Normalitetsbegrepet; Vanlige barn finnes de?

Barn med motstand eller angst, stille og viltre barn, barn med ulikt temperament og personlighet går i barnehagen eller på skolen? Er det nok plass til alle sammen? Eller leter man i dag i for stor grad etter diagnoser og avvik fra det normale om alt ikke går helt av seg selv?

Hva er vanlig og normalt i en gruppe med barn og unge?

I denne podcasten snakker dosent Kirsten Flaten og professor Stein Erik Ulvund blant annet om hva som skjer hvis «det normale» blir en smal sti. Og finnes en vanlig barndom? Samtalen handler også om temperament og det å sørge for et godt miljø. Hvordan skal en lærer i barnehage eller skole få til et godt samspill med 20-30 barn med ulikt temperament og personlighet?

Lytt til podcasten, ca 23 minutter, og diskuter!

Episode 8: Vanlige barn, finnes de?

Til diskusjon

  1. Hva tenker dere om tittelen på podcasten: Vanlige barn, finnes de?
  2. Har normalitetsbegrepet endret seg over tid?
  3. Hvilke utfordringer kan oppstå i spennet mellom det å «vente og se» eller å sette inn en tidlig innsats når det gjelder barn og unges utvikling og modenhet?
  4. Hvilke profesjonsetiske dilemma kan oppstå knyttet til denne tematikken?
  5. Har vi som barnehage/skole god nok «plass» til ulike barn/elever?
  6. Hva kan vi eventuelt gjøre annerledes?