Barnehagestyrers arbeidsoppgaver – tidsbruk og delegering

Mye av barnehagestyrernes arbeidstid går bort til administrative gjøremål. Disse oppgavene stjeler tid fra de faglige og pedagogiske arbeidsoppgavene.

Last ned Barnehagestyrers arbeidsoppgaver – tidsbruk og delegering. Faktaark 15:2023

I dette faktaarket presenteres hovedfunnene fra rapporten Barnehagestyrers arbeidsoppgaver (Rambøll 2023).

Bakgrunn

Våren 2023 gjennomførte Rambøll management Consulting på oppdrag fra Utdanningsforbundet, en undersøkelse blant landets barnehagestyrere. Formålet med undersøkelsen var å innhente ny kunnskap om styrernes arbeidsoppgaver og tidsbruk, samt om i hvilken grad og med hvilke begrunnelser styrerne delegerer arbeidsoppgaver til andre ansatte i barnehagen.

Undersøkelsens oppbygning

Rapporten baserer seg på data fra en spørreundersøkelse til samtlige barnehagestyrere i Norge, samt 25 dybdeintervjuer i 15 barnehager. Nesten 2000 styrere besvarte undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 42. Dybdeintervjuene ble gjennomført med 15 styrere og 10 pedagogiske ledere.

I rapporten benyttes den tradisjonelle tredelingen mellom pedagogisk ledelse, personalledelse og administrative oppgaver, i tillegg er HMS-oppgaver en egen kategori. Under hver enkelt kategori har spesifikke oppgaver videre blitt konkretisert, for å få mer detaljert kunnskap om hvilke oppgaver styreren bruker mest tid på og i størst grad delegerer bort.

Hovedfunn fra undersøkelsen

Styrerne som besvarte spørreundersøkelsen var jevnt fordelt mellom kommunale og private barnehager. 39 prosent av de private tilhører kjeder med flere enn tre barnehager. 10 prosent av styrerne oppgir at de har ansvar for mer enn én barnehage, og 26 prosent oppgir at de har assisterende styrer/fagleder i sin barnehage.

For lite tid og for mye administrasjon

På spørsmål om styrerne opplever at de har «tilstrekkelig med tid til oppgaver som bidrar til å gjøre barnehagen til et godt sted å være for barn og ansatte», svarer 24 prosent at de har dette, mens 55 prosent gir uttrykk for at de mangler tid til slike oppgaver.

Dette kan ses i sammenheng med hva styrerne bruker tiden på. Styrerne svarer at de den siste uken brukte 34 prosent av tiden på administrasjon, 25 prosent på personalledelse, 18 prosent på pedagogisk ledelse og 15 prosent som vikar på avdeling. Mengden tid brukt på administrasjon og personalledelse øker med barnehagens størrelse, mens det å bidra som vikar på avdeling avtar. Tid brukt til pedagogisk ledelse er lik, uavhengig av barnehagens størrelse.

Nær 90 prosent av styrerne svarer at de gjerne skulle brukt mer tid på pedagogisk ledelse, mens 24 prosent svarer det samme om de administrative oppgavene. Når det gjelder de administrative oppgavene, oppgir om lag halvparten av styrerne at de syns det er tydelig hvordan slike oppgaver «passer inn i barnehageeiers og/eller nasjonale myndigheters mål og prioriteringer».

Figur 3.2. Fordeling mellom oppgavetyper og opplevelsen av meningsfullhet

Rambøll_fig_3.2._FA_15.23.jpg

Blant de administrative oppgavene flest styrere bruker mest tid på, er HMS-arbeid, organisering av møter med barnehagens personale, økonomisk administrasjon og innkalling av vikarer. 20 prosent av styrerne opplyser også at de har fått nye administrative oppgaver i løpet av de to siste årene. Disse oppgavene er særlig knyttet til innføring av nye IT-systemer og økte rapporterings- og dokumentasjonskrav.

Delegering av oppgaver

Når det gjelder styrers delegering av arbeidsoppgaver, er det HMS-arbeidet som i størst grad overføres til andre ansatte i barnehagen. Oppgaver knyttet til personalledelse, delegeres i minst grad. Sett bort fra oppgaver som renhold, lekeplasskontroll og vedlikehold av bygg, er det også gjennomgående at oppgavene i størst grad delegeres til pedagogisk leder.

Når styrerne blir spurt om hvorfor de delegerer sine arbeidsoppgaver, er hovedbegrunnelsene at delegeringen «bidrar til utvikling hos den som får oppgaven» og at det «er mer praktisk at andre utfører oppgaven». Samtidig opplyser om lag en tredjedel av styrerne at de delegerer oppgaver innenfor pedagogisk ledelse og administrative oppgaver, fordi de «ikke har tid til å utføre oppgavene selv». I barnehagene med flere enn 75 barn er omfanget av delegering, grunnet mangel på tid, større enn i de øvrige barnehagene.

