Tariffoppgjøret steg for steg

i forgrunnen: en penn og et dokument. I bakgrunnen: to mennesker som gir hverandre et håndtrykk.

En tariffavtale er en avtale som regulerer lønns- og arbeidsvilkår. Avtalen inngås mellom en arbeidstakerorganisasjon, slik som Utdanningsforbundet, og en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening.

Vanligvis gjelder en tariffavtale for to år. Forhandlingene om en ny avtale kalles lønns- eller tariffoppgjør. Her får du en oversikt over prosessen.

Tariffavtale - oppsigelse

En tariffavtale er en avtale mellom to parter, en arbeidstakerorganisasjon og en
arbeidsgiver- eller arbeidsgiverforening om lønn og ansattes rettigheter i arbeidsforholdet.

Vanligvis gjelder en tariffavtale for to år. Fristen for å si opp denne står i avtalen.
Forhandlingene om ny avtale kalles tarifforhandlinger. Det er dette som er et tariffoppgjør.

Kravene

Før tarifforhandlingene starter forbereder partene sine krav. Utdanningsforbundet
legger fram våre krav for Unio, og styret i Unio vedtar overordnede krav for
sine medlemsforbund. Det enkelte forhandlingsutvalg i Unio vedtar endelige krav.

Forhandlingsutvalgene er sammensatt av representanter fra de forskjellige fagforbundene som Unio representerer, bl.a. Utdanningsforbundet. Kravene blir så lagt fram for motparten/arbeidsgiver – eksempler er KS og Oslo kommune.

Les mer om Unio og Unios rolle i lønnsforhandlingene her 

Forhandlingene

Tarifforhandlingene føres enten sentralt, lokalt eller som en kombinasjon av disse. Bestemmelser om sentrale og lokale forhandlinger kan du lese i Hovedtariffavtalen på de ulike tariffområdene.

Sentrale forhandlinger

Sentrale forhandlinger føres sentralt. Disse forhandlingene dreier seg om endring
av lønna/minstelønna/lønnstabellen, for eksempel det generelle tillegget og eventuelt endringer i sosiale bestemmelser.

Sentrale justeringsforhandlinger dreier seg om endring av lønnsstiger og lønnsrammer. Disse forhandlingene gjennomføres primært i staten.

Lokale forhandlinger

Lokale forhandlinger forhandles lokalt, f.eks. i kommunen. Disse forhandlingene,
som skjer lokalt, er en del av det totale lønnsoppgjøret.

I lokale forhandlinger er det partene lokalt som utvikler en egen lønnspolitikk som
legges til grunn for forhandlinger og fastsetting av lønn. Partene skal finne en felles
plattform om hvordan lønnssystemet skal brukes og hvilke lønnsmessige tiltak som
er nødvendig for å nå virksomhetens mål.

Brudd og plassoppsigelse

Dersom avstanden mellom arbeidstakernes krav og arbeidsgivers tilbud er for stor,
blir det brudd i forhandlingene.

Et forhandlingsbrudd medfører plassoppsigelse. Det er en kollektiv oppsigelse av medlemmenes arbeidsavtaler – og et varsel om at de ansatte vil gå til streik fra en bestemt dato. Riksmekleren skal varsles om plassoppsigelser.

Mekling

Ved forhandlingsbrudd vil mekleren etter en viss tid kalle inn partene til mekling. Mekleren legger fram forslag til ny tariffavtale. Dette kalles et meklingsforslag, eller Riksmeklerens skisse.

En streik skal ikke starte før mekling er forsøkt. Det er grunnregelen i både arbeidstvistloven og tjenestetvistloven.

Konflikt/streik og lockout

Dersom partene ikke blir enige ved mekling og saken ikke bringes inn for lønnsnemnd, blir det konflikt/streik. Arbeidstakerne legger da ned arbeidet.

Retten til å streike er en grunnleggende rett de ansatte har. Arbeidsgiver kan igjen stenge arbeidstakerne ute fra arbeidsplassen. Det kalles lockout. Vanligvis ender en konflikt med at Riksmekleren innkaller til ny mekling når det er grunnlag for det.

Fører meklingen fram, avsluttes konflikten. Vedtak om lønnsnemd kan skje etter at en konflikt har pågått en tid. 

Lønnsnemnd

Dersom partene ikke blir enige i meklingen, kan de bli enige om å la konflikten bli avgjort av en frivillig lønnsnemnd.

Hvis det ikke skjer, kan Stortinget vedta en særlov om at konflikten skal avgjøres av tvungen lønnsnemnd.Resultatet av tvungen lønnsnemnd er endelig og kan ikke overprøves.

Ny tariffavtale

En ny tariffavtale kommer i stand på tre måter

  1. Partene kan bli enige under forhandlingene. Et anbefalt forslag til ny tariffavtale blir da sendt ut til uravstemning blant medlemmene dersom organisasjonen deres bruker uravstemning. Blir forslaget vedtatt, gjelder den nye avtalen fra utløpet av den gamle. Blir forslaget forkastet, må partene forhandle videre, eller varsle plassoppsigelse slik at det blir mekling.
  2. Er forhandlingene gått til mekling, kan Riksmekleren framsette et forslag. Forslaget blir først behandlet av partene sentralt, som bestemmer om de vil anbefale forslaget for medlemmene. Så går det ut til uravstemning i de organisasjonene som benytter det. Blir forslaget forkastet, blir det konflikt.
  3. En frivillig eller tvungen lønnsnemnd kan gjøre vedtak om innholdet i tariffavtalen. Dette vedtaket er endelig og kan ikke overprøves eller sendes på uravstemning. 

Uravstemning

Uravstemning er en avstemning over et anbefalt forhandlings- eller meklingsresultat.

Ved uravstemning i et forhandlings-/tariffområde får det enkelte medlem i tariffområdet anledning til å si ja eller nei til et anbefalt forhandlingsresultat. Det er ulike rutiner for uravstemning på de ulike tariffområdene.