På Vestre Toten, en kommune i Innlandet med rundt 13.000 innbyggere, har det i mange år vært vanlig å bruke ressurspersoner når man skulle sette i gang nye skoleutviklingsprosjekter:

Et par, tre stykker fra hver skole ble sendt på kurs, kom tilbake og skulle skolere sine øvrige kolleger.

Eget opplegg

Når kommunen, med sine fem barneskoler og om lag 130 lærere, skulle begynne å jobbe med fagfornyelsen, valgte de å gå en ny vei.

– Tilbakemeldingen vi hadde fått var at det ikke alltid var så vellykket med slike ressurspersoner. Vi så rett og slett sett at det ikke fungerer når det skal bedrives skoleutvikling på en slik måte, utbyttet ble ofte begrenset for de andre. Det er vanskelig å motivere alle når bare noen få har fått faglig påfyll. Samtidig hadde ungdomskolene vært med i første runde av ungdomstrinnet i utvikling og hatt med alle lærere i arbeidet. Dette var positivt i forhold til hvordan dette ble implementert på den enkelte skole.

– Da vi startet å jobbe med overordnet del var det også slik vi begynte, men nå har vi droppet ut av det fagnettverket som fylket holder. I stedet kjører vi et felles opplegg med egne nettverk for hele kommunen hvor alle barneskolelærere er med. Det er en kollektiv kapasitetsbygging som vi liker, sier nestleder i Utdanningsforbundet Vestre Toten, Kjersti Fremstad.

Siden skoleåret 18/19 har regionen hatt dialogkonferanser hvor man har jobbet med overordnet del og begreper i den. Lærende møter ble også introdusert som en møteform. Kommunen er fortsatt med på dialogkonferansene.

– Vi ønsket at alle skulle få muligheten til å være med slik at alle kan få samme forståelsen, alle får lov til å være med på alt. Ansvaret for det faglige innholdet har Høgskolen i Innlandet Lillehammer i samarbeid med alle i grunnskolen i Vestre Toten, fra grunnskolesjef til den enkelte lærer. Alle er like viktige. Vi har jobbet med læreplanverket og ikke hadde fokus på enkelt fag, men blitt kjent med læreplanen som en helhet.

– Det er heller ingen forventning om at det er enkeltpersoner som skal «dra» fagfornyelsesarbeidet, her drar vi lasset sammen. Vi har funnet en form som passer for vår kommune, men det betyr ikke at dette er noe som vil passe for alle, understreker Fremstad.

Tid til refleksjon

Tilbakemeldingene fra medlemmene på fagfornyelsesarbeidet har hovedsakelig vært positive.

– Lærerne har forventninger når de kommer på slike nettverk, hvor de både får faglig påfyll og jobbet med ulike deler i fagfornyelsen. Samtidig er det noen som gjerne vil hatt mer erfaringsdeling. Det er alltid vanskelig å treffe alle, men i og med at det er kort vei mellom Høgskole og deltakerne i nettverket gjør det lettere å justere kursen.

– Det som likevel synes å ha vært positivt er at de har fått jobbet med fagfornyelsen uten å skulle gi noe skriftlig etterpå. Det har i stedet vært gode muligheter for å reflektere over faglige ting, og treffe oss der vi er i prosessen, påpeker lokallagsnestlederen.

ATV-ene sentrale

I tillegg til at alle lærerne i kommunen får være med i hele fagfornyelsesarbeidet har også de plasstillitsvalgte (ATV-ene) blitt dratt tettere inn i arbeidet med de nye lærerplanene som skal tas i bruk i august.

– ATV-ene har hatt en kraftig hånd på rattet.

– De har fått være med i plangruppene på skolene, og har fått langt bedre oversikt. Samtidig kan de her gi tilbakemelding på hvordan nettverkene fungerer slik at vi kan endre kurs og innfallsvinkler.

De plasstillitsvalgte møter også sammen med skolelederne i Vestre Toten når kommunen avholder skoleutviklingsmøter, slik at de også her kan få en større mulighet til å påvirke retningene og prioriteringene både hva gjelder fagfornyelsesjobben og andre forhold.

– Vi ser at det å gjøre noe sammen, og ha samme mål, er med å styrke arbeidet med fagfornyelsen, understreker Fremstad.

Avsatte mye tid

Fremstad forteller også at de har vært flinke til å avsette tid til arbeidet med fagfornyelsen på Vestre Toten, og har ryddet bort en god del annet utviklingsarbeid ved skolene. Samtidig har de sett at det de har gjort av utviklingsarbeid tidligere kan passe inn i fagfornyelsen.

– I hele dette skoleåret har fagfornyelsen vært i sentrum. Når den innføres i august i år, så skal vi være godt rustet, men husk at det ikke er krise om du ikke er helt på topp 1. august 2020. Det er fortsatt tid å bli kjent med fornyelsene og fagene. Målet er at skolene skal bli den beste utgaven av seg selv i august, men det er mye tid etterpå til å utvikle og forbedre.

–  Det tar mellom fem og sju år før noe er implementert i en organisasjon. minner Fremstad om.