Interessen for fagnettverkene har vært stor, og over 140 kandidater har meldt at de gjerne vil sitte i et av fagnettverkene.

– Vi er veldig fornøyde med at såpass mange har vist interesse for fagnettverkene. Vi gleder oss til å møte alle sammen på en oppstartsamling i september, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

Her er de oppnevnte

Hvilken plass skal fagene ha i en organisasjon som Utdanningsforbundet har vært oppe til diskusjon mange ganger i forbundets historie, og senest på landsmøtet i 2019. Et forslag om å prøve ut fagnettverk ble vedtatt, og skal nå settes i gang. Fagnettverkene opprettes som et pilotprosjekt i de gjennomgående fagene norsk, naturfag og kroppsøving.

Les mer om fagnettverkene: Utdanningsforbundets fagnettverk

Det er nå oppnevnt ti medlemmer til hver av de tre nettverksgruppene. Her er de:

Brenner for fagene

Bli nærmere kjent med tre av de oppnevnte medlemmene:

Trude Heimstad, naturfagslærer ved Grue barne- og ungdomsskole i Innlandet

Hva tenkte du da du fikk beskjed om at du var oppnevnt?

– Jeg ble kjempeoverrasket, men tenkte jøss, dette har jeg lyst til! Hurra!

Hvorfor valgte du å melde interesse?

– Jeg har mye utdanning innen naturfag, og brenner for å gjøre faget best mulig for elevene. Det handler om å få elevene til å bli engasjert og gjøre mye praktisk i timene. I Grue har vi mange enslige mindreårige asylsøkere, i naturfag klarer å vi få dem med, for du trenger ikke kunne så mye norskkunnskap for å være med i naturfaget. Jeg er «utoman», med utdanning innen uteskolepedagogikk. Jeg tar med elevene mye ut, jeg ser at de blomstrer ute når de kan finne svar på ting de lurer på. Slik skolen er blitt i dag, er den blitt alt for teoretisk, ungene trenger et pusterom og ut for å gjøre noe annet.

Hva er dine forventninger til fagnettverket?

– Jeg har ikke helt peiling på hva det går ut på, så jeg stiller med åpne kort med et mål om å utvikle naturfag til et bedre fag for elevene. Læreplanene, og målene i dem blitt veldig høyttravende. Det står at faget skal være praktisk og utforskende, men når du kommer til målene er det vanskelig å tolke dem og hvordan vi kan gjøre det forståelig for elevene våre hva de skal lære. Selv lærerne sliter med dette. Jeg synes faget har mistet litt bakkekontakten.

Hva tenker du at du kan bidra med i fagnettverket?

– Jeg føler at jeg har mye å bidra med, jeg sitter på mye fagkunnskap og 25 års erfaring som naturfagslærer. Jeg er høyt og lavt og liker å engasjere, skape undring og få folk til å tenke over ting. Dette er en av meningene med naturfag, uansett alder og språknivå. Særlig brenner jeg for uteskolepedagogikken. Naturfag kan også kobles til andre fag, og jeg synes vi kan jobbe mer tverrfaglig og med dybdelæring.

Anne Breivik, kroppsøvingslærer ved Godalen videregående skole, Rogaland

Hva tenkte du da du fikk beskjed om at du var oppnevnt?

– Veldig kjekt, spennende, jeg gleder meg. Det gir meg alltid ny energi og engasjement å møte andre lærere med andre erfaringer, som kanskje gjør ting på andre måter enn meg. Det er slik vi utvikler faget, vi blir aldri ferdig utlært.

Hvorfor valgte du å melde interesse?

– Jeg brenner for å utvikle faget. Måten vi skal drive faget etter fagfornyelsen er den riktige retningen å gå. Det skal være noe annet enn ferdighetene som blir verdsatt, kroppsøving skal være noe annet enn idretten. Læreplanmålene er endelig såpass tydelige på det. Målet er å få med alle. Vi jobber mye med dette på vår skole og vi jobber på tvers på skolene lokalt. Jeg liker også at vi i nettverket skal jobbe på tvers av alle skoleslagene, jeg jobber for at kroppsøving skal være det samme faget helt fra første klasse og ut videregående. Det skal være et fag alle skal glede seg til, og vi må få bort fokuset på testing. Bevegelsesglede, kroppslig læring, mestring, trivsel i lag med andre samt opplevelser ute i naturen skal være kroppsøvingsfagets identitet.

