikre at lærerens faglige ansvar ivaretas.

Utdannings- og forskningskomiteen slår også fast at regjeringen må komme tilbake til Stortinget for å anerkjenne betydningen av lærere med lærerutdanning, som en del av regjeringens varslede arbeid med kompetansekravet for tilsetting.

– Vi har vært tydelige på at det bare er lærere med lærerutdanning som kan sørge for at målene i læreplanen kan nås. Og at mange av de gode tiltakene i den nye opplæringsloven, som både skal ivareta elevenes rettigheter og et godt opplæringstilbud, ikke vil være mulige å gjennomføre uten lærere med lærerutdanning i klasserommene. Det er derfor helt avgjørende at Stortinget tetter disse to hullene, sier Handal.

– Regjeringen må levere

Steffen Handal understreker at dette blir en svært viktig prosess for alle som er opptatt av kvalitet i skolen og elevenes læring og utvikling, og at Utdanningsforbundet har store forventninger til regjeringen.

– Dette viser at Utdanningsforbundets påvirkningsarbeid har ført fram. Men nå må regjeringen levere på begge disse oppdragene og slå fast at bare lærere er lærere, sier Handal.

Opplæringsloven skal sikre at alle elever i grunnskolen og videregående skole får like muligheter til allsidig utvikling og læring, uavhengig av bakgrunn, bosted og forutsetninger.

Den nye opplæringsloven med forskrifter skal behandles i Stortinget 1. juni i år, og den skal etter planen gjelde fra august 2024. Frem til ny lov er vedtatt og trer i kraft, gjelder dagens opplæringslov fra 1998 med forskrifter.