Frykter for retten til likeverdig opplæring i forslag til ny opplæringslov

Å sikre lik rett til utdanning for alle elever, uavhengig av bosted og andre faktorer, krever tydelig nasjonal styring. Denne retten svekkes med forslag til ny opplæringslov, mener Utdanningsforbundet.

17. desember 2021 leverte Utdanningsforbundet sitt høringssvar til Kunnskapsdepartementets forslag til ny opplæringslov. Les hele høringssvaret her.

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, trekker fram tre forhold i lovforslaget som spesielt problematiske:

  • elevenes rett til å bli undervist av en kvalifisert lærer er ikke foreslått lovfestet;
  • utstrakte muligheter til å ansette lærere uten lærerutdanning foreslås videreført;
  • forslag om muligheter for omfattende bruk av fjernundervisning.

Handal mener summen av disse forslagene vil svekke det likeverdige opplæringstilbudet og lærerens rolle i opplæringen, og at flere av lovforslagene fra departementet gir et for stort skjønnsmessig handlingsrom til kommuner og fylkeskommuner.

– Vi er særlig bekymret for at lærerens rolle i opplæringen svekkes og blir uklar. Det er ikke lenger selvsagt at elevenes rett til opplæring faktisk innebærer at de får opplæring fra en lærer, noe som gir grunn til bekymring for kvaliteten på elevenes opplæringstilbud.

På tross av den alvorlig høye andelen ansatte i undervisningsstillinger som ikke har lærerutdanning, velger departementet å ikke lovfeste lærerens rolle og faglige ansvar for opplæringen, i sitt forslag til ny opplæringslov.

Bare lærere er lærere

Lærernes kunnskapsgrunnlag er sammensatt og komplekst, og fag, didaktikk og pedagogikk er nært bundet sammen. Det finnes mange ulike lærerutdanninger, men felles for dem alle er at de skal utdanne lærere som skal gi elevene en best mulig opplæring og utvikle seg til det beste for seg selv og for det samfunnet de er en del av.

Med andre ord: Bare lærere er lærere.

Til tross for dette, mangler over 17 prosent av årsverkene i grunnskolen og over 20 prosent av årsverkene i videregående opplæring lærerutdanning. Flere har ikke høyere utdanning enn videregående skole. Selv om de mangler lærerutdanning, får de likevel den særlig ansvarsfulle oppgaven som lærer, de skal gi vurderinger og sette karakterer – og de skal implementere nye lærerplaner i et profesjonsfelleskap.

– Vi ser at fylkeskommuner, kommuner og skoler tar i bruk ulike kreative opplæringsformer der læreren har en begrenset rolle eller ingen rolle i det hele tatt. Formålet er som oftest økonomisk innsparing. Det er svært alvorlig, fordi utviklingen innebærer at elevene mister tilgangen til sin viktigste ressurs, nemlig læreren, sier Handal.

Dette kunne departementet gjort noe med blant annet ved å tydeliggjøre lærerens faglige ansvar for opplæringen i lovverket, ifølge Handal. Det har de valgt å ikke gjøre. 

Utdanningsforbundet frykter at dette vil føre til enda mer uklarhet om hva opplæring faktisk er og hvorvidt elevene kan få opplæring uten at det er en lærer involvert.

Bekymret for mer fjernundervisning

I tillegg åpner Kunnskapsdepartementet opp for utstrakt bruk av fjernundervisning og foreslår å gi vide fullmakter til kommunen og fylkeskommunen til å bestemme når det skal tas i bruk.

Utdanningsforbundet er enig i at det er behov for å endre regelverket for fjernundervisning. Men det forslaget som foreligger fra departementet er naivt, og i praksis uten andre kvalitetskrav enn kommunenes og fylkeskommunenes skjønn.

Det er ikke lenger selvsagt at elevenes rett til opplæring faktisk innebærer at de får opplæring fra en lærer.

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet

Dersom dette skulle bli vedtatt, frykter Utdanningsforbundet at fjernundervisning vil bli brukt i stort omfang først og fremst for å spare penger i kommuner og fylkeskommuner.

Det er også grunn til bekymring for utdanningstilbudet i distriktene, for eksempel dersom fagtilbud avvikles på små skoler og bare tilbys som fjernundervisning. Slik liberalisering av reglene for fjernundervisning vil øke usikkerheten rundt elevenes rett til likeverdig opplæring ytterligere.

– Spørsmålet om fjernundervisning og lærerens ansvar for opplæringen må ses i sammenheng. De handler begge om lærerens rolle i opplæringen og om elevens rett til å bli fulgt opp av lærer.

– Forslagene fører med seg et stort potensial for økonomisk innsparing og en tilsvarende stor fare for at elevene skal få dårligere oppfølging fra lærerne, sier Handal.

Utdanningsforbundet mener videre at unntaket i forskriften til opplæringsloven § 14-1, som åpner for ansettelse av personer med «…tilsvarande pedagogisk kompetanse», må fjernes. I tillegg må reglene for midlertidig ansettelse og ansettelse på vilkår skjerpes inn.

Disse reglene er hovedårsakene til den alvorlig høye andelen ansatte i undervisningsstillinger som ikke har lærerutdanning, ifølge Utdanningsforbundet.

Lærernormen videreføres

Samtidig er det flere positive grep å finne i forslaget til ny opplæringslov. Særlig trekker Handal fram at det foreslås et lovbundet skjønn om hva som er trygg og pedagogisk forsvarlig gruppestørrelse, som kan overprøves av for eksempel statlige tilsynsmyndigheter.

Det er også positivt at departementet forslår å beholde regler om lærernorm. Et krav om minste lærertetthet bidrar til å sikre elevenes læringsutbytte og lærernes muligheter for å utøve sitt oppdrag, samt at det sikrer et minimumsnivå av økonomiske midler til den enkelte skole.

Sitert

Avbildet: Steffen Handal
Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet