Tillitsvalgt Bente Hårstad ved Otta videregående skole synes det er tøft å møte kollegaer som kommer fra samtale med leder og fått beskjed om at det er fare for at de kan bli meldt overtallige.

Det er dyktige og motiverte unge lærere som har tatt sjansen på å flytte tilbake til området etter endt utdanning. Noen av dem har nettopp kjøpt seg hus. Og nå vet de ikke hvor lenge de har jobb. Det er bare trist og vondt.Bente Hårstad

- Denne stadige kampen er slitsom. Det er liten forutsigbarhet og faren for å miste jobben har vært overhengende i mange år. Det er dyktige og motiverte unge lærere som har tatt sjansen på å flytte tilbake til området etter endt utdanning. Noen av dem har nettopp kjøpt seg hus. Og nå vet de ikke hvor lenge de har jobb. Det er bare trist og vondt, sier hun.

Hun er bekymret for at skolestrukturdebatten nettopp blir en kamp mellom skoler og skolesteder og en kamp mellom by og land.

- Mange har fått en opplevelse av at Otta er «den store stygge ulven». Det er Otta som «karrer til seg alt» og at alt skal legges hit. Som Otta-lærer er det lett å føle seg litt annenrangs. Mange snakker varmt om andre skoler og skolesteder, men vi på Otta er også dyktige, har bred kompetanse og en motivasjon for at elevene våre skal lære og har det bra. Vi har også det som skal til for å få elevene igjennom. Dette er jo egentlig en kamp om penger, men så blir det litt en kamp mellom skoler i stedet for. Det er en utfordring det også og det gjør noe med oss alle. Vi burde jo aller helst samarbeide godt på tvers for alle elever, sier hun.

Sikre kvalitativt og bredt tilbud til elevene

Hun er opptatt av at Otta videregående er med på å sikre et kvalitativt og bredt tilbud i Nord-dalen.

- Otta videregående er litt demningen som sikrer Nord-dalen. Uten oss, blir det ingenting igjen i området oppover dalen. Jeg synes det er litt vanskelig å snakke om også, og vi som er tillitsvalgte sitter mellom barken og veden. Det er et politisk press og sterke stemmer for å redde nærskolen i flere områder fra politikere og andre, og da blir det vanskelig å snakke om fellesskap og muligheter på den andre siden. Det er naturlig, sier hun.

Hun mener at når antallet barn og ungdom går ned, så har primærkommunene og andre måtte samarbeide mer enn før.

Det er viktig at vi klarer å opprettholde bredden i tilbudene fremover. Om jeg får barnebarn så ønsker jeg at de skal få et godt tilbud på videregående og at de har en del å velge mellom.Bente Hårstad

- Idrettslag sliter med å fylle opp lag i håndball eller fotball i alle årsklasser, og ungdommene deltar nå på sammenslåtte lag på tvers av kommunegrensene. Det er felles konfirmasjonsleire på tvers av flere av kommunene og det har blitt et mye større fellesskap enn det var tidligere. Det må vi også kunne se på som en fordel. Det er viktig at vi klarer å opprettholde bredden i tilbudene fremover. Om jeg får barnebarn så ønsker jeg at de skal få et godt tilbud på videregående og at de har en del å velge mellom. Skulle ønske at vi kunne snakke litt mer om hvordan vi kan samarbeide for å få dette til, sier hun.

Må prioritere flere yrkesfag

Hun er veldig bekymret for yrkesfag og for at elevene i nord-dalen skal bli avspist med et snevrere tilbud enn det for eksempel er på Vinstra og Valdres.

- I de siste 10-15 årene har vi i Nord-Gudbrandsdalen mistet 8 yrkesfaglige studietilbud. Vi har blant annet mistet frisør, naturbruk, design og håndverk og IKT. Dette samtidig som ungdommene blir oppfordret til å ta yrkesfag. I det nye forslaget står ytterligere yrkesfagstilbud i fare for å legges ned. Vi kan miste restaurant og matfag, salg, service og reiseliv og bygg- og anleggsteknikk som i dag er på Lom. Da vil elevene i nord-dalen stå igjen med to yrkesfaglige tilbud. Det er vesentlig mindre enn det vi finner på andre sammenlignbare skoler i Østerdalen eller Valdres. Jeg mener vi må snakke om det. Hvorfor skal elever i denne regionen avspises med et snevrere tilbud, eller måtte flytte, sier hun.

Hun forstår at det ikke er nok elever til å fylle klassene i studiespesialisering ved alle avdelingene på Nord-Gudbrandsdalen, og at det er en reell elevtallsnedgang, både i Nord-dalen og i Innlandet. Derfor mener hun at det må tas en strukturdebatt som ender med riktige beslutninger for alle ungdommer, både i Nord-dalen og i Innlandet for øvrig.

Uklare innsparingsmuligheter

- Diskusjonen om penger og hva man kan spare på de ulike grepene er uklare. Bygg og eiendom har man helt sett bort fra på dette stadiet i prosessen. I tillegg så vil jo nødvendigvis et fullverdig tilbud for elever i distriktene koste mer enn det gjør i byene. Hvis vi skal flyttes til Vinstra, som alternativ fire åpner for, må det bygges der. De har antagelig ikke plass til oss. Hva vil det koste? Og hvilken kostnad betaler ungdommene våre for de valgene som tas?

Hun mener at det er svært viktig at elevene sikres en god bredde, selv om det betyr mindre klasser.

Det må brukes penger på tilbud som vi vet samfunnet kommer til å trenge. Vi må kunne ta oss råd til å stå i klasser med færre elever.Bente Hårstad

- Det må være flere valgbare programfag for våre elever på studiespes og elevene må ha flere yrkesfaglige utdanningsprogram å velge mellom. Innlandet fylkeskommune burde bestemme seg for yrkesfag en skal satse på og som næringslivet roper etter og tilby dette, nesten uavhengig av hvor mange som søker et år. Vi hadde utfordringer med TIP her oppe og det var nedleggingstruet, men så har vi den senere tiden hatt tre klasser. Dette går i bølger og svingninger. Det må brukes penger på tilbud som vi vet samfunnet kommer til å trenge. Vi må kunne ta oss råd til å stå i klasser med færre elever, sier hun.

Det ser ikke ut til at det blir igangsatt tilbud på Dombås fra i høst. De har ikke nok søkere på noen trinn til å opprettholde tilbudet med de kriteriene som foreligger i fylkeskommunen

- Dombås har ikke nok søkere til oppstart. Det er trist, men en realitet. Det er 9 årsverk der som skal ivaretas. Det er veldig krevende for de det gjelder. Dombås er en avdeling ved Nord-Gudbrandsdal sammen med Lom og Otta så akkurat hvem som blir overtallig er jo ikke fullstendig kartlagt enda. Denne usikkerheten er også utfordrende, sier hun.     

Elevene som nå har gått på Dombås søker seg antagelig til Otta.

- En eventuell nedlegging av Dombås vil sannsynligvis føre til at oppfyllingen på Otta blir større i enkelte fag. Noen flere elever må reise lengre eller bo på hybel. Vi har heldigvis miljøarbeidere som følger opp hybelboerne våre. Vi har også en veldig fin skole med egen klimalab, og mange aktivitetsområder ved skolen som håndballbane, fotballbaner, idrettshall, skøytebaner og svømmehall for å nevne noe. Vi har en veldig fin skole som jeg håper mange elever i årene fremover også skal få gå på, sier hun.