Lærerstreiken er i gang med første uttak i Bergen. Streikens bakgrunn er kort fortalt at lærerne i skolen har fått dårligere oppgjør enn andre kommuneansatte seks år på rad.

– Det er ingen som ønsker seg en streik, eller som blir uberørt av en streik. Men det er nok rimelig å hevde at ledere får en spesielt utfordrende tid under streik, sier lederrådets Korpås, som også sitter i Utdanningsforbundets sentralstyre.

– Lederstemmen er derfor viktig i planleggingen og gjennomføringen av streiken, og lederne er representert i den sentrale streikekomiteen. Det er viktig for oss at vi hele tiden vurderer hvordan ulike medlemsgrupper blir berørt, og at tar med oss disse vurderingene inn i organiseringen.

Konsekvenser vurderes

Korpås er tydelig på at det i forkant av streiken er brukt mye tid i sentralt lederråd for å vurdere hvilke konsekvenser en streik fra skolestart vil kunne få for resten av skoleåret. Korpås forsikrer om at det som har kommet fram er spilt inn for streikekomiteen. Dette vil fortsette gjennom hele streiken.

– Lederne har vært veldig opptatt av å spille inn hva konsekvensene en streik ved skolestart vil ha, dette er blitt hørt, vi har tatt det med oss og vil fortsette med dette. Vi er klar over den viktige jobben som gjøres før og under skolestart, og dette ønsker vi ikke å ramme unødvendig, sier Korpås.

– Intensjonen vår er å streike til vi får KS i tale, men vi vil ikke sabotere hele skoleåret. Det er viktig for oss at ikke elevene på sikt blir skadelidende i lang tid.

Under lønnsforhandlingene har kravene også inkludert ledermedlemmene til Utdanningsforbundet. Korpås understreker at lønnsnivået for ledere i utdanningssektoren i Norge generelt er for lavt, og at det lave lønnsnivået for ledere i barnehage og skole gjør det vanskeligere å rekruttere og beholde ledere, på samme måte som det er vanskelig å rekruttere og beholde lærere.

–  Ledere er navet

– Dette er en streik som er provosert fram av at arbeidsgiver ikke tar ansvar for lærerrekruttering, og at KS velger å holde igjen lærernes lønnsutvikling. Seks år på rad har lærerne hatt svakere lønnsutvikling enn resten av de kommunalt ansatte, og denne trenden har vart enda lengre. Dette betyr mye for skoleledernes mulighet til å utvikle skolene og bygge sterke profesjonsfellesskap, poengterer Korpås.

Han framholder ledernes viktige posisjon.

– Skoleledere er navet i utviklingen av skolen og i arbeidet med å rekruttere og beholde lærere. At KS ikke anerkjenner lærerkompetansen, eller behovet for å sikre utdannede lærere i skolen, gjør også ledernes arbeid vanskeligere.

Dette er en problemstilling som også styrere i barnehagen kjenner seg igjen i, mener Korpås: Det er ikke nok å kunne tilby en meningsfull jobb, for å rekruttere lærere til både skoler og barnehager må det tilbys en konkurransekraftig lønn.

Korpås viser også til regjeringens arbeid med en tillitsreform.

– Vi har en regjering som ønsker en tillitsreform, og som dermed vil gi ledere og lærere i skolen større faglig ansvar for utviklingen av skolen. KS manglende ambisjoner gjør dette arbeidet vanskeligere for skoleledere. Vi trenger en arbeidsgiver som vil støtte ledernes arbeid med å bygge sterke profesjonskollektiv og drive skoleutvikling, understreker Korpås.

Tormod Korpås

leder for lederrådet

• Twitter

E-mail: [email protected]