Verdien av fellesskapet

I rekken av samtaler med førstekandidater til Stortinget har turen kommet til Rødt og førstekandidat for Hedmark Svein Birger Ørsnes. Han mener vi må sørge for en skole som skaper unge medborgere som ser verdien av fellesskapet.

Utdanningsforbundet Innlandet har invitert til samtaler med politikere fra ti partier som stiller lister ved høstens stortingsvalg. Vi har lurt på hva de tenker om Utdanningsforbundets satsningsområder «Utdanning har aldri vært viktigere, fremtiden starter nå», samt å gi lærere tid til elevene.

Svein Ørsnes presiserer at Rødt er en soleklar forkjemper for fellesskolen.

- For Rødt så er det viktig at vi klarer å holde på fellesskolen og da må også fellesskolen levere på kvalitet. Vi opplever at skolen blir presset økonomisk og ser at ressurser til skolen står i fare i mange kommuner. Dette er med på å utfordre fellesskolen, som ikke bare skal være en skole som ungene har felles, men hvor alle møtes på like fot. Vi er ikke for en skole som deler opp etter evner og ressurser, men sørger for god, tilrettelagt undervisning til alle i et felleskap, sier Ørsnes. 

Han mener at samfunnet også trenger fellesskolen. 

Skolen må bli et sted som bygger på felles verdier og elevene som går ut av grunnskolen må se at fellesskapet betyr noe, ikke først og fremst egne interesser.Svein Ørsnes

- Det er viktig at skolen greier å speile alle sider av samfunnet. Skolen må bli et sted som bygger på felles verdier og elevene som går ut av grunnskolen må se at fellesskapet betyr noe, ikke først og fremst egne interesser. Vi ser jo at mange er opptatt av seg og sitt i større grad enn tidligere. Vi må bruke det fellesskapet som er i et klasserom til å skape unge medborgere som ser verdien av fellesskap, slik sikrer vi et godt samfunn, sier han. 

Svein Ørsnes vil imidlertid ikke være med på at skolen alene skal sørge for å utjevne forskjeller. 

- Jeg tror ikke at skolen evner å utjevne forskjeller slik situasjonen er nå. Skolen er en viktig faktor, men kan ikke ta dette ansvaret alene. Vi ser jo på mange andre områder av samfunnet at forskjellene kommer til syne og på enkelte områder så dyrkes også disse forskjellene. Da er det ikke mulig for skolen å reparere alt dette, sier han. 

Rødt stemte for privatskole i Innlandet 

Før sommeren stemte Rødt for private skoler i Lom og i Solør. Dette ble gjort selv om Rødt har en klar politikk på en offentlig skole. Ørsnes ble spurt om bakgrunnen for dette valget. 

Det er unger som går på videregående skole som får 1.5 timer buss hver vei. Det er også et angrep på fellesskolen.Svein Ørsnes

- Vi havnet der fordi vi i skolestruktursaken i Innlandet opplevde at fylkespolitikere i posisjon i Innlandet prøver å skvise distriktene. Som politikere inviterte vi kommuner og lokalsamfunn til å komme med ideer om hvordan vi kunne utvikle skolen i hele Innlandet. I stedet for å lytte, så sa flertallet at de heller ville legge ned skoletilbudet i distriktene våre. For oss er det helt feil. Når man i Lom klarer å reise 70 millioner kroner for å finansiere et tilbud til elevere i dette området, så må vi være på lag med elevene. Det er unger som går på videregående skole som får 1.5 timer buss hver vei. Det er også et angrep på fellesskolen. De som har god råd kan betale hybel til sine barn, mens de som har dårlig råd må ta alle disse timene i buss. For Rødt er elevene viktigst, og da ble dette et unntak som var riktig for oss å ta, sier Svein Ørsnes. 

For mer øremerkede midler 

For å sikre at midler til skole og barnehage, mener Ørsnes at det må settes krav til at pengene brukes til formålet før de blir utbetalt. 

Når vi ser at kommuneøkonomien gjør at kommunene prioriterer bort ungene våre, så må vi gjøre noe.Svein Ørsnes

- Vi har presentert langtidsplanen vår for velferd og vi vil styrke kommunenes økonomi på en slik måte at vi får flere folk i oppvekst og helse. Det kan bli nødvendig for Stortinget å si at pengene til bemanning i barnehage utløses kun dersom de brukes til det. Når vi ser at kommuneøkonomien gjør at kommunene prioriterer bort ungene våre, så må vi gjøre noe. Det vi opplever er at høyresidens mobilisering vil forringe velferdsstaten. Manglende ressurser til barnehage og skole vil ikke gi oss det samfunnet vi ønsker oss. Vi vil jobbe for å sikre at kommunene kan klare å prioritere skole og oppvekst igjen, sier han. 

Hva gir tid til elevene? 

Svein Ørsnes mener at mer tid til barn og elever kan løses på to måter. 

- Det ene er at lærere skal få bruke mer tid i klasserommet til elevenes ve og vel, og ikke like mye tid på rapporter og beskrivelser av elevers utvikling fra halvår til halvår. Det andre er at vi har fått veldig mange elever per klasse. Vi må ha en klassestørrelse som gjør at lærer får tid til hver elev på en bedre måte. Det er avgjørende at klassestørrelsen reduseres for å få tid nok til alle elevene, mener han. 

Rødt ønsker også å redusere bruken av prøver og kartlegginger av barn.  

- Rødt er ikke for bruken av prøver og tester av barn. Vi stoler på at læreren ser elevene sine og greier å legge til rette for undervisningen sin, uten bruk av tester. Vi har i inneværende stortingsperiode hatt lederen av utdanningskomiteen. Det er et område som er viktig for Rødt, og vi vil følge opp dette i neste periode også slik at det blir færre unødvendige kartlegginger som tar tiden fra læreren, sier han 

Les også:

Portrettbilde av Kari-Anne Jønnes og Anna Molberg. Hentet fra stortinget.no

Vi må «back to basics»

Kari-Anne Jønnes og Anna Molberg fra Høyre vil at læreren igjen skal bli sjefen i klasserommet. Balansen mellom elevenes rettigheter og rettigheten til lærerne må bli bedre, mener de.

26.08.2025

Bilde (selfie) av Jytte Sonne og Line Mette Teigland

Rom for kreativitet og lek er viktig

Jytte Sonne og Line Mette Teigland er førstekandidater for Krf til stortingsvalget i september. I samtale med Utdanningsforbundet Innlandet trekker de frem et samfunn i endring og utfordringene dette skaper i skole og barnehage.

25.08.2025

Bilde av fire studenter som en ser i profil, mens de jobber på pc/leser i bok

Lærerutdanningene må sikres finansiering

Gjennom flere år har finansieringen i Høgere utdanning blitt dårligere. Dårlig økonomi ved lærerutdanningene våre går på bekostning av utdanning til studentene som skal bemanne norsk skole i fremtiden.

26.08.2025