Hva er dine forventninger til fagnettverket?

– Jeg håper å møte engasjerte lærere, som vil det samme som meg. Som ønsker å utvikle faget i riktig retning i henhold til læreplanen. Mitt mål er at kroppsøving skal bli kjernefaget på skolen, for det er et så viktig fag. Elevene utvikler motoriske ferdigheter, styrker kognitiv læring som videre kan gi økt motivasjon og konsentrasjon i alle skolefag. Dette faget er bærebjelken til så mange ting, til bedre selvbilde, å mestre egen kropp, mestre ting du ikke har prøvd før. Det er viktig at det blir et fag som alle elever lærer og mestrer i og som de er trygge i. Ett av de overordnede målet med å gi de unge et positivt forhold til fysisk aktivitet som de kan ta med resten av livet. Jeg regner med at de lærerne jeg møter er litt der som jeg er, hvordan skal vi få faget til å bli et slikt fag på alle skoler.

Hva tenker du at du kan bidra med i fagnettverket?

– Jeg representerer yrkesfag, og tenker at jeg blant annet kan bidra til å løfte statusen til yrkesfagene og kroppsøving der. Her har vi jobbet mye med tverrfaglige prosjekter, der kroppsøvingsfaget har vært bærebjelken i satsingen. Dette vil jeg tro har overføringsverdi til andre skoletrinn. Vi har også prøvd å sette «vurdering for læring» mer i system, blant annet med mappevurdering. Nå er vi også i gang med å utvikle en egen app, der elevene kan vurdere seg selv etter endt undervisning, som gir mulighet til økt elevmedvirkning.

Øystein Jetne, norsklærer ved Ullern videregående skole, Oslo

Hva tenkte du da du fikk beskjed om at du var oppnevnt?

– Jeg ble glad for det. Det blir moro å være med og ha stemme i debatten og drodle med andre norsklærere. Jeg synes det er flott med en organisasjon som fanger opp hele skoleløpet.

Hvorfor valgte du å melde interesse?

– Jeg ønsker å være med på å forsvare norskfagets posisjon i skolen i dag og påvirke den videre retningen for norskfaget. For meg virker det som et veldig riktig initiativ å bygge opp et fagnettverk i norsk. Selv om jeg i dag er lærer i videregående, er jeg kanskje enda mer opptatt av å ivareta interessene til grunnskolelærerne, for jeg synes at stemmene deres har litt lett for å drukne. Det er mye som er bra med de nye læreplanene, men jeg er bekymret for at elevene møter det samme innholdet gang på gang, slik at faget blir lite motiverende for elevene. En viktig del av dette med nettverk er å bli bedre kjent med hverandre, på tvers av skoler og fylker, blant annet for å lette overgangen mellom ulike skoleslag.

Hva er dine forventninger til fagnettverket?

– Jeg er spent på hvordan det blir i praksis. Skal vi ha en aktiv rolle overfor andre norsklærere? Kan vi kanskje samle informasjon om hvordan lokale nettverk fungerer og ha en rolle i nettverksbygging? Kan vi være en plattform lokale nettverksledere kan henvende seg til? Jeg vet ikke hva det skal ende opp med, men tror vi kommer til å finne vår plass.

Hva tenker du at du kan bidra med i fagnettverket?

– Jeg har arbeidet mye med vurdering på ulike måter, både standpunkt, eksamen og leseprøver på ulike trinn, og de erfaringene tror jeg kan være nyttige. Jeg følger også mye med på morsmålsopplæringen i andre nordiske land og hvordan faglærerne organiserer seg, så jeg tenker jeg kan bidra med et nordisk perspektiv. Samlet sett føler jeg meg godt oppdatert på norskfaget, særlig på ungdomstrinnet og på videregående, og har jobbet som lærer siden årtusenskiftet.