Etter fem års arbeid, nesten to tusen sider med utredninger og høringsnotater og over tusen høringsinnspill går arbeidet med ny opplæringslov inn i sin siste og avgjørende fase. Utdanningsforbundet har fulgt arbeidet gjennom hele perioden og intensiverer nå innsatsen inn mot noen særlig viktige områder i lovarbeidet.

Vil ha stor betydning

Det pågående lovarbeidet er omfattende og vil ha stor betydning for elevene, lærerne og lederne i skolen i mange år framover. Det har derfor vært viktig for Utdanningsforbundet å tydelig prioritere dette arbeidet, være tett på prosessen og jobbe for en ny lov som fremmer god og likeverdig opplæring for barn, unge og voksne.

Les også: Frykter for retten til likeverdig opplæring

Samtidig har det vært avgjørende for oss å løfte fram betydningen av det viktige samfunnsoppdraget lærerprofesjonen forvalter. Kompleksiteten i oppdraget fordrer at lærere og skoleledere trenger en betydelig grad av handlingsrom og mulighet for skjønnsutøvelse for å løse det.

Overordnet sett er det viktig for Utdanningsforbundet at en ny opplæringslov bidrar til å styrke lærerrollen i skolen. Dette kan gjøres både ved å innføre nye bestemmelser, stramme inn og klargjøre eksisterende bestemmelser og vise vår motstand mot bestemmelser som vi mener vil svekke lærerrollen.

Foreslår dramatisk utvidelse av fjernundervisning

Utdanningsforbundet har lenge vært svært tydelige hvor avgjørende det er for elevenes læring at ledelsen og undervisningspersonalet i skolen har den rette kompetansen til å utføre oppgavene de er pålagt. Til tross for manglende lærerutdanning, får ansatte i undervisningsstillinger i skolen den særlig ansvarsfulle oppgaven som kontaktlærer, gi vurderinger og sette karakterer – og å bidra i utviklingen av nye læreplaner i et profesjonsfellesskap. Dette kan ikke fortsette og departementet må bruke loven for å sikre at alle elever blir undervist av lærere med lærerutdanning.

Både opplæringslovutvalget og Kunnskapsdepartementet har foreslått en dramatisk utvidelse i muligheten for kommunene og fylkeskommunene til å bestemme at elevene skal få opplæring i form av fjernundervisning. Utdanningsforbundet er tydelig motstander av en slik utvidelse og mener det innebærer en betydelig risiko for å undergrave forståelsen av hva opplæring og undervisning er, og elevens mulighet til å få hjelp og støtte fra lærer.

Kunnskapsdepartementet har ikke tatt stilling til et forslag fra opplæringslovutvalget om å innføre en bestemmelse som skal understreke lærers faglige ansvar for opplæringen. Utdanningsforbundet mener at dette kan bli en viktig bestemmelse som kan bidra til å styrke lærerrollen i skolen.

Læreren skal ha det faglige ansvaret

Ved å lovfeste lærerens rolle i opplæringen, ved at det i loven understrekes at det er lærer som skal ha det faglige ansvaret og at dette innebærer å planlegge, gjennomføre og følge opp opplæringen, vil det kunne klargjøre hva opplæring faktisk er og hvorvidt elevene kan få opplæring uten at det er lærer til stede.

Samtidig som denne bestemmelsen kan bidra til å styrke lærerrollen og sikre at elevene blir undervist av lærere i alle timer, kan dens betydning svekkes betydelig dersom departementet går videre med forslaget om fjernundervisning og ikke samtidig strammer inn arbeidsgivers mulighet til å ansette personer uten lærerutdanning i undervisningsstillinger.

Forslag til ny opplæringslov skal overleveres Stortinget våren 2023. For Utdanningsforbundet betyr dette at vi det kommende halvåret må bruke vår styrke og kompetanse i påvirkningsarbeidet for en ny lov som løfter lærerrollen i skolen og derigjennom sikrer elevene likeverdig opplæring av høy kvalitet.