Mandag 10. oktober lanserte regjeringen en revidert kompetansestrategi for barnehagesektoren som skal gjelde fram til 2025.

Strategien har som mål å bidra til at:

• minst 50 prosent av de ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere
• minst 25 prosent av de ansatte i barnehagen skal være barne- og ungdomsarbeidere
• andelen styrere og barnehagelærere med mastergrad i barnehagen øker
• alle ansatte i barnehagen får mulighet til kompetanseutvikling
• alle barnehager utvikler sin pedagogiske praksis gjennom barnehagebasert kompetanseutvikling

Utover tallfesting, er målene for strategien de samme som før.

Utdanningsforbundet har gitt innspill til strategien gjennom Nasjonalt forum for barnehagekvalitet og Utdanningsdirektoratet referansegruppe for arbeid med rammeplan og kompetanse. Vi mener dette er gode mål, og er positive til ambisjonene i den reviderte kompetansestrategien. Samtidig minner vi om at tilsvarende mål har blitt satt tidligere uten at de er nådd.

– Dette er en strategi spekket med gode ambisjoner! Det er bra, og spesielt er det gledelig at regjeringen gjentar sitt mål fra Hurdalsplattformen om 50 prosent barnehagelærere i barnehagene, og at dette tallfestes i strategien.

– Samtidig er det viktig å minne om at vi har hørt samme sang tidligere. Da den forrige strategien ble lansert i 2018 mente vi at strategien med sine gode mål kunne bli et viktig løft for barnehagene. Dessverre ble målene ikke nådd, og derfor venter vi med å juble til vi har sett hvor godt regjeringen klarer å følge opp sine ambisjoner, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Hege Valås.

Skuffende utvikling i nyere tid

Spesielt har det vært veksten i andelen barnehagelærere i barnehagene og muligheten for videreutdanning vært skuffende de siste årene.

– Andelen barnehagelærere har i løpet av fire år økt med under tre prosentpoeng. Det er svært lite.

– Dessuten har vi sett at barnehagelærere har en mye dårligere mulighet for å ta videreutdanning enn alle andre lærergrupper, her er det altfor dårlig tilrettelegging, minner Valås om.

Et ytterligere problem er at det ikke er godt nok tilrettelagt for at barnehagelærere med mastergrad skal forbli i barnehagene. Derfor er det viktige nå ikke hva som er ambisjonene, men hvordan de følges opp, mener Utdanningsforbundets nestleder.

– Skal disse målene bli noe annet enn fine ord på et papir må det følge forpliktelser med.

– Pedagognormen i barnehageloven må økes og lærere i barnehagen må få samme tilrettelegging, både økonomisk og praktisk, for å delta i videreutdanning som andre lærere. Vi er glade for at regjeringen oppretter flere videreutdanningsplasser for barnehagelærere, men tilretteleggingen er fremdeles altfor dårlig. Videre må det opprettes egne stillinger for barnehagelærere med mastergrad, og videreutdanning må kompenseres med høyere lønn sier Valås.

Videreføring av kjent strategi

Strategien er en videreføring av Kompetanse for fremtidens barnehage 2018–2022, men med oppdatert omtale av regional ordning for kompetanseutvikling i barnehagen og nye tiltak som kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.

Tiltaket om regional ordning for kompetanseutvikling er fortsatt under utvikling og det er ulikt hvordan dette fungerer rundt omkring i landet. Det er flere gode eksempler der dette fungerer fint, men noen av tilbakemeldingene vi får tyder på at barnehagelærere og tillitsvalgte i for liten grad involveres lokalt. Det er viktig at dette tiltaket videreutvikles i nær dialog med partene.

Vi kan heller ikke komme bort fra at dersom barnehagene skal lykkes med lokal kompetanseutvikling så må det tilrettelegges slik at det blir tid til dette arbeidet i barnehagene. Evaluering av implementering av rammeplanen for barnehager viser at mangel på tid er det største hinderet for barnehagens arbeid med å realisere rammeplanen.