Ytringsfriheten er grunnleggende for vårt demokrati og det tillitsbaserte samfunnet vi mener vi har, og som vi gjerne vil ta vare på og utvikle framover. Debatten om ytringssituasjonen som pågår er høyst aktuell og den handler om alle parter i en ytringskjede; Hva har man lov til å si, hva er forbudt og hvordan bør samfunnsdebatten være for å bidra til at borgerne ønsker å ytre seg og dermed bidra til å utvikle demokratiet og et godt samfunn for alle. Det er positivt å lese at Ytringsfrihetskommisjonen mener at det i det store og hele står godt til med det offentlige ordskiftet i Norge og at ytringsfriheten står sterkt som verdi. Til tross for de relativt sett gode kårene for ytringsfrihet, så peker kommisjonen også på utfordringer og hindringer som mange møter. Det er demokratiet ikke tjent med.

Kommisjonens mandat

Kommisjonens mandat er generelt utformet og det legges vekt på at kommisjonen skal gi en grundig situasjonsbeskrivelse av ytringsfrihetens stilling i Norge. Videre skal kommisjonen vurdere tiltak med utgangspunkt i disse beskrivelsene. NOU 2022:9 er derfor i stor grad en beskrivelse av situasjonen for ytringsfrihet i dag og betydningen den har.

Det trekkes blant annet fram at enkelte grupper av befolkningen ytrer seg mer enn andre, og at enkelte grupper opplever det krevende å ytre seg pga. den motbør de får eller kan få i form av rasistiske og hatefulle ytringer. Utdanningsforbundet er enig i at dette virker ‘nedkjølende’ på den offentlige debatten, og i at vi dermed ikke får fram de stemmene som kunne ha gitt nyanser til samfunnsdiskursen og dermed bidratt til en mer opplyst debatt.

Til tross for at kommisjonen mener at «[d]e formende årene for tilknytning til og deltakelse i offentligheten […] for de fleste [er] de årene man går på skole» og at «[s]kolen er en sentral arena for å danne folk til toleranse for mangfold»’, så er mandatet avgrenset mot utdanningssektoren1. Utdanningsforbundet mener det er svært beklagelig; verken Kierulf-rapporten om akademisk ytringsfrihet eller det faktum at skolen har fått reviderte læreplaner gjennom fagfornyelsen, forklarer denne avgrensningen. Vi står igjen med et svakt kunnskapsgrunnlag om situasjonen for ytringsfriheten for lærere, ledere og ikke minst tillitsvalgte i barnehagen og skolen. Kommisjonen kommer med anbefalinger som omhandler skolen og som kunne ha vært mer treffsikre om skolen hadde vært viet mer oppmerksomhet i kommisjonens rapport.

Les mer: NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale - vår høringsuttalelse (pdf, 343 kB)