Dette er blant funnene i en fersk rapport fra Nordlandsforskning om PP-tjenesten som er publisert i dag. I undersøkelsen som ligger til grunn for rapporten deltar PP-ledere fra hele landet.

PP-tjenesten kommer til å få et utvidet ansvar som følge av omstillingen av Statped og et mulig utvidet mandat i ny opplæringslov. Og nå viser det seg altså at selv dagens lovpålagte oppgaver er vanskelig å få gjort med dagens ressurssituasjon i PP-tjenesten.

Sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og leder av kontaktforum faglig og administrativt støttesystem, Ida Næss Hjetland, er ikke er overrasket over funnene i rapporten, men kaller det en nedslående bekreftelse.

Har meldt fra lenge

Sektoren har over tid meldt om et gap mellom det PP-tjenesten forventes å bidra med og den kapasiteten tjenesten selv opplever å ha.

– Rapporten forteller det som ante oss, og det som vi som jobber i PP-tjenesten og de PPT samarbeider med i barnehage og skole faktisk også kjenner på kroppen daglig, sier Hjetland.

– Vi er ikke tilstrekkelig bemannet til å gjøre jobben vi skal, og det er et lite godt utgangspunkt når man har en nøkkelrolle i laget rundt barn, unge og voksne, påpeker hun.

Her kan du lese hele rapporten

For å møte myndighetenes ambisjoner om et godt lag som er tett på barn og unge, har Utdanningsforbundet over flere år løftet behovet for en styrket bemanning i landets PP-tjenester. Vi har tatt til orde for en bemanningsnorm, slik at vi kan sikre større grad av likeverdighet i det tilbudet som gis. Budskapet ser imidlertid ikke ut til å nå igjennom, verken hos nasjonale eller lokale myndigheter.

Tvert imot viser den ferske rapporten at det er lav bevissthet om hva som ligger til grunn for bemanningen av den enkelte PP-tjenesten. Kun et mindretall av PP-lederne kan oppgi bestemte kriterier for den fastsatte bemanningsstørrelsen.

Krever bred oppfølging

Hjetland mener dette gir grunn til bekymring, og krever konkret oppfølging fra flere nivåer.

– Det er klart at vi må ha en tanke om hvor mange folk vi trenger for å gjøre jobben, og det krever en innsikt i hva som må til for å få jobben gjort. Jeg blir jo nå usikker på hvorvidt denne innsikten finnes blant de som gjør de endelige prioriteringene, sier Hjetland, som selv jobber i PP-tjenesten som pedagogisk-psykologisk rådgiver

PP-tjenesten er en av lærernes viktigste støttespillere, og er en sentral del av profesjonsfellesskapet som utgjør laget rundt barn, unge og voksne i utdanning. Rapporten blir viktig i det videre arbeidet med å styrke PP-tjenesten, mener Hjetland:

– Politikken vår er tydelig, og dette er en viktig sak for hele organisasjonen vår. Utdanningsforbundet har i lang tid vært opptatt av bemanningssituasjonen i PP-tjenesten, men vi har manglet en oversikt over hvordan det står til der ute. Vi har ikke hatt et reelt utfordringsbilde å vise til, sier Hjetland.

Hun er glad for drahjelpen fra Nordlandsforskning og fra PP-lederne som deltok i undersøkelsen:

– Nå er det bare å brette opp ermene og stå på kravene om en mer bevisst og formålstjenlig bemanning av PP-tjenesten.

Heller ikke organiseringen av PP-tjenesten slik den er i dag, er hensiktsmessig for å overta et større ansvar og flere oppgaver, kommer det fram i rapporten. Flere PP-ledere forteller at det er utfordrende å få til et likeverdig tilbud i barnehager og skoler når det er store geografiske avstander, enten gjennom interkommunale samarbeid eller kommunesammenslåinger.

Sitert

Ida Næss Hjetland

Telefon: +4748008355

Send e-post