Arbeidstidsavtalen gjelder for voksenopplæring etter integreringsloven

Utdanningsforbundet og KS har inngått en avtale om arbeidstid for lærere som underviser i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven. Med den nye avtalen har Utdanningsforbundet fått på plass en tydelig forankring i SFS 2213 for denne gruppen og en sentralt regulert årsramme.  

Avtalen er inngått etter at rettsaken mellom Utdanningsforbundet og KS, som dreide seg om arbeidstid for lærere som underviser i norsk og samfunnskunnskap, ble avlyst.

Avtalen sikrer at denne gruppen lærere, som underviser etter integreringsloven, er en del av SFS 2213, og har en egen sentralt fastsatt årsramme på lik linje med lærere som underviser etter opplæringsloven.

Under finner du nærmere informasjon om rettssaken, avtalen og hvorfor vi inngikk denne avtalen.  

Hva handlet rettssaken om?

Rettssaken som altså nå er avlyst gjaldt arbeidstid for lærere som underviser i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven.

Tema i denne rettssaken var:

  • Gjelder SFS 2213 for lærere som underviser etter integreringsloven? 
  • Gjelder SFS 2213, punkt 7.2 b) om tidsressurspott for lærere som underviser etter integreringsloven?
  • Gir SFS 2213 lærere som underviser i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven et krav på årsrammen 606/808[ETR2] ?[ETR3] 

Hva betyr forliket?

Utdanningsforbundet valgte å inngå en avtale med KS om arbeidstiden til de lærerne som underviser i norsk og samfunnskap etter integreringsloven. Dette betyr at Arbeidsretten nå ikke vil ta stilling til de ovennevnte spørsmål.

Utdanningsforbundet og KS har inngått følgende avtale:

  1. SFS 2213 gjelder for undervisning etter integreringsloven.
  2. Bestemmelsen om tidsressurspott i SFS 2213 punkt 7.2 b) gjelder også for opplæring i norsk og samfunnskunnskap som følger av integreringloven.
  3. Årsrammen for undervisning i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven er 664/885.
  4. Årsrammene for undervisning kan endres ved partsenighet, jf. SFS 2213 pkt. 5.2.
  5. Dersom en arbeidsgiver, som i dag praktiserer en lavere årsramme enn 664/885, vil øke denne som følge av dette forliket, skal det være forutgående drøftinger.

Hvorfor inngikk vi dette forliket?

Gjennom å inngå dette forliket har Utdanningsforbundet sikret at lærere som underviser i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven er en del av SFS 2213, og har en egen sentralt fastsatt årsramme på lik linje med lærere som underviser etter opplæringsloven.

I arbeidet med arbeidsrettssaken ble det klart at Utdanningsforbundet ikke ville få medhold i påstanden om at årsrammen for lærere som underviser i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven var 606/808.

Utdanningsforbundets undersøkelser viste at mange av forbundets medlemmer som underviser i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven praktiserer årsrammen 606/808. Avtalen vil derfor kunne innebære en høyere undervisningsbyrde enn tidligere for disse. Utdanningsforbundet vet samtidig at dette bildet ikke er helt entydig, og at flere av våre medlemmer også praktiserer en høyere årsramme enn 606/808.

Alt i alt ble det viktigste for Utdanningsforbundet å sikre en tydelig forankring for denne lærergruppen i SFS 2213 og en sentralt regulert årsramme. Utdanningsforbundet anså det som en reell risiko at kommunene ville kunne innføre en høyere årsramme enn 606/808, når KS ville få medhold i at årsrammen for denne gruppen var uregulert.

Utdanningsforbundet er derfor fornøyde med å ha vunnet frem med vår primære påstand, slik at vi har fått på plass en tydelig forankring i SFS 2213 for denne gruppen og en sentralt regulert årsramme.  

Se protokollen