I barnehager der styrer har støtte i form av assisterende styrer/fagleder, delegerer for øvrig styrer oppgaver til pedagogisk leder i mindre grad enn i barnehager som ikke har assisterende styrer/fagleder.

Figur 5.16. Delegering av oppgaver til pedagogisk leder

Rambøll_fig_5.16_FA_15.23.jpg

Styrere i private barnehager begrunner sjeldnere enn styrere i kommunale barnehager at de delegerer oppgaver fordi de ikke har tid til å utføre dem selv. Samtidig oppgir styrerne i de private barnehagene at de i større grad delegerer oppgaver, enn styrerne i de kommunale barnehagene. Særlig gjelder dette oppfølging av ansatte med korttidsfravær, innkalling av vikarer og gjennomføring av formelle medarbeidersamtaler.

Figur 5.4. Delegering grunnet manglende tid

Rambøll_fig_5.4_FA_15.23.jpg

For styrere med ansvar for flere barnehager, er andelen som delegerer administrative oppgaver, fordi de ikke har tid til å utføre dem selv, 50 prosent høyere enn for styrere med ansvar for én barnehage. Også oppgaver innen pedagogisk ledelse delegeres i større grad av styrerne med ansvar for flere barnehager.

Kort om dybdeintervjuene

De 25 dybdeintervjuene ble utført i 15 barnehager, jevnt fordelt mellom kommunalt og privat eierskap, der fem av barnehagene har assisterende styrer, fem har styrer med ansvar for flere barnehager og fem er «median-barnehager» uten hverken assisterende styrer eller styrer med ansvar for flere barnehager.

Både styrere og pedagogiske ledere gir i intervjuene uttrykk for at arbeidsmengden er stor, og at den er økende. Assisterende styrer trekkes frem som en viktig faglig, praktisk og mellommenneskelig støtte, både av styrer og pedagogiske ledere. Styrerne med ansvar for flere barnehager opplever å være mindre tett på barnehagene de leder. I alle intervjuene trekkes flere støtteressurser og økt bemanning frem som nødvendig for å styrke barnehagens arbeid.

Hva oppleves å gjøre barnehagen god?

I rapporten vises det til fire variabler som forklarer opplevelsen av å ha «tilstrekkelig tid til oppgavene som bidrar til å gjøre barnehagen til et godt sted å være for barn og ansatte». Disse er a) ønsket om å bruke mer tid på pedagogisk ledelse, b) at delegering av oppgaver innen pedagogisk ledelse begrunnes i mangel på tid, c) hvor mye tid som faktisk brukes på pedagogisk ledelse og d) opplevelsen av at de administrative oppgavene passer inn i barnehageeiers og/eller nasjonale myndigheters mål og prioriteringer. Tre av fire variabler dreier seg med andre ord om styrers tid til pedagogisk ledelse, der det å bruke mer tid på slike oppgaver, og/eller oppleve at de administrative oppgavene faktisk passer med overordnede mål og prioriteringer for barnehagen, har en positiv innvirkning på opplevelsen av å ha tilstrekkelig tid til oppgavene som bidrar til å gjøre barnehagen god. Motsatt opplever de som i større grad delegerer den pedagogiske ledelsen fordi de mangler tid, og/eller ønsker mer tid til den pedagogiske ledelsen, at de har mindre tid til å gjøre barnehagen god for barn og ansatte.

Rambøll viser også hvordan ulike kjennetegn ved barnehagene henger sammen med andelen styrere som svarer at de har tilstrekkelig tid til oppgavene som bidrar til å gjøre barnehagen god for barn og ansatte. Når det gjelder barnehagens størrelse, er det i størst grad styrerne i de mellomstore barnehagene (46–75 barn) som svarer at de har tilstrekkelig tid. En større andel av styrerne i de private barnehagene opplever å ha nok tid sammenlignet med styrerne i de kommunale barnehagene. Sammenlignet med styrerne som ikke har ansvar for mer enn én barnehage opplever færre av styrerne som har ansvar for flere barnehager å ha tilstrekkelig tid til å gjøre barnehagen god.

Utdanningsforbundet mener

Utdanningsforbundet har lenge uttrykt at alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og de administrative oppgavene (Utdanningsforbundet, udatert).

Utdanningsforbundet arbeider derfor for en lovfestet styrernorm, som sikrer hver enkelt barnehage en styrer i full stilling uavhengig av barnehagens størrelse. I tillegg må lederressursen økes i større barnehager, enten knyttet opp mot antall årsverk eller antall barn i barnehagen (Utdanningsforbundet, 2020 og 2022).

Kilder

Rambøll (2023): Barnehagestyrers arbeidsoppgaver

Utdanningsforbundet (2020): Vi utdanner Norge

Utdanningsforbundet (2022): Utdanningsforbundets strategiske plan 2022–2023

Utdanningsforbundet (udatert nettsak): En styrer i hver barnehage

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.