Notatet omhandler utfordringer knyttet til kontaktlærerrollen i videregående opplæring. De arbeidsplasstillitsvalgte i videregående opplæring har løftet utfordringene med at belastningen på kontaktlærere er økende, og innspillene fra de tillitsvalgte er tatt med i notatet. Oppgavene er mange, og det er ikke avsatt nok tid til å gjennomføre disse på en god måte. Dette bekymrer Gry Rollag Føsker.

- Kontaktlærerens arbeidsoppgaver er nedfelt i rutiner som skolene selv har utarbeidet, hvor det kommer frem hvilke ansvarsområder som ligger til kontaktlærerfunksjonen og hvilke gjøremål som forventes. Listene er ikke uttømmende og rommer nå altfor mye på den tiden som er avsatt til oppgaven, mener Gry.

Opplæringsloven hjemler kontaktlærerfunksjonen

Det er opplæringslovens §8-2 som fastslår at alle elever skal ha en kontaktlærer som har særlig ansvar for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjøremålene til klassen og elevene som går der.

- I tillegg til opplæringsloven er det gjennom forskrift bestemt at foreldre til elever som ikke er myndige har rett til minst en planlagt og strukturert samtale med kontaktlæreren om hvordan eleven arbeider daglig og elevens kompetanse i fag i løpet av det første halvåret i vg1 og vg2. I skolene i Innlandet har kontaktlærerne mange elever, og dette tar tid, sier hun.

For liten tid til alle oppgavene

Ifølge særavtalen SFS 2213 (arbeidstidsavtalen for undervisningspersonell) skal kontaktlærere ha redusert undervisning med minst 45 minutter pr. uke gjennom skoleåret til oppgavene. Mange skoler gir noe mer, men likevel sier de tillitsvalgte at tiden ikke strekker til.

- Tradisjonelt var kontaktlærerfunksjonen ment å dekke praktiske og administrative oppgaver knyttet til klassen. I dag er den dominerende delen av kontaktlærers tid knyttet til enkeltelever med ulike behov og det later til at det stadig er flere slike elever i hver klasse. Disse elevene krever også utstrakt møtevirksomhet og samarbeid med eksterne instanser. Kontaktlærer skal også følge opp elever som ikke kan få vurdering eller presterer på et lavt nivå, foreta kartlegginger, ha møte med rådgivere, faglærere og andre. Oppå dette kommer også praktiske/administrative oppgaver gjennom året som kulturelle aktiviteter, aktivitetsdager, trafikkampanjer og ulike prosjekter. På noen skoler har kontaktlærer også ansvar for å bidra til elevdemokrati gjennom ansvar for klassens time. Listen blir bare lengre og lengre, sier Gry.

I videregående skole i har kontaktlærer ofte ikke elevene i mer enn ett eller to fag. På yrkesfag kan dette dreie seg om flere timer pr. dag, men på studieforberedende utdanningsprogram vil det si at de kanskje ikke ser elevene mer enn et par timer 2-3 ganger i uka. Dette gjør det ekstra krevende å være kontaktlærer, mener Gry.

- Selv om det ikke er beskrevet i verken lov eller forskrift, er det kontaktlæreren som får ansvar for å følge opp fravær hos elevene. I videregående opplæring har dette blitt en omfattende oppgave, både på grunn av fraværsregelen, men også på grunn av ulike administrative systemer som Visma in School og Engage. Dette er tidkrevende saksbehandlingsoppgaver som går på bekostning av lærerens kjerneoppgaver, nemlig undervisning. Vi mener skolen må bruke andre ressurser til dette, for eksempel skolens merkantile personell, sier Gry.

Godtgjøringen er lav

I SFS 2213 heter det at kontaktlærere skal godtgjøres med minimum 12.000 kroner pr. år. I Innlandet fylkeskommune er det en godtgjøring på 15.000 kroner årlig for alle kontaktlærere, med unntak av lærere som var tilsatt i Oppland fylkeskommune som har en godtgjøring på 17.000 fra tidligere som de beholder. Gry mener det må gjøres noe med denne godtgjøringen.

- Selv om Innlandet fylkeskommune ligger over minimumsavlønningen i særavtalen, så merker vi oss at det i andre fylker i landet varierer fra 17.000 kroner til 24.400 kroner. Gjennomsnittet er 21.055 kroner. Vi mener det er urimelig at den samme oppgaven lønnes ulikt i skolene våre. Økt godtgjøring vil ikke gi noe mer tid til å gjennomføre oppgavene, men vil i det minste være med på å betale for noe av merarbeidet. Vi mener at Innlandet fylkeskommune både må gjøre noe med tiden som skal avsettes til oppgavene og godtgjøringen som gis, sier hun.

Utfordrer politikere

Gry mener at politikere ikke har nok kunnskap om hva kontaktlærerfunksjonen innebærer, ei heller om hvilke konsekvenser manglende tid faktisk fører med seg.

- Gjennom notatet til hovedutvalget for utdanning ønsker vi å formidle omfanget av kontaktlærerfunksjonen. Vi ønsker også å formidle at det er liten rift om oppgaven, og at lærere ved mange skoler ikke kan velge bort funksjonen. Det er derfor viktig at oppgavene er overkommelige. Vi mener også at politikerne våre på fylkestinget bør reflektere over hva som er rimelig at en kontaktlærer skal dekke av faglig og sosial oppfølging av hver enkelt elev i en klasse. Å skulle ha ansvar for elevenes psykososiale miljø og deres sosiale utvikling kan bli en tung byrde på en lærers skuldre. Det er viktig at lærerne vet hvor grensen for deres arbeid går, sier hun.

Hun oppfordrer politikere til å se på andre yrkesgrupper inn i skolen.

- Det må settes av ressurser til alle de oppgavene som har kommet inn i skolen, og som legges til kontaktlærer fordi det ikke er noe annet naturlig sted å legge dem. Jeg mener en heller må se på andre som kan løse disse oppgavene, som miljøterapeuter, sosionomer, vernepleiere og helsesykepleiere, avslutter hun.