Christina Niemi Mølstad er hovedtillitsvalgt ved Universitetet i Innlandet og fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Innlandet. Hun er bekymret for utviklingen.

- Det er mindre penger og mindre øremerkede midler til lærerutdanningen fra barnehage til og med videregående opplæring. Det er også mindre tid til forskning og utviklingsarbeid for de faglige ansatte. Kravene er imidlertid de samme som tidligere, om ikke høyere enn tidligere, sier hun.

Hun er bekymret for at studentene vil komme tapende ut av dette, og sammen med arbeidsplasstilllitsvalgt Åse Wedø Tronvoll, har hun skrevet et innlegg til regionens aviser.

Det snakkes om viktigheten av god lærerutdanning, men jeg hører ikke så mye om hva politikerne vil gjøre for å sørge for at lærerutdanningene har de ressursene som trengs.Christina Niemi Mølstad

- Det er snart Stortingsvalg og mange partier snakker om barnehage, skole og landets lærere. Vi hører at utdanning er viktig og at barn og unge er viktige. Det snakkes om viktigheten av god lærerutdanning, men jeg hører ikke så mye om hva politikerne vil gjøre for å sørge for at lærerutdanningene har de ressursene som trengs. Vi oppfordrer alle politikere til å se nøye på finansieringen av lærerutdanningene, sier Christina.

Konsekvensene av manglende finansiering vil være mindre oppfølging av studentene, mindre veiledning og flere innleveringer i grupper for at timene i emnene skal strekke til. Studentene vil få mindre oppfølging.

- Det vil bli mindre individuell oppfølging av den enkelte student og det vil kunne gå på bekostning av studentenes profesjonsutviklig. Vi som jobber i lærerutdanningen ønsker å utdanne trygge, kompetente lærere som er i stand til å møte kravene som finnes i barnehage og skole. Lærerutdanningene må skres nødvendige midler, sier Christina.

Faglige ansatte i lærerutdanningene skal ha tid til forsknings- og utviklingsarbeid (FoU-arbeid) som en del av sin stilling. Christina er bekymret for at Fou-arbeidet blir en ren salderingspost.

- Vi vet at lærere i lærerutdanningen tar av forskningstiden sin for å prioritere undervisning, veiledning og vurdering. På denne måten har ikke studentene umiddelbart merket konsekvensene av en underfinansiert utdanning. På lang sikt vil studentene komme tapende ut av dette, fordi de faglige ansatte ikke har hatt mulighet til å fordype seg i relevante problemstillinger, utvikle sin egen undervisning eller bidratt til profesjonsbasert forskning. På sikt vil derfor også utdanningen rammes og bli mindre forskningsbasert, sier hun.

I tillegg er det viktig å fokusere på å beholde gode lærerutdannere i jobben. Det snakkes om å løpe fortere.

Dette gjør at de som jobber med lærerutdanning opplever at de må løpe fortere, gjøre mer, siden de ikke ønsker å kutte til tilbudet til studentene.Christina Niemi Mølstad

- Det reduseres timer til undervisning og det økes krav til forskning. Dette gjør at de som jobber med lærerutdanning opplever at de må løpe fortere, gjøre mer, siden de ikke ønsker å kutte til tilbudet til studentene. Dermed er det fare for at vi sliter ut våre gode læretudannere, de vil finne andre jobber og lærerutdanningene bygges ned.

Hun mener at alle som snakker om en bedre skole, må sette seg inn i hvilken situasjon universitets- og høgskolesektoren er i.

- Vi har en klar oppfordring til alle som er opptatt av gode barnehager og skoler: Kuttene i lærerutdanningen må stoppes. Finansieringen må sørge for at lærerutdanningene klarer å møte de krav og forventinger som stilles til oss. Studentene som tar utdanningen fortjener det, de ansatte i lærerutdanningene for tjener det og barn og elever i barnehage og skole fortjener det, sier hun.

Hele leserinnlegget kan leses her